Når nasjonalskalden Jan Eggum fyller 70 år så skal det feires! Selv kan han ikke tenke seg en bedre måte å markere dette på enn å slippe sitt 24. album, «Hold ut, hold på», og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
«Jeg har til enhver tid mellom 20 og 50 sanger jeg arbeider med. Det kan det fort bli plate av, og vi har plukket ut de 10 beste av dem. Jeg holder ut, jeg holder på», forteller Eggum.
Det nye albumet, som ble sluppet på Eggums eget plateselskap 12. november er produsert av Geir Luedy.
«Jeg ble så glad da Geir Luedy ville produsere mitt nye album. Jeg jobbet med ham på «President» i 2002, og det det er det albumet jeg er aller mest fornøyd med i min egen katalog. Etter Trygve Thue, er han den produsenten jeg har stolt mest på», forteller Eggum.
Ved hjelp av Leif Johansen i Stable studio i Oslo og noen av landets beste musikere og korister har «Hold ut, hold på» blitt et spennende album med stort spekter.
Eggumfansen finner heldigvis flere urolige og romantiske kjærlighetslåter, som «Glad i», «Endelig», «Normalt er best». «Fortjent» er en hyllest til sliterne som nå har fri i syden og «Alt på deg» er en innrømmelse til gamlekjæresten. «Få» beskriver ham som unntakene som ikke bekrefter regelen.
Eggums evne til å fortelle historier i låtene sine, kommer ekstra godt frem i «Helt inn», om hun som aldri kunne si ja og «Der kan eg se», om hun som liker andres fiasko.
Dette er en svært personlig plate, som tar for seg; den første forelskelsen i «For første gang», Eggums liv på 80-tallet «Der kan eg se», og det nydelige tilbakeskuende tittelsporet, som også er første single fra platen, «Hold ut, hold på». Hele albumet er intimt og varmt, krydret med stemningsfull melankoli.
Eggums 70-årsdag feires med egne festkonserter i Grieghallen i Bergen 3. desember og Sentrum Scene i Oslo 8. desember.
Vi tok en prat med jubilanten om blant annet det nye albumet, jubileet og planene videre fremover.
Gratulerer så mye med jubileum og ditt 24. album, «Hold ut, hold på» som er produsert av Geir Luedy. Kan du fortelle litt om det, og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk. Geir Luedy produserte flere av platene mine tidlig på 2000-tallet, og med kanskje «President» som min egen favoritt av alle jeg har gjort. Prosessen begynte med at Geir til min store glede sa ja til å produsere. Vi hadde en toppliste med musikere som alle kunne, blant annet ringrevene Anders Engen på trommer og Audun Erlien på bass. (begge fra Oslo) sammen med keyboardist Espen Gundersen (Skien) og gitarist Thomas Dahl (Bergen) hadde vi da et riksorkester av format.
I løpet av noen hektiske dager i Stable studios i Oslo la vi inn grunn-kompet til 10 sanger, vel vitende om at det hastet skulle vi få ut LP-platen i slutten av november. Gabriela og Amalie heter damene som la på kor i Bergen og dermed hadde vi det vi trengte til mix i Lydriket, hvor jeg har gjort flere plater før. En liten diskusjon på rekkefølgen og mixen var i gang. Særs fornøyd særlig med at det blir vinylplate også.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det er nakent og meget godt spilt av de involverte med trygge Lars Johansen i Oslo som tekniker, jeg er heldig som har fått Geir Luedy som produsent og glad for at Espen Gundersen, som lager alle mine demoer i Skien, er i bandet. forsiktig instrumentering med bare det som trengs.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Det er urolige kjærlighetssanger, hyllester både til de som har slitt et helt liv og som nå får fri, til de som har gjennomgått trøbbel i forholdet og til de som lever på «veien» i gode og ikke så gode dager, bitre sanger om de som aldri ga seg helt hen og befriende sanger om den første forelskelsen og om det som er sjeldent, men som man tror er vanlig (få).
Fin moden vin fra Jan Eggum, terningkast 5/6
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Jeg liker godt «Glad i» som forteller om en uro i kjærlighetsforholdet, og «Fortjent» om han som nå er pensjonert og bor i syden, han som slet i en jobb han hatet.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg liker situasjoner som flere kan kjenne seg igjen i og fantaserer ofte om hvordan de som jeg går forbi på gaten har det. Jeg er nå mer enn før opptatt av små nære situasjoner hvor folk kan tenke seg at det er akkurat dem det handler om. Dette er den største gleden en låtskriver kan få, at en i publikum sier; «det der er meg».
Jeg hadde en eneste skrivesperre, det var på midten av 80-tallet og varte nok minst et halvt år. Jeg vet ikke hvorfor men på den tiden hadde jeg ikke så stort publikum (det er dette låten «Hold ut, hold på» handler om (meg selv på turné for 35 år siden). Jeg leide meg inn på et hotell på Gran Canaria den vinteren og kom heldigvis i en flyt-situasjon» hvor jeg skrev 25 låter på 2 uker.
Din 70-årsdag feires med egne festkonserter i Grieghallen i Bergen 3. desember og Sentrum scene i Oslo 8. desember. Her stiller du med fullt band og et stjernelag med gjester. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg?
Det er håndplukkete musikere fra øverste hylle, fra øst og vest som både spiller på den nye platen min og på konsertene i desember. Jeg regner med at det kan dukke opp noen kamerater, og noen yngre gjester også. Jeg vil sveipe innom noen av sangene fra det nye albumet, resten er en blanding av de mest kjent sangene mine og noen egne favoritter. Den eldste sangen er skrevet i 1973 og den ferskeste ble nok skrevet ferdig nå i 2021. Selv om mye av stoffet er melankolske ballader, vil publikum også få skikkelig rockete bidrag siden dette bandet kan spille hva som helst. Til og med allsang kan bli mulig. Et godt tverrsnitt av 50 års låtskriving, synes jeg.
Jan Eggum markerer 70-årsdagen med en ny behagelig låtsamling
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Det er to ting; Det ene er at jeg trives på årsbasis aller best alene på scenen, og jeg har en klar følelse av at mitt publikum også setter pris på den intime, nære stemningen som oppnås mellom en mann med gitar eller piano og salen. Så sånn har det blitt, og skal vel stort sett fortsette.
Det andre er at jeg alltid har vært kresen når det gjelder valg av musikere, og det må jeg være, for sangene mine er ikke lette å spille. Når jeg i stedet for å være turnerende visesanger, slår på stortromma slik som på 70 års-jubileet, er derfor de dyktigste musikantene med. Versjonene av sangene behøver ikke være likt platene, men må funke like bra og være like bra arrangert og spilt.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Det går klart frem av min biografi «Så langt har alt gått bra» som kom nylig, at jeg aldri har vært et flokkdyr. Det er min sterkeste side både som menneske og artist, jeg er ikke redd for å stå alene med min musikk, mine tekster eller mine synspunkter, og jeg løper ikke etter de mest populære standard-løsningene. Jeg har ikke vært redd for å være annerledes, og har holdt på stilen min, fordi jeg føler at den er enestående, ligner ikke på noe annet og skal heller ikke konkurrere med noe annet.
Slik har jeg vært siden jeg var liten, og selv de rare sangene jeg skrev tidlig på 70-tallet skulle tas alvorlig. Folk fikk høre på dem eller la være, og etter hvert lyttet flere og flere, selv om jeg ikke fridde til noen underveis.
Om biografien: En ærlig beretning om både kunstneren, mennesket og relasjonene, terningkast 5/6
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg trives «alene sammen» på kafé eller i offentligheten. Jeg mingler ikke mer enn at folk gjerne må holde avstand, men være like i nærheten. Jeg kan sitte alene ved et kafebord en hel ettermiddag, og enten jeg da skriver eller kommuniserer digitalt eller bare drikker vin og har fri. Jeg trenger ikke mer selskap enn det at kafeen er full av folk, og de behøver ikke sette seg ned hos meg.
Jeg har to store interesser;
Den ene er: Musikksamlingen min, sannsynligvis 30 000 norske plater, i alle formater og fra en hundre år lang periode. Samlingen inkluderer tusenvis av musikkbøker, magasiner, noter og deler av norsk popmusikkhistorie.
Den andre: Jeg elsker å gå på filmfestivaler og se de helt ferske filmene fra hele verden på kino. Det blir tre festivaler i Norge hvert år, i Haugesund, i Tromsø og i Bergen. Da får jeg med meg opp til 6-8 filmer hver dag, og de skal helst være veldig forskjellige og fra forskjellige verdensdeler. Hollywood-filmer er nok det jeg ser minst på.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Min far var baker, min mor var hjemmeværende men skrev masse sangtekster på bestilling. I tillegg skrev hun tekster til min fars melodier, slik at jeg vokste opp i et meget musikalsk hjem som var selvforsynt med egne låter. Jeg begynte ikke å spille gitar før i 1969, da jeg var 17 år. Fordi mine foreldre produserte egne sanger, ble det også naturlig for meg, jeg lærte meg å spille på rekord-tid, og laget mine egne akkorder og trodde gitarspill var lett.
Min musikk er helt min egen, jeg kan ikke noter men laget et eget system som ekspertene siden sa var helt utmerket. Siden har flinke arrangører bygget dem ut til større verk, men jeg bestemmer harmoniseringen, og sangene mine blir lett å kjenne igjen, også fremført av andre artister.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg var på 70-tallet i stor grad studentenes artist, og spilte på små studentkroer og mindre saler ved universitetene. Det ble en kolossal overgang da jeg ble hyret inn, med orkester, til å åpne den berømte Kalvøya-festivalen sommeren 1979. Idet første sangen klang utover sletten, gikk det opp for meg at nå satt det 11 000 mennesker der ute og hørte på Eggum-sanger – det var et enormt kick.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Mitt store forbilde på 60-tallet var Paul McCartney, men da som medlem av The Beatles. Jeg synes sangene hans var best og hørte fort hvilke han hadde hatt mest fingre i, selv om låtskriverne alltid het Lennon/McCartney.
Min store drøm som 17-åring var å kunne spille slike sanger som The Beatles spilte, som jeg skulle skrive selv og kanskje til og med uten orkester. Dette ble etter hvert virkelighet, selv om kanskje ikke alle hører slektskapet til McCartney. Jeg liker sanger som er kompliserte men som høres enkle ut, de kan være skapt av Stevie Wonder, Donald Fagen eller Randy Newman, osv., men McCartney var først og viktigst.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører like mye på viser som pop, like mye på No. 4, Dagsland, Nordstoga, Bjella og Ånnevik som på Aurora, Sigrid og Astrid. God musikk kommer i alle innpakninger og minst halvparten av den svære samlingen min er jo norsk på engelsk.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det er veldig mye bra musikk i Norge, og jeg har historien inne og kan plukke fra tusenvis av utgivelser. Jeg fant ut at det måtte tas ut mye for å komme ned i 20 faktisk!! Den eldste her er Alf Cranner, Ånnevik og No. 4 er ganske unge kvinner, Svein Tang Wa og Pompel &The Pilts er ikke så veldig kjente. Det er 20 fantastiske låtskrivere, jeg kunne funnet 20 til, men dette er bra saker.
Du har opplevd mye forskjellig gjennom din musikalske karriere. hvis du skal trekke frem noen ting fra den som betyr noe spesielt for deg?
- 1. Første spellemannspris (Heksedans 1977)
- Å bli med i Gitarkameratene (1988)
- Å endelig selge 30 000 plater (Underveis 1991)
- Å se en låt bli en hit på 3-4 uker (Kor e alle helter hen 1993)
- Årene 2011/2012:Å få gi ut en boks med 60 nye (!!) sanger2011, og å få Hall of Fame trofeet andre året det ble delt ut (2012), samtidig som vi presenterte første «Hver gang vi møtes» (2012) og jeg fikk spellemanns hederspris (2012)
- Å endelig få ut både samlete tekster («Sanger fra vest» og selvbiografien («Så langt har alt gått bra» (begge i 2021)
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Det er to meget tradisjonelle: Lutefisk og fårikål. Ingen over.
Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?
«Legacy2», en helt fersk dokumentarfilm av Yann Atrhus-Bertrand.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Skulle gjerne jobbet mer med Kenneth Sivertsen, en av Norges absolutt beste komponister, som dessverre bare ble 45 år gammel.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021/2022?
Jeg er Jan «plug and play» Eggum, det betyr at jeg helt fra juni 2020 kunne spille for små forsamlinger hvor vi bare fikk lov å ha 20, 30, 50 eller 100 mennesker, så jeg spilte mye også i 2020 jeg.
Nå forberedes det konserter med stort band 3. og 4. (Bergen) og 8. (Oslo) desember, men fra 2022 skal jeg stort sett tilbake til jobben som turnerende visesanger. I tillegg jobbes det med et show i Bergen, jeg skriver dramatikk for scenen i Oslo og er minst 100 dager på veien, akkurat som før.
