De færreste har nok hørt om singer/songwriteren, Desmond O´Leary, og det er kanskje mer sannsynlig at du har hørt om den irskfødte legen og spesialisten Desmond O´Leary?
Desmond er den musikkinteresserte legen som er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer som har en travel hverdag i sitt yrke, og når han ikke jobber som lege, er sammen med familie og venner, eller sysler med andre ting så liker han å koble av i sin egen lille «hule» hvor han skriver tekster og melodier som han igjen legger i en liten skuff hvor de blir værende…. Etter hvert har det blitt mange slike låter som kun har havnet i skuffen til Desmond. Faktisk over hele 40 år med uutgitt musikk har havnet i skuffen hans.
Inntil for få år siden, nærmere bestemt i 2016 skjedde det noe med hans låter. De fikk «lov» til å komme ut av skuffen. Desmonds brennende iboende kjærlighet til musikk og et ønske om å gjøre noe mer med musikken våknet til live i han, og han våget å ta med sine låter til et studio hvor han spilte inn sitt aller første album, «Ready To Snap!» på Lillehammer mens han bodde på Hamar. Etter at han flyttet tilbake til Oslo med sin familie i 2016 har dette gitt han enda mer gnist til å gi ut mer musikk, og for en drøy måned siden slapp han EPen, «Oslo» hvor han blant annet hyller Oslo og gaten han bor i, men den handler også om forandringene som har skjedd i byen han elsker etter å ha vært borte fra den i over 25 år. Vi tok en prat med Desmond om blant annet den nye EPen, hans bakgrunn og om inspirasjonen til å skrive låter.
Gratulerer med EPen din, «Oslo» Kan du fortelle litt om bakgrunnen for at du ønsket å skrive låter om nettopp, Oslo?
Det startet med at jeg traff min kone (Hilde) i Hellas i 1980 på en øy som heter Ios. Jeg var akkurat ferdig med embetseksamen i medisin og hun hadde nettopp fullført gymnaset. Vi ble stupforelsket. Jeg var turnuskandidat i Irland og det var der vi bodde de første årene av vårt samliv. Da hun endelig klarte å få meg til Norge tidlig på 80-tallet bodde vi i Oslo. Jeg fikk jobb på Ullevål sykehus og Hilde jobbet også der som fysioterapeut. Den gangen hadde vi ikke råd til å bo i Oslo selv om jeg hadde fast jobb som lege på Ullevål. Jeg fikk etter hvert tilbud om jobb som overlege på Hamar Sykehus så vi flyttet dit. Hilde kommer opprinnelig fra Hamar så det var nok godt for henne endelig å kunne flytte hjem igjen også. Vi kjøpte og pusset opp et gammelt småbruk der og fikk etter hvert 4 herlige barn. I 2016 bestemte vi oss for å flytte tilbake til Oslo etter å ha bodd over 25 år på Hamar. Jeg har skrevet låter og dikt hele mitt liv, og dette er bare 4 av låtene som jeg har skrevet siden jeg flyttet tilbake til Oslo i 2016.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Oslo har igjen blitt «min by» på mange måter og jeg trives godt her. Jeg har allikevel et litt ambivalent forhold til byens utvikling siden sist jeg bodde her. Mye har endret seg og mye bra har skjedd, men mye av byens gamle særpreg har blitt visket bort litt for fort med all byfornying og modernisering synes jeg. Trangen til å vise frem velstand og vellykkethet i arkitektur kan virke litt overdrevet. Monumenter som skal signalisere et eller annet blir på en måte en slags arkitektonisk propaganda, mer enn en estetisk fin opplevelse og jeg kan ikke fordra propaganda. Byen har også blitt litt mer bråkete og voldelig siden sist vi bodde her. EPen har ingen misjon eller budskap å formidle. Det gjenspeiler kun hvordan jeg har opplevd Oslo etter 40 års utvikling og hva slags refleksjoner jeg gjør på det. Oslo er som en gammel kjæreste fra bygda med store ambisjoner som dessverre har endret henne og gjort henne til tider ugjenkjennelig for meg. Likevel elsker jeg henne og klarer ikke forlate henne. Så enkelt er det.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
På overflaten skal lydbildet avspeile en ekte optimisme og indre harmoni, mens underliggende og mørke (triste) strømninger fra fortiden tidvis når opp til overflaten. Jeg synes også at begge mine vakre døtre Elise og Julie, som korer samt produsent Steinar Larsen ved Grønnsalen Studio fortjener stor ros for en super jobb.
Oslo har igjen blitt «min by» på mange måter og jeg trives godt her. Jeg har allikevel et litt ambivalent forhold til byens utvikling siden sist jeg bodde her
Hva er det spesielle i Desmond O´Leary´s musikalske univers?
Tekstene er desidert det viktigste for meg. Jeg ønsker å skape musikalsk poesi og formidle mine ideer gjennom dette medium. Det som er spesielt med meg som person er at jeg har levd mer av mitt liv i et fremmed land enn i mitt eget fødeland, Irland. Jeg har norsk kone og 4 norske barn. I Irland vokste jeg opp i et samfunn med et middelaldersk konservativt trossystem som diffunderer gjennom ethvert aspekt av menneskers liv, og i de siste 35 år har jeg levd i et samfunn med et liberalistisk og humanistisk trossystem som diffunderer gjennom ethvert aspekt av menneskers liv. Parallellene er til tider nedslående og jeg drar fra disse kildene i mye av det jeg skriver. Er ikke dette litt spesielt?
Jeg har også en bakgrunn i irsk folkemusikk fra mine ungdomsår, og jeg tror nok dette er hørbart i mine låter. Jeg liker også å skrive om aktuelle saker, og kan være kritisk iblant til etablerte sannheter som alle er så hjertens enige i. Jeg må erfare ting selv og ikke bare akseptere andres oppfatninger. Jeg blir ofte litt mistenkelig når «alle er enige» i et eller annet, og jeg er nok det man vil kalle å være en «sunn skeptiker», men absolutt ingen negativ person – uansett, så formes vi i fra vår barndom. Alt ligger der. En ekte kunstner må også være ærlig i sitt arbeid, eksponere seg selv totalt, og vise kritikkverdige sider av sin natur, uansett kostnad.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
«Osloitdown» og «Aker Brygge» fordi jeg føler at både musikalsk og tekstmessig så har vi klart å vise frem denne ambivalensen mellom en nostalgisk kjærlighet for byen og samtidig understrømninger av tristhet og litt anger over kommersialiseringen og selvgodheten som man opplever rundt seg iblant.
Omsider blir man litt lei av å skrive i isolasjon uten at noen andre kan oppleve ens eget skaperverk eller ta del i produksjonen. Det blir som å male et bilde for så å låse det bort i et skap
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?
Inspirasjonen henter jeg fra mange kilder som for eksempel hendelser i eget liv, natur, filmer, bøker, aviser og i nyhetene. Tekstene kommer som oftest først til meg ut i fra en eller annen idé jeg får. Ideen er alltid den viktigste, og da kommer ordene lett. Rytmen i ordene gir meg låtens tempo, og jeg nynner en del og omsider blander ordene seg inn i nynningen. Etter hvert prøver jeg ting ut på gitaren, og det er en prosess som skjer over lang tid slik at det lar seg kombinere, på et vis med et noenlunde normalt liv.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg prøver å trene litt for å holde meg sprek, og jeg liker å gå på ski. Jeg har alltid vært fotballinteressert. Jeg liker musikk og litteratur, og jeg leser mye og ofte. I tillegg må jeg også holde meg oppdatert medisinskfaglig. Jeg har også drevet mye med oppussing opp igjennom årene som maling, snekring og flislegning. Jeg reiser til utlandet et par ganger i året, og holder kontakten med Irland og min irske slekt og venner.
Du er som sagt lege/spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer og har en travel hverdag. Hvordan kombinerer du din hverdag med ditt yrke og det å sette av tid til å skrive låter?
Yrket mitt er krevende på mange måter, men som sagt så er skriving en prosess som er en del av meg som person og som skjer over tid. Jeg tror også at jeg er ganske effektiv når jeg virkelig biter i et eller annet.
Du har skrevet låter gjennom mange år som ikke er gitt ut. Kan du fortelle litt om dette?
Vel livet mitt har vært veldig travelt, og det har vært perioder med mindre skriving naturligvis. Omsider blir man litt lei av å skrive i isolasjon uten at noen andre kan oppleve ens eget skaperverk eller ta del i produksjonen. Det blir som å male et bilde for så å låse det bort i et skap. Som ung kviet jeg meg veldig for å opptre med egne låter fordi jeg var redd for kanskje å bli kritisert og bli oppfattet som en egotripp – ja, vi har janteloven i Irland også. Når man blir eldre så blåser man i slikt, og man innser at et lyttende publikum både stimulerer til økt produksjon og hever kvaliteten på det man skaper.
Hvilke artister og musikk har du hørt mye på, og som har inspirert deg opp igjennom?
Jeg har naturligvis blitt påvirket av musikk som mine foreldre lyttet til da jeg var barn som for eksempel Frank Sinatra, Pat Boone, Connie Francis, irsk folkemusikk og kirkemusikk. Jeg hørte Beatles-låten «I Want To Hold Your Hand» som 8-åring via min 7 år eldre bror som jeg likte veldig godt, og jeg har alltid likt «Revolver» som jeg fortsatt synes er deres beste album. Rolling Stones hadde jeg mindre sans for, men likte låten «This Could Be The Last Time» veldig godt da jeg var barn. Jeg husker også at jeg likte «Yardbirds» med Jeff Beck og «The Animals» med Eric Burden. I tenårene skrev jeg mye selv og spilte med venner, og da var det typiske singer/songwritere som fanget min oppmerksomhet som Dylan, Cohen, Taylor, Mitchell, Young, Newman osv. Jeg fortsatte med å høre på mye av det samme da jeg gikk på universitetet. Jeg likte også Yes svært godt og utvidet horisonten min med litt mer klassisk musikk, og jeg ble veldig glad i Debussy og Rachmaninov. Jeg hørte dessverre ikke så mye på Grieg da jeg var yngre, men senere i livet fikk jeg opp ørene for hans musikk, og i dag elsker jeg virkelig å høre på hans komposisjoner.
I de siste 10-12 årene har jeg latt meg inspirere av en del amerikanske hiphop artister, noe som jeg nok har blitt påvirket av gjennom mine nå 4 voksne barn. Noen av disse artistene er fantastiske historiefortellere som har klart, gjennom geniale poetiske ordbilder å virkelig fange opp stemninger fra meget belastede miljøer. Rytmen og tempoet i deres tekster er også utrolig bra. For å nevne noen få, Lloyd Banks, Rick Ross og selvsagt Tupac, Eminem, 50 Cent og The Future. Her hjemme er Karpe virkelig dyktige på disse tingene.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er det, og det er mange dyktige kvinnelige artister, det er helt sikkert. Jeg liker Susanne Sundfør fordi hun har en naturlig følelsesladet stemme uten altfor mye overdreven vibrato. Jeg liker naturlige sangstemmer uten altfor mye dramatikk, og derfor har jeg også sans for Kari Bremnes. Astrid S har en nydelig stemme, men kanskje litt for kommersielt anvendt for meg. Kanskje hun burde hatt andre målsetninger, men jeg er usikker på om hun skriver låtene sine selv? På 80-tallet hørte jeg en del på deLillos, men det begynner jo å bli noen år siden nå. Karpe er etter min mening i en klasse for seg her hjemme innenfor sin sjanger, og hadde de klart å formidle musikken sin på engelsk så er jeg sikker på at de hadde vært verdenskjente for lengst.
Jeg synes at Unge Ferrari hadde noe ved seg og var en spennende artist da han debuterte på scenen, men de kommersielle interessene har dessverre fått litt for mye påvirkning på artistenes iboende originalitet. Den blir dessverre fort forvandlet i utviklingens navn til noe annet, og dessverre blir det som man ble tiltrukket av først ved en ny artist på en måte borte. Når det gjelder de «gode gamle» har jeg alltid likt både Sigvart Dagsland og Bjørn Eidsvåg helt fra den gangen jeg kom til Norge tidlig på 80-tallet. I Irland var jeg vant til å høre på mye bra moderne musikk på TV, men her i Norge var det kun NRK, og mesteparten av det de spilte da var gammelt og kjedelig. På fredagskveldene der i mot var det ofte en del bra som for eksempel Dagsland, Eidsvåg, Eggum eller Anne Grete Preuss. Det var noe i deres fremføring som traff meg og jeg likte stilen og musikken deres selv om jeg ikke kunne norsk i 1981.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det kunne vært morsomt å få jobbe med en av de nevnte damene. Blant mannlige artister måtte det nok bli en av de nevnte eldre herremenn, og Ole Paus. Dette fordi jeg tror at vi deler mange fellesverdier, stammer fra liknende bakgrunner og har liknende smak når det gjelder musikk.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Guilty pleasure? Mmmm.. har nok flere ja, men ingen som jeg meddeler her, men jeg spiser nok altfor mye smågodt, indisk mat og bløtkake når jeg får det servert. Jeg liker å se dokumentarfilmer om første verdenskrig, og dette irriterer min kone veldig, og da blir det litt «guilt». Jeg er veldig glad i gode serier, og elsket Fargo, True Detective, The Affair, og selvsagt Breaking Bad. Ja masse guilt….
Hvordan er det med deg på konsertfronten for tiden?
For tiden har jeg ingen planer om å holde konserter, men hvis noen artister spør meg om jeg kan spille noen låter før deres egen konsert så gjør jeg gjerne det.
Har du noen musikalske planer videre i 2019 og i 2020?
Jeg jobber for tiden i studio med 4 nye låter, og håper å ha disse klare til utgivelse tidlig på nyåret. Jeg har mer enn nok materiale til et album, men jeg synes kvaliteten blir bedre når jeg bare fokuserer på 3 eller 4 låter. Jeg lærer stadig vekk noe nytt i studioet, for eksempel hvordan sangstruktur skal være og at tempovalg er veldig avgjørende. Larsen har lært meg mye der og jeg tar til meg hans kunnskap.
