Etter en lang korona-pause har nå Kristian Torgalsen kommet med sitt første album på norsk, «Dra Hjem» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet er tatt opp på Ocean Sounds Recordings på Giske sammen med en gjeng talentfulle norske musikere, og er produsert, mikset og mastret av Kristian selv.
Han har også skrevet alle tekstene og melodiene. Prosjektets undertone er å akseptere virkeligheten og seg selv så godt det lar seg gjøre, og at svaret på problemene våre ofte kan være enklere enn vi tror.
Dette er et flott og variert album med ektefølte og fine tekster med et stemningsfullt og varmt lydbilde. Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet og det er «Ikke noe å tenke på» som er en sjarmerende og jazzy liten godbit, den neste er, «Du er så vill» som er en leken og ærlig låt i et herlig og litt mer rockete lydbilde. Til sist vil vi nevne sistesporet, «Vær i verden» som er en nydelig låt med et melankolsk slør som treffer i et nært og pianodrevet lydbilde.
Kristian Torgalsen traff helt overraskende, og fra intet, norsk musikkliv i november 2017 med sitt debutalbum «Infinity On My Mind».
Debutalbumet ble produsert av Martin Horntveth, med bidrag fra et utvalg av Norges beste musikere, som bl.a. Amund Maarud, David Wallumrød, Nikolai Hængsle, Olaf Olsen, Christer Knutsen, Real Ones, Martin Windstad, Even Ormestad, Morten Qvenild, Erlend Mokkelbost, m.fl.
Tom Skjeklesæther, Klassekampen: «Infinity on my Mind er en debutplate på et nivå som norsk musikk sjelden eller aldri har sett maken til!»
Øyvind Rønning, Dagbladet: «…men det hadde ikke blitt så bra om ikke Torgalsen hadde hatt det gode låtmaterialet også, med gode og velfunderte tekster, og en stemme som kan smelte snø». (Dagbladets musikkredaksjon ga terningkast 5 og kåret albumet til det 9. beste totalt i 2017).
Erik Valebrokk, blogg: «Jeg har spilt Infinity On My Mind gang på gang og blir neppe lei med det første. I mine ører er dette en usedvanlig sterk – og perfekt – debutplate. Den er en fryd å høre, med lag på lag av vellyd».
Andrealbumet, «Get Real» fikk også fine anmeldelser med blant annet terningkast 5 i Dagsavisen hvor Geir Rakvaag uttaler: «Kristian Torgalsens andre album bekrefter det gode førsteinntrykket”. «Delikat myk-rock som smyger seg lett inn i ørene» og singelen «Life Goes On» fra albumet har passert 1 500 000 avspillinger på Spotify».
Vi tok en prat med Kristian om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt første album på norsk, «Dra Hjem». Kan du fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Det startet på nyttårsaften 20/21. Jeg hadde flere låter på engelsk liggende og bestemte meg for å skrive dem om til norsk. Etter det skjedde alt fortløpende. Jeg fikk støtte fra Kulturrådet og dro opp til Ocean Sound Recordings på Giske i Ålesund sammen med flere talentfulle norske musikere. Det ble en turbulent affære med en del uenighet, men vi kom i mål og jeg ble fornøyd med resultatet. Prosjektet har også vært en læringsprosess i og med at jeg bestemte meg for å gjøre alt selv på denne platen. Skrive og lage låtene, produsere, mix og mastering.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Jeg ønsker å være så tro mot ideen til sangen som mulig. Jeg ønsker at låtene skal ha et livepreg samtidig som alt er polert og gjennomført. Jeg fokuserer mest på helheten og jeg ønsker alltid å bruke klassiske instrumenter som gitar, piano, el-piano, elektrisk bass og kontrabass. Jeg føler at jeg behersker flere sjangere og jeg gjør det jeg kan for å lage et variert album med så lik sound som mulig. «Classic» er det jeg går etter.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Ny start». Jeg vet ikke helt hvorfor, men at låten fikk den jazzy-vibben så jeg ikke helt komme da jeg tilbake satt og skrev en liten vise for en god stund siden. Den liker jeg veldig godt selv. «Ikke noe å tenke på» er også en låt jeg ønsker å trekke frem. Den er morsom å spille live. Det er der jeg finner mine favoritter av det jeg har laget selv.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg er en ung mann med mange meninger. Jeg skriver alltid låter ut fra egne erfaringer og perspektiver. Hvis jeg ikke har noe på hjertet, lager jeg sjelden musikk så har ikke opplevd den klassiske skrivesperren. I hvert fall ikke ennå. Den får du hvis du krever noe som ikke finnes etter min mening.
Hva føler du selv er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg tror det er evnen til å lage forskjellige låter i forskjellige sjangere. Jeg er også veldig produktiv og kan nesten skrive en sang om dagen hvis jeg har tid. Det er vanskelig å trekke frem noe spesielt eller unikt siden det å lage musikk kommer veldig naturlig for meg. Jeg ønsker å representere den siden av musikken som respekterer håndverket og gjør det jeg kan for å komme på et nivå av kvalitet. Jeg lager ofte sanger med filosofisk preg. Så kanskje det er det unike i mitt univers.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?
Det er synd at det ikke er mer penger i musikk i disse dager, men det er likt for alle. Jeg ønsker å spille konserter med fullt band, men det blir ofte vanskelig siden det sjelden er nok penger i spillejobben. Musikk er det jeg har brukt mest tid på, men jeg jobber 100 % ved siden av. Da slipper jeg den frustrasjonen og musikk blir igjen gøy og et overskuddsfenomen. Man må stikke fingeren i jorden når man driver med dette. Tenåringer hører mest på masseprodusert pop-musikk, så jeg gjør det for min egen del. For mestring og fordi det er gøy. Kanskje man får mer oppmerksomhet på en naturlig måte etter hvert hvis man gjør det på den måten.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type, i så fall hvordan?
Jeg bryr meg kanskje litt for lite. Jeg er uredd, men burde brukt mer tid og blitt flinkere på å promotere meg selv. Jeg blir ikke nervøs. Det er kanskje min sterkeste side. Det tror jeg er fordi jeg kjenner meg selv godt og ønsker ikke å fremstå som noe mer eller noe annet enn den jeg er.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en ung mann med mange interesser. Sport, mat og vin. Jeg stod mye på skateboard og snowboard i min barndom. Jeg drev også mye med fotball og håndball. I disse dager har jeg blitt bitt av golfbasillen. Jeg liker fysiske og tekniske utfordringer som ikke krever for mye energi. Jeg er også matinteressert. I det italienske og franske kjøkken spesielt. Jeg er sosial og er kanskje litt for glad i en fest, men trives også godt i eget selskap.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
For meg startet alt med Eric Clapton. Jeg begynte å klimpre litt som 14-åring, men det var ikke før i starten av 20-årene det virkelig tok av for min del. Gjennom å lære seg alle låtene på «Unplugged» albumet åpnet dørene seg. Etter en snowboard-skade hvor jeg knuste hånden og gitaren ble revet vekk, skjønte jeg hvor mye musikken betydde. Siden jeg ikke kunne spille på grunn av håndskaden jeg hadde, begynte jeg å male. Da skjønte jeg at jeg kunne være kreativ med musikk. Når hånden hadde leget startet jeg å skrive låter og før jeg visste ord av det spilte jeg min egen sang på «Lindmo».
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg tror det må være å få spille sin egen sang på «Lindmo». Det føltes både stort, drøyt og koselig på en gang. Fint å oppleve. Å få spille i rådhuset for både kongefamilien og politikere da Oslo ble Europas miljøhovedstad var også stort.
Hva er det morsomste eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Må være og prate tull og tøys med en eplekjekk Bjarne Brøndbo i bar overkropp backstage på en festival i 2018.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det må bli Eric Clapton for min del. Det var han som fikk meg interessert i å lære og spille gitar. Den gleden jeg fikk kjenne på av å lære meg låtene på «Unplugged» albumet har jeg ikke kjent på siden. Derfor er han min nummer en. Hvis jeg skal trekke frem to til må det Bill Withers og James Taylor.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på?
Av norsk musikk blir det Bigbang og Thomas Dybdahl. Jeg hører mest på soul og musikk fra 70-tallet. The Beatles selvfølgelig. Det går også mye i hip hop. Tame Impala og MGMT må også nevnes. Edward sharpe and the magnetic zeros var et band jeg likte godt for en tid tilbake. Mye av det jeg hører på er band og artister jeg fant i starten av 20-årene. Dr. Dre «2001» har vært med meg hele veien.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Mac & cheese. Hehe. Da jeg var liten fant mamma og pappa meg i kjøleskapet mens jeg spiste gulost rett fra blokken. Det kommer vel derfra. En klassisk biff eller en god pasta bolognese vinner også alltid i lengden, men har ingen klar førsteplass. Er også veldig glad i fisk og skalldyr.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg så «The Wire» på nytt i fjor sommer. Hvis man ikke har sett den er den å anbefale.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Drømmen var å få spille med musikerne i Bigbang. Siden jeg allerede har fått muligheten til å gjøre det må det bli Sigrid. Hadde vært gøy å få lage en poplåt med en stor kvinnelig popstjerne.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Har tre nye plate-prosjekter på gang så planen er å jobbe videre med dem. Legge en plan for spillejobber i 2023. Jeg sitter for tiden i full jobb så det kreves mye planlegging for at alt skal gå opp. Har ikke kommet i gang med livedelen etter korona, så planen er hovedsakelig det.
