Black Ballroom forener kraftfull rock, melankoli og sjel, og leverer et album som veksler mellom å være rått, brutalt vakkert og nesten sakralt.
Deres debutalbum «Medication Won’t Heal You This Time» tar opp eksistensielle spørsmål om krise, kjærlighet og håp i en tid med dramatiske endringer.
De siste åtte årene har Stig van Eijk og Bjørn Magne Hansen jobbet med et felles prosjekt under navnet Black Ballroom. Black Ballroom er et internasjonalt band, med røtter fra Norge, Tsjekkia, Sveits og Colombia. Sammen formidler de melankoli og slagferdige rytmer gjennom sterke låter.
En sen sommerkveld på Gardermoen i 2014 møttes Stig og Bjørn for første gang da de reiste til Praha for å fullføre et prosjekt for en annen artist. I løpet av denne turen ble vennskap og en felles lidenskap for den gode gamle rockemusikken grunnlaget for det som har blitt til bandet Black Ballroom og albumet «Medication Won´t Heal You This Time».
«Medication Won´t Heal You This Time» spenner fra rock & roll og poesi,- til triste sanger med whiskystemning tiltenkt sene nattetimer. Det er rock, så eklektisk som rock kan være, påvirket av ballader, blues, jazz, folk og sjel. Til tider er det rått, skittent og brutalt vakkert, men kan snu til en nesten hellig og sakral atmosfære. Vi lever i en krisetid med dramatiske endringer og tekstene reiser eksistensielle spørsmål om våre liv og vår tid, og prøver å håndtere noen av disse spørsmålene uten noen andre svar enn kjærlighet og håp. Dette er et konseptuelt album hvor sangene er løselig bundet sammen av tematikken; en bevegelse fra krise til håp. Lydbildet binder sangene sammen, overgangene er lydkulisser som underbygger tema og skaper en helhet.
Stig van Eijk har en tøff og kledelig rasp i stemmen, men også en sjelfull, myk og vakker stemme som kler lydbildet på dette albumet meget godt. Det er et album med harde og brutale tekster, samtidig som det er sårt og vakkert. Det er sterke låter med sterke tekster, og et album som fortjener din oppmerksomhet.
Black Ballroom har hatt hovedbase i Sono Records lokaler i Praha, hvor blant annet David Bowie, Linkin Park, Joss Stone, Hellbillies, Midnight Choir og andre kjente artister har spilt inn flere album. ”Det har vært inspirerende å spille inn musikk hvor flere gjenferd fra legender oser fra veggene”, forteller Stig om prosessen som foregikk i dette fantastiske studioet utenfor Praha.
Stig van Eijk (vokal) ble kjent i Norge etter å ha vunnet Eurovision Song Contest i en alder av 17 år. I dag har han sin egen solokarriere i soul- og reggaestil. Stig har solgt til over dobbel platinum på verdensbasis og jobber aktivt som tekstforfatter og formidler. Han har over 20 års erfaring i musikkbransjen og jobber hardt og målrettet for å utrette mest mulig gjennom kunsten sin.
Bjørn Magne Hansen (gitar og vokal) har jobbet med mange forskjellige norske kunstnere, blant annet med Midnight Choirs turneer i Europa, og som komponist for Midnight Choirs vokalist Paal Flaata. Han har også vært produsent for Jon Eikemo, Greyzone, Amund Bjønness, Alex Rosen, Det Norske Sjømannskor, Stein Bull Hansen, Berserk Bastards m.fl. Han var en av produsentene på Berserk Bastards album Sailing Away (lydspor for Berserk tv-serien) og spilte gitar med bandet i årevis.
Pluto (gitarer, tastaturer, arrangering og programmering) har sitt eget prosjekt, Pluto & The Planets, hvor han komponerer og arrangerer sangene. Han er signert på det franske plateselskapet Musea. Pluto jobber også med forskjellige norske, ukrainske og tsjekkiske kunstnere.
Milan Cimfe (bass, trommer) har gjennom 30 år vært produsent og lydtekniker i Sono Records. Han har jobbet med artister som David Bowie, Joss Stone, Linkin Park, Living Colour, Lou Reed, Hellbillies, Berserk Bastards, Jon Eikemo og m.fl Innspillingene ble gjort i Sono Records (Praha) og er produsert av Bjørn Magne Hansen og Stig van Eijk. Tekstene er skrevet av Egil Fauske og Stig van Eijk. Komposisjonene er gjort av Stig van Eijk og Bjørn Magne Hansen. Mix: Pluto. Mastering: Milan Cimfe.
Black Ballroom består av: Stig van Eijk (vokal, komponist, produsent), Bjørn Magne Hansen (gitar, vokal, komponist, produsent), Pluto (gitar, keys, arrangering og programmering), Paul Richman (piano og co-sanger), Milan Cimfe (bassist, produsent og lydingeniør), Dag Kristoffersen (trommer), Caroline Ingeberg (backing vokal).
Vi tok en prat med Stig og Bjørn om blant annet albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet deres, «Medication Won´t Heal You This Time». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og utdyp gjerne albumtittelen?
Tusen takk. En sen sommerkveld på Gardermoen i 2014 møttes vi for første gang da vi reiste til Praha for å fullføre et prosjekt for en annen artist. I løpet av denne turen ble vennskap og en felles lidenskap for den gode gamle rockemusikken grunnlaget for å samarbeide videre – og da med egen musikk. Det resulterte i bandet Black Ballroom.
Vi har hatt hovedbase i Sono Records lokaler i Praha, hvor blant annet David Bowie, Linkin Park, Joss Stone, Hellbillies, Midnight Choir og andre kjente artister har spilt inn flere album. Det har gitt oss både ro og trygghet til å jobbe intensivt med låtene vi har skapt. Selv om prosjektet har blitt bearbeidet i flere år så har vi klart både være selvbevisst og konstruktiv med låtene. Vi har komponert, arrangert, produsert, spilt inn og mastret musikken i dette fantastiske studioet utenfor Praha. Det er en samling av sanger som er skrevet av Stig van Eijk, Bjørn Magne Hansen, Egil R. Fauske og Pavel Richman. Sammen ønsker vi å formidle melankoli og slagferdige rytmer gjennom sterke låter. Albumets tittel forteller at for krig, klimakrise, fake news, brudd på menneskerettigheter, hungersnød osv. finnes det ikke medisiner mot. Eller som den kjente låt-tittelen, Det finnes ikke piller for møkkete vann.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet binder sangene sammen, overgangene er lydkulisser som underbygger tema og skaper en helhet. Vi har vært tydelige på at vi ønsket å spille inn på «gamle måten», hvor det er mer rom for hvert enkelt instrument. Den ærlige analoge sounden gjenspeiler platen. Lyden har blitt helt særegen hvor personligheten i sangene blir tydelig. Albumet inneholder ni låter som utgjør en fin sammensetning. Det er låter som beskriver kriser, men også oppmuntrende sanger som gir håp. Albumets tekster er dagsaktuelle og gjennomtenkte. De handler om å være menneske på godt og vondt.
Fra rock & roll og poesi til triste sanger med whiskystemning i undertonen. Seriøs, men oppmuntrende plate hvor tekstene er viktig – terningkast 5/6 – Bergensmagasinet
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
«Medication Won´t Heal You This Time» spenner fra rock & roll og poesi,- til triste sanger med whiskystemning tiltenkt sene nattetimer. Det er rock, så eklektisk som rock kan være, påvirket av ballader, blues, jazz, folk og sjel. Til tider er det rått, skittent og brutalt vakkert, men kan snu til en nesten hellig og sakral atmosfære. Vi lever i en krisetid med dramatiske endringer og tekstene reiser eksistensielle spørsmål om våre liv og vår tid, og prøver å håndtere noen av disse spørsmålene uten noen andre svar enn kjærlighet og håp. Dette er et konseptuelt album hvor sangene er løselig bundet sammen av tematikken; en bevegelse fra krise til håp.
Verdens mange problemer, fake news og motsetninger mellom folk har tvunget frem en personlig og artistisk erkjennelse. Hvem vi som mennesker trodde vi var og hvem vi faktisk er, er forskjellige. Smerten, men også friheten i selverkjennelsen av at våre demoner er en uløselig del av kampen for tilværelsen er sentralt på dette albumet.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Det er flere låter som kjennetegner musikken vår. «Your Mind Is A Gun» handler om at frykt er i ferd med å jage oss tilbake til reptilhjernen. Vi er nødt til å konfrontere egoet og bryte denne onde sirkelen. I vår hverdag, men også globalt. Dette er rock, som eklektisk rock skal være. Tematikken er både dagsaktuell og noe som opptar folk gjennom stadig påminnelser i nyhetsbildet.
«Things I´m not supposed to know» har en tematikk som de fleste vil kjenne seg igjen i. Vi, mennesker er en svikefull art og har problemer med å være trofaste og ærlige. Vi lyver og bedrar hverandre og holder ting skjult. Årsaken til vår troløshet bunner i egoisme og grådighet. Vi er blitt individualister som tror at gresset er grønnere på andre siden. Vi lever for oss selv og ikke for andre.
The Rolling Stones klassikeren «Play with Fire». Vi satt oppe en sen kveld i studio, spilte The Rollings Stones sanger og sang for full hals. Det er flere av medlemmer som har et forhold til dette legendariske bandet. Etter hvert som jammen utviklet seg kom det er forslag på bordet. Hvorfor ikke gjøre en Stones låt på platen? Og da i helt ny drakt? Det var ikke tvil; Dette var «meant to be». Hvem kan lage en coverlåt av verdens beste rockeband, og gjøre det med stil? Ja, det kan Black Ballroom. Denne sangen er verdenskjent, men nå i et helt nytt uttrykk. Rolling Stones åpnet en gang øynene til alle med sin revolusjonerende stil. Nå er vi inne i en ny tid hvor det ikke er like lett å sjokkere. LEK MED ILD regnes som en slags hymne. Kan dette bli en ny klassiker?
Hvilke tanker har dere rundt det å være musikere og artister i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for dere?
Enkelte vil gjerne kalle det for en katastrofe. Etter to år med pandemi og krig så har man Ikke fått jobbet skikkelig. Finansieringen til å jobbe med musikk har vært vanskelig. Kulturbransjen ble hardt rammet og ligger fremdeles i grøfta og blør. Nedstengningen førte til at mange forlot bransjen, og konkurransen om det lille som skjedde ble beinhard – flere om hjulet. Artistene må stort sett gjøre hele jobben selv hvis man ikke har et management i ryggen. Det er flere som har gitt opp på grunn av det økonomiske. Vi føler oss privilegerte som fortsatt kan drive med det som vi elsker. Vår store lidenskap. Musikken. Det gir oss drivkraften til å skape enda mer musikk, dog løpende utfordringer.
Kan dere fortelle litt om Sono Studio?
Opplevelsen av å jobbe i Sono Studio var minnerik. Å jobbe i et slikt avslappet og kreativt miljø hadde mye å si for resultatet. Det å spille inn i et studio som er State of the art var viktig for oss. Det å kunne bo, spise og produsere musikk i samme kompleks var svært komfortabelt. I tillegg må vi nevne en meget hyggelig bemanning. Alt dette til sammen ga meget effektive arbeidsforhold. Gleden av å skape et konseptalbum. Vi spilte også spontane konserter i den store hagen i studio. Genialt sted for å teste ut musikken for andre kollegaer og band fra hele verden. Responsen var å ta og føle på.
Har dere et spesielt øyeblikk fra albuminnspillingen som dere vil fortelle om?
Det utrolige skjedde under innspilling av låten vår «Wrong playground». Stig sto i studio og spilte inn vokalen, som har mye styrke og høye toner. Plutselig svartnet det helt for han. Vi andre så bare en skikkelse falle rett i bakken. Det viste seg at han hadde besvimt. Etter noen minutter «knocket ut» var han på beina igjen, og husket ingenting fra hendelsen. Vi andre var litt bekymret i noen minutter, men tok det med et smil da alt viste seg å være greit. Viktig med rikelig mat og drikke før man gyver løs med innspilling av Black Ballroom låter.
