Knut Marius slo i gjennom da han vant The Voice på TV2 i 2013, og i 2020 vant han Stjernekamp på NRK1.
Nylig slapp sangfuglen Knut Marius sitt debutalbum «6393» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Knut Marius har praktisk talt, drevet med sang og musikk hele livet. Mamma spilte gitar på det man ville synge og pappa sang så høyt og sterkt man bare kunne fantasere om. Allerede fra 10-årsalder spilte Knut Marius i forskjellige tilstelninger hjemme i 6393 Tomrefjord. Tomrefjord er et sted som er veldig viktig for Knut Marius. Her trådde han sine barnsben og ble heiet frem av lokale personer som tenkte at han en gang kunne bli noe som fikk betydning på en større scene.
6393 er et album som setter pris på hele denne reisen. En familie som kjører til jobber, kjøper piano og trommesett, lager musikkrom og ikke minst, heier hele veien. En bygd som liker at det er noen som stikker seg frem, vil satse mot stjernene og ikke er redd for å vise det. Knut Marius hadde aldri vært der han er i dag uten befolkningen i Tomrefjord. Fra lærere som ga han mikrofonen på elevkveld til de som alltid dukker opp på konserter og viser at de vil at lokale artister skal lykkes. Dette gir selvfølelse og selvtillit da man skal ut på de store scenene.
Tomrefjord har blitt med på hele reisen. Fra en ung valp som ville mye, til en artist som turnerer hele Norge. I mellomtiden har Knut Marius giftet seg, blitt far og vunnet «The Voice» og «Stjernekamp». I tillegg har han nådd hele det norske folk med egne låter som «Kan du hjelpe me å hjelpe».
6393 handler om Knut Marius sin ferd fra Vik i Tomrefjord til å være en voksen mann og utøvende artist. Noen ganger butter kjærligheten imot, han er redd for barna sine, han har utfordringer med sine nærmestes psykiske helse og han synes at livet som artist kan være utfordrende. Noen ganger smiler livet, han er så forelsket man kan bli og han ser opp og frem mot alt livet kan tilby.
6393 Tomrefjord beviser det som er ekte. Det er viktig å aldri miste fotfeste samtidig som at det ikke finnes grenser for hva man kan oppnå om man virkelig vil.
NPS-redaksjonen: Albumet er en kraftpakke av musikalitet med ærlige tekster som berører. Her må spesielt låten «Ærlig» nevnes. Knut Marius er kjent for sin vakre og store stemme og på dette albumet viser han seg fra flere musikalske sider. Bak den store kraftfulle stemmen finner du også en gutt som formidler ærlige tekster på følsomt og ekte vis.
Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet, og den første er «Ikkje gå d vill» hvor han synger til sin lille sønn. Her tar han det helt ned på nesten viseaktig vis, og det er både kledelig, vagt og ærlig. En flott kjærlighetserklæring til sitt barn er det i hvert fall.
Den neste er «Sveve» som er en powerballade på norsk. Nært og stort på samme tid. Akkurat slik vi ser for oss Knut Marius, som det musikalske fyrverkeriet som han er, og med et refreng hvor man får assosiasjoner til Mr. Mister sin «Kyrie» fra 1985 – nydelig og fint.
Til sist vil vi nevne kanskje albumets vakreste spor, «Komme heim». Fin og sjelfull låt med en varm og øm tekst. Her har Knut Marius full kontroll i vokalens mange spektre. Det er kraftfullt samtidig som det er vagt og nært på samme tid og dette er særdeles kledelig for Knut Marius sin store stemme.
Knut Marius har en allsidig bakgrunn. Han har gitt ut musikk med bandet Red Hot og har hatt roller i oppsetninger som Jesus Christ Superstar, Rent, Chess og i showet «Vi elsker ABBA». I tillegg har han også vært en av solistene i Ole Edvard Antonsens «Desember-stemninger». I 2023 reiser han ut på ny nasjonal turné med eget band med start på Terminalen i Ålesund 24. februar – klikk her for fullstendig turnéplan.
Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet, HIFI, mat og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet ditt «6393» Kan du fortelle litt om det, om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk! Det har vært en lang og tøff prosess. Bakgrunnen var at jeg ville begynne å skrive om ting som var viktig for meg. Det å kunne formidle noe om hendelser og personer jeg hadde sterke følelser rundt. Da var det naturlig å begynne å skrive på norsk. Nesten med en gang jeg begynte å skrive tekstene så skjønte jeg at dette måtte bli på dialekt. Det første året var ganske blytungt. Jeg var ikke vant til å være ærlig med meg selv hverken som person eller artist. Det var en lang, utfordrende og utrolig lærerik prosess. Etter hvert begynte jeg å finne tema som føltes riktig å skrive om og etter hvert kom det setninger som ga mening.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det har jo blitt et slags poprock-segment. Dette er jo det første albumet hvor jeg har tenkt at musikken sin effekt er å underbygge stemningen i teksten. Jeg har hele livet skrevet låter på den måten at det skal lukte svidd av det musikalske i det før det er skrevet et eneste ord. Nå er det viktig for meg å fortelle en historie i første omgang og så lage et lydbilde som er med og forsterker historien.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Den handler om en fyr som er 34 år og som første gang i livet har turt å ta tak i de viktigste og næreste tingene som er der ute. Jeg har hele livet skrevet om ganske ufarlige ting. Jeg har også vært en fyr som har tenkt at det beste for meg og for alle er at jeg bare gir tommel opp og at vi smiler og går videre, uansett hvilke hendelser som har skjedd, skjer eller skal skje. Jeg har forandret meg som fyr og har blitt en mer ærlig fyr med meg selv som både gjennom psykologhjelp og hjelp fra mine nærmeste har klart å bli en som ikke trenerer vanskelige ting, men tar tak i dem og lærer av dem.
Du har skrevet låter i over 20 år. Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
All komponering før 5. januar 2019 har vært inspirert av artister jeg ser opp til. Men, det som har preget meg er komposisjonen, produksjonen, lydbildet og stemningen – ikke teksten. Feite blåsefigurer, deilige groover, rå gitarriff og sangere som inspirerer meg. Låtidéene mine kommer ofte på gåturer, joggeturer og bussturer. Alle situasjoner hvor jeg er låst til mitt eget hode og ikke noe annet kan «forstyrre» så kommer det idéer. Og så er det å ta de til studio og prøve å foredle de.
Knut Marius med den enorme stemmeprakta har endelig debutert på et djupt og ærlig vis – på tomrefjordsk – terningkast 5/6
Hvordan trives du med å skrive låter på norsk i forhold til på engelsk og hva føler du er den aller viktigste forskjellen?
Jeg trives egentlig godt med det, men jeg synes det er mye vanskeligere og veldig skummelt. Jeg føler meg utrolig naken og gjennomsiktig. Før, da jeg skrev på engelsk og skrev mye mer heftig og hektisk musikk følte jeg at det var mye lettere å skjule det hvis budskapet ikke var veldig gjennomtenkt eller gjorde inntrykk. Det var mer nødrim.
Nå føler jeg egentlig at det er en umulighet, men det har vært en lang prosess. Hele 2019, da dette prosjektet oppstod, føler jeg at jeg skrev helt forferdelige tekster og jeg var nære på å gi opp. Plutselig så begynte det å bli resultater som jeg kunne være tilfreds med å gå videre med å etter hvert gi ut. Dette ble en prosess for meg både personlig og som artist. Dette med å tørre å være ærlig med seg selv, slik som låten «Ærlig» beskriver.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Det er nok først og fremst låten «Kan du hjelpe me å hjelpe». Denne handler om det å ha relasjoner som sliter psykisk. Det å stå på utsiden å ikke vite hva godt man kan gjøre. Hvilke spørsmål man skal stille? Hva man kan gjøre for å komme under huden og gjøre en forskjell. Denne har jeg også fått utrolig sterke tilbakemeldinger på. Det var en av de første låtene jeg ga ut i det norske prosjektet og som gjorde at jeg fortsatte å ha tro på at dette var noe som kunne bety noe for meg og andre.
Hva savner du mest med Tomrefjorden og hva har du tatt med deg videre derfra til din tilværelse i storbyen?
Det jeg savner mest med å være i Tomrefjorden er folkene der og roen. Jeg har en ganske tett tilknytning til stedet fra jeg var liten selvsagt, som jeg kanskje er redd skal svinne hen nå når jeg har bodd borte så lenge. Det jeg har tatt med meg er vel at jeg er vel det å være en bygdegutt i storbyen. Jeg kan fortsatt ta trikk og tenke at «Nå er jeg i byen». Hehe. Har bodd i Oslo i 13 år.
Kan du fortelle det beste og verste med å bo i storbyen og hva føler du er den største kontrasten mellom å bo i Tomrefjorden vs Oslo?
Jeg føler egentlig at jeg trives godt nesten uansett hvor jeg bor. Det beste med å være i storbyen er jo tilgjengeligheten til så mange folk, kolleger, konserter osv. Ting skjer hele tiden. Det beste med å bo på bygda er vel det motsatte. Altså at det ikke skjer så mye at det faktisk kan bli litt stress.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg tenker at det er tøft for alle og enhver uansett. Det er uforutsigbart og en rar tilværelse, men det er liksom bare knallhard jobbing som skal til. Man må aldri hvile på laurbærene. Det er egentlig når man for eksempel får en femmer på platen sin eller vinner Stjernekamp det er viktigst å stå på, og mye av jobben man gjør er ting man ikke ser eller som er håndfast. Det kan også være utfordrende. At man jobber en uke med noe og så føler man kanskje på noen måter at man er på samme sted, men det er de øktene som er viktigst.
Jeg føler jeg har vært heldig med de jeg har møtt på veien, og så føler jeg at jeg har brukt de sjansene jeg har greid å opparbeide meg på en bra måte. Jeg føler at jeg i hvert fall har hatt veldig lyst og tatt det veldig seriøst, og det tenker jeg er motivasjon og bensin på bålet for min del. Å bruke hver anledning til å gi 100 %. Alltid neste. Alltid opp og frem.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side er veldig vanskelig å bedømme selv, men jeg føler jeg har en ganske sterk tilstedeværelse i det konserten eller jobben er i gang. Og da kan jeg nok oppfattes som en utrolig uredd type, men den litt fremtonede versjonen av meg som er på scenen er noe som egentlig bare kommer innenfra sammen med adrenalinet. Før det så kan jeg ha brukt mye tid på å lure på hvordan det egentlig skal gå.
Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg? Hvilket produkt i HiFi Klubben komplette lyd-sortiment mener du vil kunne ta deg nærmere lyden du nettopp beskrev?
For meg er det viktig at det er en lyd hvor man får frem alle detaljene og gjerne at man greier å fylle et større rom med detaljrik og tydelig lyd som bringer både varme og som har en «edge» i seg. For meg tror jeg at Dali Opticon 6 MK2 gulvstående høyttallere hadde vært et utrolig godt valg.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Jeg tror nok det er nærheten til materiale. Det man opparbeider seg gjennom mange hundre timers jobb på forhånd. Det er veldig aktuelt med dette materialet. Det har tatt utrolig lang tid fordi det er første som er på dialekt. Hvert sekund og hver tone som er spilt inn har vært en del av en veldig lærerik reise. Og det som stikker seg mest ut nå er selvsagt at jeg har greid å skrive ting som er personlig for meg og som er på dialekt. Det er nakent og det er ærlig og det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle tørre.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg føler det går veldig i perioder, men jeg hadde en periode med 50-talls rockn roll som sitter veldig sterkt i, og da mest av alt Elvis Presley – det er fortsatt med meg. Så over på Sabbath, Zeppelin og Deep Purple. Deretter over på mer Blood, Sweat and Tears. Så Soul Motown, Stevie Wonder osv., og etter hvert har det blitt mer rock og pop.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Hehe! Det er indrefilet med rødvinssaus, potetfondant og kremet spinat. Det elsker jeg.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Det er kanskje litt kjedelig svar, men jeg synes av serier: «The Wire», bok: Alt av Jo Nesbø, film: «Gudfaren 1».
Hva er det modigste du har gjort i livet?
Haha. Det er et utrolig vanskelig spørsmål. Jeg tror kanskje det er en rolle jeg hadde i noe som het «Teaterkonsert Mozart» ved Rogaland Teater. I en scene skulle jeg være alene og klatre i tau over et badekar og synge samtidig. Det å gjennomføre det i 25 forestillinger og at alt gikk bra er noe jeg ikke vet om jeg hadde turt å gjøre igjen. Å hoppe i fallskjerm i utdrikningslag og å si ja til The Voice og Stjernekamp er også noe som har gjort meg utrolig nervøs og hvor jeg har måttet jobbe veldig mye med meg selv.
Hva er du mest stolt av som du har oppnådd de siste 3 årene?
Det er selvsagt dette albumet og at jeg har turt å gi ut min egenlagde og delvis egenproduserte musikk på egen dialekt. Det er jeg utrolig stolt over at jeg har gått for og gjennomført. I tillegg er jeg selvsagt stolt over seieren i Stjernekamp. Det var en konkurranse som krevde utrolig mye fokus og jobb og jeg er veldig stolt over at jeg greide å gjennomføre de 10 sendingene så og si som jeg hadde håpet.
Hva inspireres du av musikalsk?
Jeg inspireres av inderlighet og folk som mener det de gjør. Om det er Al Jarreu som scatter med 16 i orkesteret eller om det er Joni Mitchell som sitter alene med gitaren og synger sjelfullt og vakkert. Det viktigste er at folk mener det de gjør, har en tilstedeværelse og gir det de har.
Du har opplevd mye forskjellig gjennom din karriere. Hvis du skal trekke frem 3 ting fra den som betyr noe spesielt for deg hva vil det være?
Det er vel:
- Slipp av «6393»! Min egen debutplate forrige fredag
- Seier i Stjernekamp
- Seier i The Voice
Hva er dine musikalske planer videre for 2023?
Det som er viktigst nå er Norgesturné 2023. Vi drar 24. februar og er ferdig 21. april. Jeg har med meg et helt fantastisk band og vi skal rundt om i så og si hele Norges land. Jeg gleder meg så enormt!
