17 år gamle Iselin Leine slapp sin EP «:):» 30. mars på sitt eget selskap, Leine Records som er denne «Ukens album» på NPS Music
Datoen for slippet var ikke et tilfeldig valg for henne, det er verdensdagen for bipolare lidelser.
Som hun selv sier:
«Intensjonen min har alltid vært å dele følelsene mine så andre i samme situasjon ikke føler seg ensomme. Jeg ga ut med EPen den 30. mars fordi dette er verdensdagen for bipolare lidelser. For meg, som har denne sykdommen selv, ville jeg på denne dagen gi en ekstra hyllest til alle som har en bipolar lidelse fordi jeg vet hvor vondt det er å stå i sine egne følelser uten en forklaring eller noen som kjenner seg igjen i følelsene dine. Planen med releasen var at jeg kunne komme ut og være ærlig med de rundt meg, i tillegg til at jeg gir samfunnet en slags musikalsk Paracet. EPen passer nok spesielt godt for såre hjerter og slitne hjerner. Jeg har gjort alt på denne EPen selv. Jeg har skrevet tekst og melodi, og produsert alt selv. Jeg ga det ut via Amuse. Jeg mastret musikken min via en nettside som heter eMastered. Den kreative prosessen for meg er for det første ekstremt morsom, men også viktig for utviklingen av meg som person. Låtskriving og produksjon hjelper meg å håndtere følelsene mine, og legge dem litt bak meg en stund».
Iselin er en sanger, låtskriver og musikkprodusent på 17 år fra Bødalen i Buskerud, nå Asker/Viken. Hun begynte å synge og spille teater da hun var 6 år og scenen har vært hennes andre hjem i barndommen. Røyken kulturskole, UKM, og Unge sangere Røyken har alle hjulpet henne på vei dit hun er i dag, forteller hun. Med kommunens kulturstipend og Drømmestipendet fikk hun mulighet til å utvikle seg og skaffe seg utstyret som hun trengte for å produsere musikken sin selv. Nå går hun andre året på St. Hallvard VGs i Lier på musikklinjen.
Vi i NPS-redaksjonen synes at det er stas å dra frem helt unge og ukjente talenter, og Iselin Leine er en slik ung dame. Vi kicket på låten «Three Words» som er en skjør låt med mye følelser som hun formidler på en flott og ektefølt måte. To andre låter vi vil trekke frem er «Fumes» og «Moves Me». Iselin har et flott musikalsk talent og musikkforståelse, og er også en god låtskriver sin unge alder til tross. Det forteller oss at denne jenta må få lov til å fortsette å dyrke talentet sitt, men også bruke tid på å bygge opp sitt musikalske nettverk som kan gi henne både mer erfaring og kunnskap med tiden.
Hennes første album, «Experimental» kom ut i 2018, og i 2019 ga hun ut singelen «Do It Again» og «Burning Up». Albumet «Emotional Paradox» kom ut tidligere i år, og hun forteller;
«Jeg husker godt mitt første album. Jeg hadde nettopp fått kulturstipend og drømmestipend og hadde litt penger på å bruke på musikkutstyr. Da kjøpte jeg meg MAC, mikrofon, høyttalere, lydkort, hodetelefoner osv. To måneder senere kom jeg ut med 13 sanger, mitt første album «Experimental». Jeg husker godt alle forventningene jeg hadde og hvor gøy jeg syntes det var. Hvor uavhengig og heldig jeg var som klarte å gjøre alt fra produksjon, låtskriving og sang helt selv. Det var utrolig gøy å produsere det fordi jeg følte for første gang at «wow.. dette er følelsene mine og de er supervakre». Det har gitt meg en selvtillit å gi ut musikk. Det har ikke vært så farlig for meg HVOR mange som hører på, men at noen hører på. Det er utrolig koselig med alle tilbakemeldinger. Dette er min stemme og min glede i livet. Håper mange andre også får glede av min musikk. Musikk er terapi og kjærlighet».
Gratulerer med EPen din, «:):». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den fra start til utgivelse?
Det startet egentlig med at jeg nettopp hadde gitt ut mitt andre album «Emotional Paradox». Jeg hadde skrevet noen nye sanger og lekte litt med lydbilder i studio. Jeg likte viben og bestemte meg for å kalle det en EP etter hvert som jeg ble mer og mer fornøyd med sangene. Det tar meg normalt maks en dag å skrive, produsere og mastre en sang, og jeg var veldig giret, så alle sangene ble fort ferdige.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Den handler om forskjellige typer kjærlighet, sorg, glede, anger osv. Jeg ville først og fremst formidle mine følelser, og albumet ble jo gitt ut på Verdensdagen for bipolare lidelser, så jeg ville vel kanskje gi et lite løft til de som sliter med dette.
Du har diagnosen bipolar lidelse. Hvordan er det å leve med den lidelsen, og hvordan påvirker dette ditt musikalske uttrykk?
Å leve med en bipolar lidelse er til tider ekstremt krevende. Jeg har oftest veldig lite energi, overskudd og sliter som følge av dette med å organisere meg. Det er vanskelig å huske alt som skal gjøres, det er noe ganger vanskelig å gjøre store oppgaver og vanskelig å konsentrere seg om å for eksempel sitte i ro over lengre tid. Jeg har til gjengjeld en helt unik kontakt med følelsene mine. Jeg vet alltid hvor jeg har dem, selv om jeg noen ganger ikke forstår helt hvor de kommer fra. En person med en bipolar lidelse har et større følelsesspekter, som gjør at vi kanskje klarer å uttrykke oss litt lettere, føler jeg. Siden jeg har den kontakten, klarer jeg nesten alltid å sette ord på akkurat hvordan jeg har det. Dette hjelper meg ekstremt mye i låtskrivingen min, og ikke minst produksjonen fordi jeg vet hvordan det «høres ut», og hvordan jeg skal ordlegge meg riktig.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Lydbildet i EPen er alt fra ganske chill til intenst. Alt i alt jobber jeg ganske eksperimentelt med musikk og liker å teste ut nye ting hele tiden. Dette albumet fikk en slags chill vibe, og den er deilig å høre på for å roe ned eller grine litt. Jeg har lekt litt med vokalen i denne releasen, spesielt i refreng, fordi jeg synes det er gøy å ha noe som på en måte «hermer» etter hva jeg prøver å få frem i versene/ pre chorusene.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
Jeg tror kanskje at «Fumes», «Three Words» og «Moves Me» er de jeg har sterkest forhold til. «Fumes» fordi lydbildet er så riktig i forhold til hva jeg følte da jeg skrev den, og fordi jeg fikk til det jeg virkelig ville da jeg planla låten. «Moves me» er spesiell fordi den handler om at man ikke skjønner seg på hvordan situasjonen er og ikke klarer å beskrive det. Så kommer det setninger som «I just don’t wanna be friends. I know it might as well ends.» og «I don’t see why he moves me. I go stupid, I go crazy!». «Three Words» er den sangen jeg har blottlagt meg selv aller mest i. Teksten er ekstremt personlig, og lydbildet skal beskrive «innsiden» min og hvor mye følelsesspekteret mitt skifter i løpet av kort tid.
Du er både ung og produktiv og har over 600 låter liggende. Kan du fortelle litt om det, og hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?
Nå har jeg bikket over 900 låter. De handler rett og slett bare om hva jeg føler og hva jeg har på hjertet der og da. Noen ganger finner jeg ikke ord før jeg har produsert «ferdig» en låt, og noen ganger klarer jeg ikke produsere noe finere enn rett og slett ren akustisk bakgrunn som piano eller gitar.
Har du opplevd skrivesperre og hva gjør du for å komme deg ut av denne sperren?
Jeg har opplevd skrivesperre. Jeg får normalt en måneds skrive- o produksjonssperre mens et album/en single er i ferd med å bli gitt ut. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er litt fascinerende hvordan hele systemet bare holder pusten så jeg kan glede meg over det jeg er i ferd med å gi ut. Jeg har ikke noe bedre tips til skrivesperre enn å enten vente en måned eller to, eller gjøre noe helt crazy man kommer til å angre på senere så du har litt å skrive om, haha.
Hva er det unike i Iselin Leine sitt musikalske univers?
Jeg vil si musikken min er at jeg gjør alt selv, og at musikken min skiller seg ut fra andres sjanger. Jeg har kategorisert det pop, men det varierer i alt fra elektronika til rock og chillwave til pop. Det andre unike er at jeg alltid skriver om personlige ting som oftest har skjedd eller følelser jeg føler på akkurat der og da, noe jeg syntes er fantastisk i seg selv.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg ser meg selv som en veldig snill, omsorgsfull, ydmyk og varm person. På fritiden finner man meg mest sannsynlig på rommet mitt hvor alt det musikalske er, eller så er jeg nok på tur med mopeden min. Jeg er også veldig glad i å skrive, tenke og uttrykke meg. Jeg gjør alt fra å tegne til å skrive musikaler.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å synge klassisk da jeg var 6 år gammel. Jeg gikk også på teater og syntes det var veldig stas å få stå på en scene og vise hva jeg kunne. Da jeg var 12 år begynte jeg å skrive mine egne sanger, og da jeg var 15 år begynte jeg å produsere dem selv. Jeg har skrevet over 900 sanger og de jeg er mest fornøyd med har jeg gitt ut. Jeg har blitt spilt på radio på blant annet P4 i Sverige, gitt ut collabs og egne utgivelser. Jeg har også låter på Soundcloud og Uhørt. Jeg satser på en fremtid som artist og produsent. I løpet av livet mitt har jeg allerede fått oppleve mye fint på grunn av musikk. Jeg håper med tiden å bli booket til liveopptredener.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg tror det kanskje må ha vært da jeg spilte på Oslo Met på Ullevål. Jeg syntes det var fantastisk at lille meg fra Slemmestad kunne nå så langt som til Oslo. Spilleoppdraget mitt var gitt av Norsk Tipping, JPC events, og i anledning Drømmestipendet.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Mitt aller største forbilde er EDEN. Det som virkelig åpnet øynene mine var da han ga ut musikk under aliaset «Eden Project». Han skriver og produserer rett fra hjertet helt selv også. Dette inspirerer meg helt voldsomt.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg er veldig glad i norsk musikk. For tiden hører jeg mye på Dua Lipa, CLMD og Chris Holsten.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg tror det må være å få Drømmestipendet eller å bli lagt til i Spotify sin New Music Friday spilleliste.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg tror kanskje jeg ville valgt Alan Walker fordi han har veldig mange bra sanger og er utrolig flink til å produsere musikk. D’Sound hadde også vært sykt fett.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure og hvorfor akkurat denne?
En guilty pleasure/ pleasure er at jeg er i overkant giret for russemusikk. Det gjør meg som oftest i godt humør. Jeg kan trekke frem et par artister jeg liker veldig godt. Jeg har helt dilla på Bravo Maine og Babombi, Dr. Disco, Lille Saus, J-Dawg, SIAS og Soppgirobygget. En liten hemmelighet/fact er at jeg har produsert russesangene til russegruppen min som forhåpentlig vis kommer ut rundt slippene til neste år.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Det hadde jo vært utrolig å få spille på en festival som for eksempel Finding Festival. Det er jo så utrolig mange glade, fine mennesker som kommer akkurat for å høre på musikk og kose seg. En scene jeg har opptrådt på som imponerer meg er kanskje UKM. UKM er et arrangement for unge kunstnere og gjør at alle som vil kan øve på å enten stå på scenen eller stille ut kunst/bilder.
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hvilke andre måter (enn å holde konserter etc.) føler du at artister kan gjøre for å nå ut med musikken sin i disse dager?
Jeg syntes corona-viruset er ubehagelig. Ikke fordi jeg selv er redd for å bli smittet, men fordi jeg er livredd for å smitte andre. Klassen min har jo holdt utrolig mange konserter til inntekt til studietur, men alle ble plutselig avlyst på dagen. Jeg merker veldig at jeg savner å stå på en scene og gi opplevelser til et spent publikum. For å nå ut til andre nå om dagen er jo sosiale medier virkelig nøkkelen til suksess. Å legge ut bilder ofte og ha en fin og ryddig feed skal visst være attraktivt for lytteren. Da oppdager de musikken din.
Hvordan får du dagene til å gå i disse tider, og har du noen tips til folk som kanskje lider av «brakkesyken»?
Jeg koser meg i studioet og spiser litt snacks og trener innimellom for at dagene skal gå. Jeg tar meg gjerne en kjøretur om det er fint vær og ser på den fine naturen. Jeg foreslår å gå turer, bake, se på masse tiktoks og facetime med vennene dine.
Hvilke planer har du videre i 2020?
I 2020 skal jeg forhåpentlig vis gi ut masse mer musikk. Jeg har lagt mange planer og har produsert masse ny musikk allerede. Alt fra jazzversjoner av gamle/nye sanger til forhåpentligvis sommerhiter.
