Kristian Grostad er en låtskriver og artist som lager ærlig popmusikk med røtter i akustisk singer/songwriter-tradisjon og sterk innflytelse fra indiepoprock-sjangeren.
Fredag 12. mars slapp han den nydelige og ektefølte låten «Blink of an Eye» som er hentet fra hans kommende debutalbum «Toxic Sea» som slippes 23 april.
Noe av det viktigste for Grostads musikalske uttrykk er evnen til å gjenskape de samme følelsene i studio som på scenen. Uttrykket er tett knyttet til liveformatet, som han har vært opptatt av å bevare.
«Det har vært viktig å for meg å for eksempel gjøre hele vokal- og gitaropptak i studio. Jeg kunne sikkert gjort hundre opptak og satt sammen til et helt perfekt, men for meg er det stor verdi i å formidle det ene øyeblikket», sier Kristian
I 2018 slapp han debut-EPen «On the Run», produsert av Even Ormestad. De to singlene «Slowly Drowning» og tittelsporet «On the Run» ble umiddelbart plukket opp av blant andre Spotify og inkludert i eksklusive spillelister i både Norge, Sverige, Danmark, og Island. Etter en lengre slippturné på klubbscener og festivaler i Norge, inkludert to konserter på Trondheim Calling og på Sørveiv i oktober i fjor.
Vi tok en prat med Kristian om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Blink of an Eye». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den, og hvilke tanker har du rundt lydbildet i låten?
Takk for det! Når jeg lager musikk begynner jeg som regel med kassegitaren og en idé om hvordan låten skal bli. På denne låten har jeg prøvd å bevare dette utgangspunktet, med et minimalistisk og nært akustisk uttrykk. Samtidig bygges låten opp til en lang og forløsende instrumental avslutning med strykere og full pakke, med attpåtil to (!!) modulasjoner.
Hva handler denne låten om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Denne låten er ekstra spesiell for meg og oppsummerer mesteparten av de siste årene i mitt liv. For tre år siden ble jeg far, og det var definitivt det fineste og samtidig skumleste jeg har opplevd. Det å få barn er det største ansvaret jeg kan forestille meg. Å vite at jeg er ansvarlig for et annet menneske er galskap, og gjør meg til tider livredd. Den konstante frykten for å ikke strekke til hvisker i det ene øret mitt, mens den umiddelbare gleden av å se noe magisk vokse og blomstre hver eneste dag hvisker i det andre. Jeg var hverken forberedt på eller klar for denne emosjonelle berg- og dalbanen, men jeg ville aldri vært foruten. Låten handler om alle disse følelsene, og jeg ønsker å formidle at det er OK å kjenne på alle disse følelsene.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Noe av det viktigste for meg når det gjelder mitt musikalske uttrykk er at det skal være mulig å gjenskape de samme følelsene i studio og på scenen. Uttrykket mitt er tett knyttet til liveformatet, og jeg er opptatt av å bevare akkurat det i alle prosesser. Det er viktig for meg å for eksempel gjøre hele vokal- og gitaropptak i studio for å bevare følelsen av nuet, det som skjer i øyeblikket der og da.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hva gjør du for å komme deg ut av denne?
Når jeg lager musikk kommer det ofte, om ikke alltid, noe fra en følelse eller tanke jeg går rundt og kverner på. Jeg tenker mye, og finner stor inspirasjon i det å utforske nye omgivelser og impulser. Jeg blir inspirert av kjærlighet mellom mennesker i alle ulike former, og av mennesker som brenner for noe og kjemper for det de tror på.
Jeg tror de fleste har opplevd skrivesperre på en eller annen måte. Jeg har i alle fall det. Det som ofte fungerer for min del er å ta et eller flere pust i bakken fra låtskrivingen, og flykte litt vekk fra alt sammen. Ved for eksempel å bare lytte til musikk jeg blir inspirert av, eller ta en tur ut i naturen.
Kan du beskrive deg selv og fortelle litt om hva du liker å gjøre på fritiden?
Jeg er en ganske rolig type, og en som tenker mye. På alt – og ofte litt for mye. De siste par årene, og spesielt det siste, har jeg blitt veldig glad i å være ute i naturen. Det er ikke mye som slår norsk natur, og det får meg til å glemme tid og sted når jeg har behov for å koble av – alltid.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har vokst opp i et hjem med mye musikk, og noe av det jeg husker fra veldig tidlig av er lyden av pianospill fra stua. Siden min far var dirigent i det lokale guttekoret ble jeg mer eller mindre automatisk en del av det. Det var mitt første ordentlige møte med sang, og selv om det sjangermessig ligger et godt stykke unna det jeg gjør i dag har det vært en viktig del av min musikalske bakgrunn. Etter hvert som jeg ble eldre fikk jeg også øynene opp for låtskriving, og det å uttrykke meg selv gjennom musikk. Det er noe av det jeg fortsatt setter størst pris på ved det å være låtskriver. Det å kunne uttrykke tanker og følelser gjennom tekster og melodier.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror det må være at alt jeg gjør er 100 % meg. Jeg føler meg for eksempel ikke bundet til en spesiell sjanger eller atmosfære. Den røde tråden i musikken min er meg og det jeg ønsker å uttrykke til enhver tid. Jeg vet ikke om jeg er den mest uredde typen, men jeg er i alle fall ikke redd for å gi av meg selv når jeg lager musikk. Samtidig er jeg en type som ikke er så glad i å stikke seg frem, så det er en litt utfordrende balanse jeg kontinuerlig jobber med.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vært vanskelig for meg, som for alle andre. Det å spille konserter for publikum er noe av det fineste jeg vet om, og siden det nå har vært veldig usikkert på den fronten har det selvfølgelig vært tungt å ikke kunne gjøre akkurat det. Likevel rakk jeg å spille konsert på Sørveiv i Kristiansand i oktober i høst, og det var både etterlengtet og veldig moro. Samtidig har jeg gitt ut mye musikk, og det er alltid spennende å se hvordan det blir tatt imot.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Hvis jeg skal trekke frem noen vil jeg si Matt Berninger, Aaron Dessner fra The National, Benjamin Gibbard fra Death Cab for Cutie. De er alle sterke frontfigurer, lager utrolig bra musikk, og virker å være veldig ålreite og ekte folk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er absolutt veldig mye bra norsk musikk om dagen. Jeg vil trekke frem blant annet Beharie, Tape Trash og Marianne Engebretsen. De lager veldig bra musikk, og så er det veldig bra folk i tillegg.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det har vært utfordrende å velge bare 20 låter. Jeg har hatt fokus på låter som har gitt meg noe ekstra, og låter som jeg aldri blir lei av å høre på. Det er en veldig fin og allsidig liste, med gamle og nye låter som jeg har et spesielt forhold til. Det har vært fint å ta et dypdykk i all den fine norske musikken som finnes der ute. Så er det jo selvfølgelig flere låter jeg skulle så gjerne fått plass til, men jeg tror listen oppsummerer mine norske favoritter på en bra måte.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Det siste året har det vært mye tid til å se på TV, og jeg har vel noen «guilty pleasures» der. Vet ikke om det er guilty eller ikke, men jeg har slukt det som er av kjendisreality-programmer det siste året. 71 grader nord, Maskorama og til og med 4-stjerners middag. Det er et eller annet der som gjør at jeg sitter fengslet foran skjermen.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Akkurat nå drømmer jeg om å spille for et stort publikum på hvilken som helst scene, men jeg har lenge hatt en drøm om å spille på Rockefeller eller Sentrum Scene i Oslo. Å spille på Øyafestivalen er også en stor drøm jeg har.
Den scenen som har overrasket meg mest er Vaktbua i Kristiansand. Det er ei knøttliten «vaktbu» og sett fra utsiden litt vanskelig å forestille seg at det er et konsertsted. Spilte der for et par år siden, og det er en av de mest gøyale konsertene jeg har spilt og mest intime.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde vært veldig kult å jobbe med for eksempel Thomas Dybdahl. Han har gjort utrolig mye kult og forskjellige, både som musiker og produsent, og jeg har vært fan av han i alle mine år som låtskriver og artist.
Hvordan har Covid19/korona-perioden fortonet seg for din del og hva er dine musikalske planer for 2021?
Siden jeg har jobbet med albumet mitt har jeg ikke hatt noen store planlagte konserter eller turnéer, men det har selvfølgelig vært krevende å ikke vite hvordan fremtidsutsiktene ser ut. I tillegg har det vært veldig tungt å ikke kunne dra på konsert, og oppleve livemusikk. Det beste jeg vet er å lage musikk og dele musikken sammen med et publikum. Jeg gleder meg veldig til å spille for et større publikum igjen, og håper det åpner seg opp fremover. Jeg slipper albumet mitt i slutten av april, og planen er å reise på turné i Norge til høsten. Så har jeg også mer musikk på lager som jeg skal dele når den tid kommer, men først kommer debutalbumet «Toxic Sea» 23. april – det gleder jeg meg veldig til.
