Herlig nostalgi fra Humle – dette trengte vi nå!

Fredag 20. mai slapp artisten og skuespilleren Humle sitt andre album, «Døgnvill» og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Det ble skrevet under en pandemi som han aldri trodde han skulle oppleve.

Lytt på din foretrukne strømmetjeneste

I to år har man hatt mye tid til å reflektere, og Humle føler han stadig har gått inn og ut av tiden. Nostalgien han har følt på i denne tiden har vært et savn etter det vi engang hadde. Det store savnet etter nærhet, reise, en normal hverdag og det å føle seg fri, har ført til en døgnvill tilstand som har pushet albumets prosess videre. Fokus låt på albumet er «Som ingen andre».

Du vet når hodet og kropp ikke er helt med og man kanskje tar de litt uklare avgjørelsene? Man er kanskje litt rådvill. Om man er forelsket eller er på vei ut av et forhold, klarer ikke finne roen eller nattesøvnen av ulike grunner. Kanskje er du jetlagged etter en lang reise. Du står midt i mellom den vonde og befriende følelsen. Andreas «Humle» Humlekjær mener dette er den beste beskrivelsen av albumet.

«Det er litt høyt og lavt, akkurat som livet.» – Humle

Med tilstanden døgnvill som en slags overskrift har Humle flettet det hele inn i en kjærlighetshistorie. Han skriver ofte om kjærligheten. Hvorfor, vet han ikke, men det har noe med at den hele tiden er rundt oss på godt og vondt. Det er få ting i livet som gjør en så døgnvill som når man er så forelsket at man glemmer tid og sted. Spenningen over hva som vil bli det endelige utfallet, eller valget man tar med å velge en person man kanskje skal dele resten av livet sitt med, din andre halvdel som vil være med å forme valgene du tar. Uavhengig av hvem du velger, vil enhver reise bli ulik – og jo lenger reisen blir vil man alltid gå omveier og man må være villig til å sloss. Det å leve er ingen lek.

Den siste låten han slapp var «Ser du» med Marion Ravn som for tiden er B-listet nasjonalt på NRK P1. Han har gjennom karrieren fått flere redaksjonelle lister på både Spotify, Tidal og Apple Music. Humle har tidligere varmet opp for Oslo Ess, CC Cowboys og Valkyrien Allstars. Humle er ute på turné og første stopp var Fredrikstad i helgen, og deretter går det videre derfra til over 20 steder i Norge, fra sør til nord.

Humle skriver fine låter med ærlige og ekte tekster som folk kan relatere til og pakket inn i et energisk og fengende lydbilde med nostalgisk snert så er dette musikk som klinger godt i våre ører. Det gir oss fot og gjør oss glade i en ellers tung tid med både krig, høye strømpriser, dyre matvarer, pandemi osv. Dette er et album som består av hele ti solide låter, og med høydepunkter som «Må ha luft», «Lov meg det», «Elske som vi gjorde før» og «Døgnvill». Rett og slett herlig nostalgi som vi trengte nå, takk Humle!

Vi tok en prat med Humle om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med ditt andre album, «Døgnvill». Kan du fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Det har vært litt av en reise å lage denne skiven. Jeg begynte å skrive ganske umiddelbart etter slippet på den første skiven i håp om å være aktuell med nytt materiale året etter. Lite visste jeg at en pandemi skulle banke på døra. Det førte til at vi plutselig fikk veldig god tid på hele prosessen. Sett i ettertid var det en ganske tjent situasjon for prosjektet. Jonas Rohde-Moe og jeg har jobbet i ro og mak de siste to årene, produsert veldig mange låter, kaste en god del og vi stod igjen med 10 låter som vi syntes fortjente en plass på albumet «Døgnvill».

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Platen har jeg laget i tett samarbeid med min produsent Jonas Rohde-Moe. Vi har begge spilt i diverse band fra ungdomsalderen og den klassiske bandstrukturen sitter i ryggraden vår, det organiske lydbildet setter vi høyt. Med akustiske instrumenter som veiledere og el-gitarer i fri flyt har vi krydret det hele med en DX og Juno fra Jonas sin synthpark.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

«Døgnvill» er mitt andre album. Skrevet under en pandemi, noe jeg aldri trodde at jeg skulle oppleve. De siste to årene har man selvsagt hatt mye tid til å reflektere, og jeg føler at jeg har gått litt inn og ut av tiden. Nostalgien har tatt meg, noe den ofte gjør. Men denne gangen på en annen måte, nå har jeg nemlig savnet det vi en gang hadde. Uten at jeg har vært klar over det har underbevisstheten tatt tak og pushet hele denne prosessen, for det har vært et stort savn der, nemlig nærhet til mennesker, savnet etter å reise, at hverdagen skal være normal, rett og slett føle seg fri. Med tilstanden døgnvill som en slags overskrift har jeg flettet det hele inn i en kjærlighetshistorie. Jeg skriver ofte om kjærligheten, hvorfor vet jeg ikke, men det er så sterke følelser som settes i sving, valget man tar med å velge en person man kanskje skal dele resten av livet ditt med, din andre halvdel som vil være med å forme valgene du tar i livet, uavhengig av hvem du velger vil enhver reise bli ulik.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?

Jeg vil trekke frem «Jeg vil se deg danse», som er åpningssporet på platen. Første del av låten er spilt inn med min iPhone på mitt favorittsted på jord, nemlig familiehytta på Hvaler. Jeg fikk låne Jonas sin gamle nylonstreng gitar, plasserte meg langt inne i en skog og trykte på record. Med naturlige fuglelyder i bakgrunnen satt den på første forsøk, før vi fullførte andre halvdel av låten i studio noen uker senere. Jeg synes låten har en fin nerve og et særpreg jeg er stolt av.

Marion Ravn er med og synger på låten «Ser du». Kan du fortelle litt om det og hvordan det samarbeidet kom til?

Marion kom over min låt «Bellevue». Hun sendte meg en tekstmelding hvor hun lurte på om jeg ville være med å skrive på hennes nye album. Jeg takket selvsagt ja, men når jeg først hadde henne i loopen lurte jeg på om hun ville være med å synge på en duett jeg hadde jobbet med den siste tiden. Jeg ble selvsagt veldig glad når hun sa ja og noen dager senere var hun i studio.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg tror kanskje det kan være det ærlige og rett frem tekstuniverset som tar tak i de såre temaene. I møte med de lette og energiske melodilinjene synes jeg det gir en fin motstand i musikken.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Jeg henter inspirasjon fra litteratur, film og ikke minst å lytte til ny musikk. Jeg er flink til å jobbe når jeg er inspirert, da kan jeg sitte i mange timer. Huraki Murakami har sagt at han slutter å skrive når han føler han har mer å gå på, for da er det lett å ta opp skrivearbeidet dagen etter. Det er en leveregel jeg prøver å forholde meg til.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag og den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan har det vært for deg?

Jeg kommer fra Fredrikstad hvor det er en kultur å spille i coverband. Som 16-åring startet jeg et Beatles coverband, samtidig som jeg skrev egen musikk og spilte i ulike ungdomsband. Det å spille i coverband har kanskje alltid blitt sett litt ned på, men jeg fant tidlig ut at i coverbandet kunne jeg tjene penger, samtidig som jeg skrev originalmusikk ved siden av. Det er egentlig en balansegang jeg har holdt gående frem til i dag. Jeg føler meg først og fremst veldig takknemlig for at jeg får holde på med dette og har egentlig ikke noe negativt å si.

Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg tror jeg har en sterk stå på vilje og jeg er ikke redd for å få et nei. Det prøver jeg å ta med et smil, og så finnes det alltid andre alternativer.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Tror jeg blir sett på som en hyggelig fyr som setter pris på en god historie. Jeg bruker mye tid på å lese, løpe, kjøre motorsykkel og lage pizza.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Mine foreldre var veldig flinke til å dra meg med på konserter som liten. Fikk blant annet med meg Michael Jackson på Valle Hovin som 7-åring, så det startet vel allerede der.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Det tror jeg må være sommeren jeg hadde sluppet låten «Bellevue». Vi spilte på Gamlebyen Kulturhus under Månefestivalen, fullstappet sal, det nærmet seg midnatt, folk var i ekstase og sang med på store deler av teksten. Det var stas.

Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Flaueste var nok en solokonsert på en pub i Stokmarknes. Det satt to menn i et hjørne som ville at jeg skulle spille Neil Young, et bord med noen meget berusa damer som overdøva lyden som kom ut av PA’en og når serveringsdamene dro ut strømmen til kveldens rekebuffet og alt gikk i svart forstod jeg at det var på tide å pakke sammen og komme seg hjem.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Ja, mange. Beatles som nevnt tidligere, det å dykke ned i den katalogen i ung alder tror jeg har preget meg mye. Samtidig som den svenske popmusikken har preget meg mye de siste åra med Håkan i spissen.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg synes Eirik Aas er i siget, jeg er ikke veldig bevandret i hiphopen, men jeg hører en god del på Køber og Undergrunn om dagen. Når det kommer til det tekstlige har jeg litt å lære av disse hiphoperne.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Pizza. Verdens enkleste rett, men kan være veldig komplisert å få perfekt.

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Jeg ser faktisk Sopranos på nytt. Det Gandolfini leverer der er verdt å se hele serien alene. Klasse!

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Jan Eggum. Han har levert noen fantastiske låter opp gjennom årene. Tror han sitter på noen bra triks.

Du har tidligere varmet opp for Oslo Ess, CC Cowboys og Valkyrien Allstars. Kan du fortelle litt om det, hva det har gitt deg og hvordan du fikk disse mulighetene?

Det er jo band som har vært i gamet i mange år, samtidig er det band som hele veien har jobbet hardt. De har alle produsert vanvittig mye musikk. Toget går liksom, og de er alle fortsatt aktuelle med veldig bra låter. Det er en stor inspirasjon.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Ettersom jeg har vært heldig å få spille mye solo har jeg faktisk kommet relativt godt ut av pandemien. Vi startet turneen i Fredrikstad denne helgen og vi skal spille flere konserter over hele sommeren før vi avslutter på Krøsset i Oslo fredag 23. september.