Etter to P3-listinger og finaleplass i Musikkprisen 2019, er Leander nå ute med sin andre EP, «Dypet» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Der debut-EPen «FILM» ga lytterne blandet drops i form av singler som «Stolt Av Deg» og «Hjertebank», gir «Dypet» mer innsnevret tematikk og tar deg med på en reise inn i frykt, håpløshet og forhold som går i grus. Leander er ikke redd for å være ærlig om hva han føler når dypet kaller. Snarere tvert imot. Vi i NPS-redaksjonen liker det vi hører. Ærlige og bra tekster pakket inn i et catchy og kult lydbilde.
– Mesteparten av «Dypet» ble til mens jeg opplevde perioder med masse turbulens og følelsen av å synke sier Leander, og legger til at han er en håpløs romantiker som veldig ofte blir investert i forhold som han ikke er så flink å være i.
– Når ting da går dårlig og man merker det nærmer seg slutten, da er det vanskelig å ikke la sinnet sitt bli påvirket. Det er så klart tungt å ha det kjipt, men jeg har lært meg å se på det som en styrke, spesielt når det kommer til musikken min. Jeg lager aldri så bra og ekte musikk som når jeg har det vondt, fortsetter han.
Fjoråret bød på flere positive bekreftelser for bergenseren. Etter å ha meldt seg på den nasjonale musikkonkurransen «Musikkprisen» hvor stemmer fra publikum og jury teller, ble Leander dratt frem av jury som favoritt og kom direkte til finalen via juryens stemmer. Juryen besto blant annet av Silje Halstensen (Bendik), Terje Erstad (Momentium) og Asbjørn Slettemark. Låten han stilte med i konkurransen, «Tynne Tråder», ble senere gitt ut på Leanders eget label, Laurux Music Group.
Siden da har han ferdigstilt «Dypet», produsert for andre artister og utvidet label-rosteren sin med nylig signet artist, Ongelovende. Forrige høst slapp han sin Musikkpris-fremførte låt «Tynne Tråder» og «Beveger Seg Sånn», som er to av sporene på det fem spors lange «Dypet». P3 listet begge låtene på sine spillelister. 730.no plasserte «Tynne Tråder» på sin «Topp norske låter som kom i dag» spalte og skrev, “Bergenseren synger, skriver og produserer selv. Flinkis alarm».
Vi tok en prat med Leander om blant annet den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med EPen, «Dypet». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den fra start til utgivelse?
Hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde jeg begynt på låten «10 Minutter» før jeg ga ut den første EPen min, «Film». Der og da følte jeg ikke at den var klar så jeg holdt den igjen. Noen måneder senere begynte jeg å skrive en låt, som egentlig bare var en akustisk låt på det punktet, men som utviklet seg til å bli «Tynne Tråder». Begge låtene ble skrevet rundt litt trøblete tider som jeg opplevde i et forhold, som skapte den røde tråden mellom låtene. Etter å ha gitt ut «Ego» og «Astral» tidligere på året (2019) tenkte jeg at nå var det nok materiale til en EP. Men ettersom tiden gikk og jeg begynte å produsere mer i soundet til «10 Minutter» og «Tynne Tråder», innså jeg at det var her EPen lå – i det litt nedtrykkede og triste soundet.
Jeg hadde under hele denne prosessen en instrumental jeg hele tiden hentet opp igjen fordi jeg følte det var en nerve der. Jeg hadde et refreng på låten, men jeg hatet det. Jeg klarte ikke å bli fornøyd, så jeg fortsatte å legge det fra meg. Flere måneder senere fikk jeg en ny mikrofon i posten og tenkte jeg skulle teste den ut på en beat. Jeg tok opp denne som jeg ikke klarte å legge refreng på, spilte inn noe tilfeldige vokalmelodier og så plutselig satt det. Det røffe taket endte opp med å bli refrenget til «Rane En Bank». «Beveger Seg Sånn» ble til da jeg valgte å prøve å lette litt på stemningen fra de andre låtene. Jeg ville lage noe lekent og mindre seriøst. Noe som kunne bryte med resten, men samtidig føles ut som det hørte hjemme med resten.
Jeg har produsert og skrevet alle låtene selv, og når jeg gjør det med et prosjekt i tankene, så er det viktig å skape synergi. Da jeg innså at det lå et prosjekt der, var det viktig for meg å føle at låtene passet «fargemessig». Med det mener jeg at hver låt gir fra seg en farge, og jeg ville at alle låtene skulle ha noen lunde samme farge. For meg har for eksempel Dypet (intro), «Tynne Tråder» og «Rane En Bank» en veldig undervannsaktig grønnfarge. «10 Minutter» er litt mer oransje i seg, og «Beveger Seg Sånn» har en blanding av oransje og grønn. På denne måten følte jeg ekstra et samspill mellom disse.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
EPen handler mye om min usikkerhet og hvor tungt det føles når man vet at noe man har med en annen person rakner. Det handler om selvgransking. Det er rett og slett en EP skapt fra min mest emosjonelle side som kommer frem når jeg føler meg utrygg.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av EPen?
Periodene jeg skrev flere av låtene i, var perioder hvor jeg følte at jeg druknet. Jeg følte jeg sank. Så da ble det litt ubevisst men senere bevisst, et slags undervanns-sound. Mye svevende pads, klang og et veldig «vått» lydbilde føler jeg. Låtene kler veldig godt navnet, «Dypet».
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
Jeg har et godt forhold til alle låtene nå. Men for å plukke ut én, så kan jeg velge «Tynne Tråder». Tynne Tråder var første gang jeg virkelig dro til på ordentlig pop-vis. Det var også min første P3-listing med en låt jeg hadde gitt ut på mitt eget label. Det var også en låt hvor jeg virkelig følte at låtskriver-evnen min fikk skinne.
Hva er det spesielle i Leander sitt musikalske univers?
Det som gjør Leander til Leander er at jeg står med en fot i pop og annen i urban-soundet. Jeg tar elementer fra begge sjangrene og skaper en slags fusion der. Hvor unikt det er vet jeg ikke, men det er hvert fall det jeg gjør. Jeg blander rap med synging, fine akustiske arrangementet med harde hiphop trommer. Jeg elsker store catchy refreng og jeg elsker å ha fete basslinjer.
Hvem er Leander og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en 26 år gammel kar fra Bergen da. Jeg bruker mesteparten av tiden min på musikk egentlig. Er interessert i psykologi da eller adferd, så bruker litt tid på å lese om det. Ellers bruker jeg tid på min kjære og mine venner, og så klart gymmen.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Har ingen musikalsk trening eller noe øving på instrument. Jeg begynte bare så smått å skrive raptekster over kjente instrumentaler og beats jeg fant på YouTube. Spilte så inn i et program som Cool Edit Pro. Kunne absolutt ingenting, men lærte noe nytt hver eneste dag. Det var en fantastisk tid når jeg tenker tilbake på det.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
En opptreden jeg gjorde med Sonny Alven på Stavernfestivalen var ganske spesiell. Jeg sang en cover av Karpe sin Gunerius på en beat Sonny laget til sitt sett. Det var rundt sånn 14-15 tiden på dagen, det var knall sol og det var helt fullt i crowden. Selv om jeg bare spilte en låt så var stemningen magisk og publikum var helt med. Et veldig godt minne. Dette var også før jeg begynte å lage musikk på norsk igjen, så jeg liker å tro at dette hjalp å dytte meg inn i den retningen.
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Jeg tar inspirasjon av alt jeg synes låter fett egentlig. Ingen konkrete ting eller personer.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Hørte masse på Amanda Delara sin norske EP. Det var noen låter der som virkelig traff meg. Utrolig bra produsert og skrevet.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg spilte en konsert i Bergen i 2018 mener jeg, hvor kabelen til mikrofonen røk av midtveis i låten, men jeg la ikke merke til det, for i det settet hadde jeg en del playback pluss dårlig lytting. Jeg så plutselig at mikrofonen hang ut, plugget den kjapt inn igjen og fortsatte som ingenting. Jeg gjorde en greie ut av det etter låten var ferdig og fikk en del laughs fra publikum. Så da lærte jeg til en annen gang at jeg burde skru ned playbacken – det var bare morsomt egentlig.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Umulig spørsmål egentlig. Er så mange jeg ville jobbet med. Norge kryr av talent.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Vanskelig spørsmål. Er vel kanskje ikke stedet, men stemningen i publikum som avgjør. Jeg drømmer så klart om å spille på de største scenene på diverse festivaler. Som da for eksempel Stavernfestivalen. Jeg gjorde en appearance på Verftet en gang og tok én låt på hovedscenen der. Utrolig magisk å spille på en stor scene på hjemmebane.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Kan si at «The Office» er en guilty pleasure. Er en stor «The Office» nerd, og kan sikkert svare på alt av spørsmål når det kommer til den serien. Har sett det alt for mange ganger. Det er ikke forsvarlig en gang.
Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 2-3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, jazz, EDM, punk, country/americana eller klassisk/opera?
Madden – Alive
John Olav Nilsen – Hull i himmelen
Hellbillies – Den Finast Eg veit
Hvilke planer har du videre i 2020?
Jobbe masse, gi ut mer musikk og spille mer. Kanskje det kommer noen kule announcements snart, men det holder jeg hemmelig foreløpig. Jeg begynner å få en stor musikalsk katalog etter hvert og håper å få kunne vist den mer frem til publikum.
