Nylig slapp Karen Jo Fields albumet, «This is No Time» som er hennes første album siden 2005.
Hun ga ut et knippe flotte utgivelser i det første tiåret av 2000-tallet. Først ut var «Embrace Me» i 2000, etterfulgt av «Chase The Blue» og «In Your Pages» i 2003 og 2005, og EPen «4 Songs» i 2011.
Karen har samarbeidet med andre artister, og mest kjent er kanskje duetten med Pål Angelskår på Minor Majority’s «Dancing In The Backyard», en sang de to skrev sammen. Hun bidrar også på flere andre Minor Majority-låter, og også på sangen «Julia Jacklin’s Voice» fra bandets nyeste album.
«This is No Time er et album om å gi slipp på fortiden og se fremover igjen. Samtidig er det en feiring av å komme sammen med bandet mitt, nye vennskap og å la musikken min få leve sitt eget liv uten å vite hvor dette vil ta meg», sier Karen.
Karen Jo Fields har skrevet alle de ni sangene på albumet, og står for vokalen samt akustisk gitar, synth og piano. Tobias Flottorp Heltzer er produsent og spiller gitarer, bass og diverse tangentinstrumenter. Kristoffer Mathias Staxrud spiller trommer, og Mathias Hammersmark Olsen bidrar med akustisk gitar. Pål Angelskår er medvokalist på sangen «I’ll Be There». Innspillingen er gjort i Lazersverd Studio, Oslo.
Hele albumet har et delikat lydbilde med et melankolsk slør med en oppløftende stemning. Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet, det nydelige tittelsporet «This is No Time», den melankolske perlen «False Compassion». Til sist må duetten med Pål Angelskår, «I’ll Be There» også nevnes. Flott låt med et vakkert samspill mellom to stemmer som kler hverandre veldig godt.
Vi tok en prat med Karen om det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «This Is no Time». Kan du fortelle litt om det, og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. Jeg har samlet opp materiale som kunne bli til noe når tidspunktet var riktig. Det er aldri noe mer enn «nå», men jeg har jobbet og tenkt på familien min. Jeg så i noen år at det ble trangt handlingsrom for å gjøre «mine ting». Albumet er et slags manifest på hva som gjør meg lykkelig, og at jeg tar min kreativitet og behov for musikk i livet på alvor.
Albumet er produsert av Tobias Flottorp Heltzer som også spiller en del av instrumentene på platen. Kan du fortelle litt om det, om samarbeidet med han på dette albumet?
Tobias har flyt hele tiden, virker det som. Gjør det han elsker med tiden sin, og digget låtene mine. Følte meg tilstede i hele produksjonen selv om han jobbet mye alene. Vi hadde testet ting i bandet først, men jeg likte å gi fra meg kontrollen. Jeg ville ikke ha en overprodusert sound, men han har likevel løftet alle låtene. Det rørte meg å høre skissene han kom med underveis og jeg fikk tid til å gjøre koringer og annet i eget tempo.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg elsker trommene og bassen. Gitarene. Melodiøst. Variert. Føler det er et lydbilde som ikke bestreber seg på å bryte barrierer, men det når helt hjem. Tobias har skapt et åpent og levende uttrykk som passer vokalen min. Har sjelden eller aldri hørt på egen musikk, men disse låtene har jeg hørt masse på underveis. Mulig jeg klarer å skille det jeg skaper fra meg selv på en bedre måte nå enn før, uten å bli for kritisk eller brydd.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Det er ingen rød tråd. Hver låt har sin historie, men det er nok noen referanser til å komme videre, å legge ting bak seg. Om utholdenhet. Motstand. Hengivelse. Vennskap. Det vanlige.
Glimrende comeback etter ti år, stemmen er like stor – 8/10
Hvilke låt(er) har du et spesielt forhold til fra albumet, og hvorfor?
«False Compassion» er fin. Jeg liker at uttrykket her brukes om å ikke ta til takke med hjerteløshet. Forbindelser som sliter på sjelen. Jeg er på et sted nå hvor alle jeg omgås er noen jeg vil gi mitt beste til. På jobb. De fleste lever sikkert sånn, håper jeg, men jeg hadde en periode hvor jeg følte på mye kulde.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg skriver kun når jeg har lyst. Har aldri hatt skrivesperre. Jeg aksepterer alt, sparer på alt. Alt blir ikke til noe mer.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg føler meg ikke som en artist, men vil gjerne gjøre det en dag. Jeg er nervøs på scenen men uredd. Ellers også. Sensitiv, ofte sky, men modig. Jeg håper jeg kan bli bedre på å miste meg selv på scenen.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er introvert av natur, men føler ansvar for å skape glede rundt meg, og å få andre til å føle seg bra. Gjennom humor og musikk – være kreative sammen. Jeg elsker å danse med kjæresten min. Le, gå ut. Være med sønnene mine.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg gikk på Foss. De begynte med opptaksprøver året da jeg sluttet, tror jeg. Jeg kunne ikke noter. Men jeg elsket å synge som barn. Noen blir utøvende musikere, men jeg anser meg ikke som en av dem fordi jeg er selvlært. Jeg føler meg mer som en forbireisende som kan spille og synge noen få låter hvis noen ber om det og blir ofte nervøs på scenen.
Med «This Is No Time» har Karen Jo Fields laget sitt kanskje beste album så langt i karrieren
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
I pandemien har jeg gjort noen huskonserter. Å fremføre så intimt er alltid spesielt. Det blir interaktivt med små publikum og samtidig en enorm takknemlighet og respekt tilbake til meg som låtskriver og formidler. Gleder meg til fullt band fremover og å slippe gitaren min, fokusere på vokalen.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Nei, jeg har ingen spesielle forbilder. Jeg liker mye ulikt, liker å finne ut hva jeg liker hele tiden. Det er en on going thing. Akkurat nå elsker jeg Ulver med «Russian Doll». Veldig kul video. Hun som danser er utrolig uttrykksfull og tilstede.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Nevnte Ulver over, men det er enkeltlåter som fenger. Jeg oppdager stadig «nye» ting som egentlig er gammelt nytt. Kjæresten er oppdatert. Vi pløyer gjennom lister og finner gull inn i mellom. Vi er nærme nå, Gundelach, er en sånn låt. Leifson med «What to keep and what to throw», en annen. «Habitual Love» fra 2018 er en kul låt. Okay Kaya.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Jeg plukket fra lister av låter jeg kunne danse til i utgangspunktet. Jeg slet med å finne ting på norsk hvor ting hadde en egen dimensjon, et særpreg. Men jeg danser til alt. Å kunne høre på i bil eller på reise er også en greie her. Å dra et sted. For eksempel «Spider» fra Kenneth Ishak eller «Under Administration» av Sivert Høyem.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
For tiden, posjerte egg med olivenolje, salt og pepper. En salat ved siden av. Rugbrød. Ellers, alt som er fritert. Fett, salt. Jeg elsker å spise.
Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?
Jeg så «Kunstneren og tyven» på kino da den kom. En stor opplevelse fordi den var så ærlig og naken. Ulikt noe annet jeg har sett før på film, om en kjærlighet som krever noe annet av oss enn det vi kanskje er vant til. Jeg har også sett «Little Axel». Anbefaler den som et skjevt, uoppdaget blikk på en Cohen, en Marianne eller en Jensen, hvor lille Axel dessverre forsvinner.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg har ikke funnet min «norske» stemme enda, men skriver norske tekster mer og mer. Allikevel, norske tekster eller ei, Anneli Drecker synger fantastisk. Ber hun meg om å synge med henne, kore på noe, dør jeg. På den gode måten.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Jeg har jobbet i barnehagen hele tiden og kom fort ut av fryktbobla. Tok opp studier. Gikk i studio. Jeg fikk en pause også. Min jobb kan ikke gjøres på hjemmekontor selv om jeg raskt var tilbake på jobb etter nedstenging for de få barna som hadde krav på plass. Trente mer. Jeg skal skrive og spille mer musikk, og slutte å være så nervøs på scenen. Håper jeg.
