Hanne Sørvaag har løftet andre engelskspråklige artister til toppen av Billboard-listene. Med sitt første norskspråklige album, dykker hun ned i fortrengte minner og byr virkelig på seg selv. Det har blitt en sår, personlig og ektefølt plate.
Hanne Sørvaag har lagt en tøff periode bak seg, og den 31. august slapp hun albumet «Som om me hørte samen» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Med dette markerer hun et veiskille, både personlig og som artist. Det åpenbare: Engelsken er byttet ut til fordel for stavangersk, som VG hyllet i Hver gang vi møtes:
Sørvaag klarer nok en gang å styrke en låt med å vri den over til sart rogalandsdialekt
Men veiskillet handler mest om hva hun har på hjertet, og hvor direkte hun faktisk forteller det.
Ting hun har båret på lenge – men aldri skrevet om, før nå. Som foreldrenes skilsmisse da hun var fire, i tittelsporet – og sett med en fireårings øyne i «Eg spele Memory».
Ikke minst også den store kjærligheten, som glapp, og som i årevis har gitt inspirasjon til mange av hennes sanger – og bokstavelig talt dukker opp i «Ikkje se på meg sånn» – og indirekte også i «Fins du?» når hun lurer på om det finnes mer enn den ene, store kjærligheten.
Vi får også høre om usikkerheten, den djevelske nedsnakkeren bak øret, i «Ka om det går bra?», og nettopp fordi tekstene er så personlige, inviterer Hanne Sørvaag lytterne inn i sin verden – som for mange kanskje ser annerledes ut enn de hadde tenkt seg? Vi tok en prat med Hanne om blant annet det nye albumet, hva en typisk god dag for henne er og om hvilke planer hun har videre. I tillegg har du oppdatert sin 20+5 spilleliste som inneholder mange fine låter som du kan sjekke ut på denne siden.
Gratulerer med ditt første norskspråklige album «Som om me hørte samen». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet, og hvordan det er å gi ut ditt første album på norsk?
Takk. Jeg har lenge hatt lyst til å lage et album på norsk, og etter fine tilbakemeldinger på det jeg gjorde på norsk i «Hver gang vi møtes» føltes det som om tiden var inne. Jeg begynte å skrive i New York, og fortsatte i Venice i Frankrike sammen med tekstforfatter Pål Frøiland, og skrev melodier og gjorde produksjonen med Ollie Olson og David Zacharias i Stockholm.
Regissør: Michael Pfleghar
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Det er et ærlig og personlig album om ting fra barndommen og frem til i dag, litt nye emner som kom naturlig da språket ble mitt eget. Noen handler om kjærlighet og relasjoner som jeg har skrevet mye om før, men på en litt annet måte, det er mer avklart, og blikket er rettet fremover.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg ble så glad da jeg fikk demo på de første låtene, da visste jeg at det var sånn det skulle låte. Ollie Olson (produsent) hadde hørt på alt jeg har gjort før og spurte seg selv hvordan mitt publikum ville like at det låt, spesielt med tanke på at det skulle være på norsk denne gang.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Eg spele Memory» ble veldig spesiell, synes jeg. Den har jeg skrevet om da mamma flyttet da jeg var 4 år og hun og pappa skilte seg. Det var veldig fint å få skrevet om dette. Det er en viltog del av min historie, som jeg ikke har våget å sette ord på før nå.
Hanne Sørvaag lager et album på norsk, og bekrefter at hun er en av landets fineste sangere og låtskrivere
Hvordan har det siste året vært for deg?
Det siste året har det vært fullt opp med denne platen, fra å skrive den til å spille inn i studio, og den store opplevelsen det var å legge på 30-manns strykeorkester på i studio i Stockholm. Da rant tårene. Privat har jeg kjøpt meg hytte, og gleder meg til å være mer ved havet.
Hva er en typisk god dag for Hanne Sørvaag?
En typisk god dag for meg er å starte med en bra jivamukti-yogatime, rusle gjennom Slottsparken hjemover etterpå, og lage meg en deilig vegansk lunsj mens jeg hører på fin musikk, også bare slappe av i den skjønne leiligheten min.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Jeg begynte å synge før jeg kunne snakke, sier mamma, som lærte meg «Tore Tang» før jeg var et år. Etter hvert gikk jeg på musikkskolen, sang i forskjellige band og grupper og var fast bestemt på å bli popstjerne. Jeg har gått 1 år på musikkfolkehøgskole, 2 år på musikalutdannelsen på Bårdar, og 2 år på musikkproduksjon i Sverige.
Lett å like
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Jeg er inspirert av Sheryl Crow og Dolly Parton og etter hvert har jeg også innsett at jeg er veldig inspirert av «Mods» som preget hele min barndom og ungdomstid.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører mye på Ina Wroldsen som jeg synes skriver helt geniale melodier og synger helt rått.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det sprøeste er fra en av mine siste jobber da folk hoiet og klappet (sånn ca.) i takt til «God Morgen, min kjære» fordi det er jo ikke akkurat den type sang som passer til trampeklapp, men fint å bli satt pris på.
Det mest spesielle er da jeg sang den til Benny Borg under tv-opptaket. Det ble så spesiell stemning, og jeg måtte finne frem mitt største mot for å gjennomføre, men det føltes veldig godt etterpå.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det morsomste var en gang under en opptreden jeg hadde i Spydeberg hvor hele publikum sang med på alle låtene og jeg hadde nettopp sluppet ny plate. Dette var tidlig i min karriere og jeg aner fortsatt ikke hva som skjedde der, men den står som drømmejobben og jeg følte meg som en superstjerne.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Erik Bye hadde det vært magisk å skrive og synge med. Han er en stor helt for meg, og jeg er glad jeg fikk møte han en gang.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Jeg har ikke mye som er «guilty» for jeg har alltid likt endel kommerse og endel corny ting, men skammer meg lite over det. Jeg digger f.eks. Britney Spears’s «Toxic».
Hvilke planer har du videre i 2018?
Resten av året er satt av til spilling og promotering av den nye platen, og jeg har laget plass til bare utøvende virksomhet og pent takket nei til alt annet. Bandet mitt og jeg er så samspilte nå så det blir veldig fint å spille for folket.
