Nylig slapp Hanne Fjeldstad sitt debutalbum «All good». Den Oslobaserte artisten fra Skien gjør sin kjærlighet til seksti- og syttitallet moderne, med et særegent og velarrangert lydbilde.
Platen er produsert av Kenneths Ishak og er preget av gitarer, tangenter, intrikate koringer og ofte litt uventede akkord-vendinger. Resultatet er et komplekst og organisk uttrykk, som hele tiden er bygget rundt Hannes nydelige vokal og melodier.
Albumet har blitt til i løpet av en femårs periode, og ifølge artisten selv har det vært en lang prosess med både oppturer og nedturer før albumet endelig kunne se dagens lys. Et tema som ofte går igjen er følelsen av å hele tiden nesten være god nok, men allikevel at ingenting man gjør er godt nok. Tittelsporet «All good» er et forsøk på å beskrive de motstridende følelsene som kan oppstå når man får barn for første gang. Flere av sangene formidler også en slags følelse av eksistensiell utenforskap, som mange kan føle på i tiden vi lever i.
Allikevel er ikke dette albumet tungt å høre på- det er snarere et album som er godt å høre på. Musikken beveger seg i et variert singer/songwriter landskap med inspirasjon fra både alternativ country, indierock og mer tradisjonell 60 /70 talls popmusikk.
NPS-redaksjonen: Albumet er tidløst og fint. Man får klare assosiasjoner til 60- og 70-tallet, og det oser nostalgisk amour over hele albumet. Man kan nærmest kjenne og føle Hannes kjærlighet til låtene – noe som smitter over på lytteren. Det er flere vakre låter på dette albumet som må nevnes, og det er tittelsporet «All good», «This isn´t the way» og ikke minst «Nordkappgata» som er albumets lille perle.
Samarbeidet Hanne Fjeldstad har hatt med Kenneth Ishak har vært essensielt – i tillegg til å være produsent og tekniker, har han tatt seg av det meste av instrumenter på innspillingen. Trond Helge Bårdsen har bidratt med tangenter og koringer på noen låter.
Hanne har fra før gitt ut seks singler og EPen «When all the lights are out». EPen ga henne oppmerksomhet fra bl.a. Dagsavisen «Nye takter» og bransje festivaler som Slottsfjell Festivalen, by:Larm, Klubbøya og Redbull Sound Select.
«All good» ble gitt ut digitalt på Out of the city records 10.03.23. I tillegg til et begrenset opplag på vinyl. Onsdag 15. mars spilte Hanne og bandet slippkonsert på Ibsenhuset, i hjembyen Skien. I løpet av våren blir det konserter i flere norske byer, bl.a. på Dunk i Oslo 6. mai.
Tekst/musikk: Hanne Skaate Fjeldstad, Trommer, perkusjon, bass, gitarer og stryk: Kenneth Ishak, Vokal og akustisk gitar: Hanne Skaate Fjeldstad, Piano: Trond Helge Bårdsen. Spilt inn i Observatoriet lydstudio, Oslo. Produsert, mikset og spilt inn av Kenneth Ishak. Mastret av Henning Borthne, Oslo Mastering. Coverart og foto: Tonje Lona Eriksen og Bergljot & Co
Vi tok en prat med Hanne om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «All good». Kan du fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt det?
Tusen takk for det! Dette albumet har jo tatt sin tid å fullføre. Jeg begynte så vidt på det allerede i 2018. Da hadde jeg nylig gitt ut en EP så det føltes naturlig å følge opp med et album. På det tidspunktet var jeg gravid og merket raskt at det kom til å bli litt ambisiøst å fullføre hele albumet før fødsel. Så jeg startet med å spille inn et par singler, og så tenkte jeg (i mitt naive sinn) at jeg bare skulle ta opp tråden igjen så raskt den ungen var ute og jeg hadde hatt litt permisjon – men det funket ikke helt sånn for meg. Det var en såpass helomvending av livet å bli mor at det føltes helt umulig å bare fortsette der jeg slapp. For det første trengte jeg lenger tid enn jeg trodde før jeg i det hele tatt klarte å tenke på musikk. For det andre så forstod jeg ikke hva jeg skulle skrive om lenger, og låter jeg hadde begynt på virket plutselig totalt urelevante. Det var da jeg kom opp med «All good», som var et forsøk på å sette ord på det hele. Så var det tilbake igjen i studio med Kenneth (Ishak). Han har produsert både dette albumet og EPen som kom i 2017. Lang historie kort, pandemien kom, som satt en fysisk stopper for en periode, og da gikk på en måte lufta helt ut av meg. Hva var vitsen med noe som helst liksom. Jeg ble gravid igjen. Da fikk jeg endelig litt fart på meg og ble sånn nå må jeg klare å fullføre det albumet her for søren – og det klarte jeg da, kom akkurat i mål før termin. De siste låtene jeg sang inn lå jeg vel omtrent vannrett med beina høyt, men det funket.
Samarbeidet med Kenneth har vært helt essensielt for platen. Det fungerer på følgende måte: jeg kommer med låter som jeg har skrevet på gitar eller piano. Forholdsvis ferdige låter, det hender selvfølgelig vi gjør om på små ting som gangen i låten eller noen akkorder eller lignende. Deretter spiller Kenneth inn trommer, og vi setter en slags intensjon eller feeling på låten. Det er her det ofte har endt opp med at en låt har blitt til noe helt annet enn den opprinnelige demoen. Noe av det jeg liker med å samarbeide med Kenneth som produsent er at han kommer ganske tidlig opp med en retning og følger det. Denne arbeidsmåten er kanskje ikke for alle, men jeg synes det er litt digg å gi slipp etter at jeg har skrevet ferdig en låt. Når det er sagt kunne jeg nok heller ikke jobbet med hvem som helst på denne måten. Det fungerer fordi han har en helt unik måte å tilnærme seg musikk på, har god smak og vi har mange felles referanser.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det er et forholdsvis organisk lydbilde, det låter på mange måter som et band med mange forseggjorte elementer, men det er altså bare Kenneth og meg. Pluss samboeren min Trond Helge Bårdsen på en del piano og rhodes. Jeg spiller som regel kompet eller fingerspillet på den opprinnelige måten jeg skrev låten på i tillegg til noe enkel synth/keys her og der – og så er det Kenneth som står for resten, til og med fiolin. Det er jo helt vilt å legge så fint stryk uten egentlig å kunne spille noe særlig fiolin.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Nå ble det som sagt spilt inn over såpass lang tidsperiode at det har forandret seg litt underveis. Noen elementer som går igjen er overgangen til å bli mor, i tillegg til at flere låter egentlig har endt opp med å bli sanger til meg selv. Altså at det på måte er mitt daværende jeg som snakker til mitt yngre jeg. For eksempel på låter som «Love» og «Made you». Det høres kanskje litt innfløkt ut, men i bunn og grunn handler det mye om selvaksept.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Nordkappgata» tror jeg er den fineste sangen jeg har skrevet, hvis det er lov til å si, og tittelkuttet «All good» siden det satte i gang skrivelysten min igjen.
Hva har inspirert deg til å lage dette albumet og hvorfor, og hva inspireres du (ofte av) til å lage musikk?
Mye er allerede blitt nevnt, men sånn generelt så blir jeg ofte inspirert av å høre bra musikk, da får jeg lyst til å skrive jeg også. Eller det kan være små ting som å spille på et annet instrument en jeg er vant til. Eller en annen tuning på gitaren eller spille etter det har gått en stund siden jeg har spilt. Noen ganger skjer det faktisk at det kommer noe godt ut av å «tvinge» meg selv litt til å skrive noe.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg er veldig opptatt av at selve melodien, og akkordene MÅ være rett. Rett som i at det er akkurat slik jeg vil ha det. Jeg er sinnsykt kresen på det området. Jeg får kanskje mest komplimenter for stemmen, men vet ikke akkurat hvor unik og spesiell jeg synes den er.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Man er på mange måter ganske så privilegert som musiker og artist i Norge, det vet alle, men det kan være forbanna hardt okke som. Det er mange om beinet, og det er mange dyktige. Som indieartist er man helt nødt til å ta på seg veldig mange hatter. Man skal være ganske oppdatert på sosiale medier, promo, booking osv. Da kan det noen ganger føles ut som det blir veldig liten tid igjen til selve musikken og det kreative, men det er litt sånn det har blitt og man må nesten velge å omfavne det hvis man vil henge med. Så må man heller finne sin måte å løse det på. Føler fortsatt det er mye som ikke blir snakket om, og jeg savner mer åpenhet blant artister. Blant annet savner jeg mer åpenhet rundt økonomi, det kan være ganske dyrt å drive med musikk.
En annen ting jeg føler ingen snakker om er det å kombinere morsrollen med det å være artist/musiker. Om det sies noe skal det alltid ha en positiv vinkling. Litt sånn legge ut bilde på Instagram se på meg som sitter backstage og pumper før konsert. Har gjort mye av det selv, men altså det er jo ikke noe gøy. Jeg synes i hvert fall ikke det. Mulig det bare er meg, men jeg kan liksom ikke tro det heller. At jeg er den eneste som har kjent på et helt nytt lag av kjønnsforskjeller etter at jeg fikk barn. Skjønner det er big deal å bli far/medmor også for all del, men det er helt sykt hvor underkommunisert det er hva graviditet, fødsel og barsel kan gjøre med et menneske. Jeg følte meg veldig presset til å komme meg opp på scenen fortest mulig igjen etter fødsel. Husker jeg spilte en konsert da min første datter var 3-4 måneder, og jeg synes det var skikkelig tungt. Klærne passet ikke, hadde melkespreng på scenen og var totalt i ammetåke. Det er ikke det at jeg har en løsning, jeg bare savner å høre mer om dette fra andre artister som har små barn – jeg føler det liksom er noe man absolutt ikke snakker om. Jeg føler nesten allerede nå at jeg har sagt for mye. Vet ikke om det er fordi det anses som dølt eller at det bare er så viktig at man som flink, moderne kvinne skal komme seg minst mulig forandret ut på den andre siden etter fødsel.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Hmm jeg vet ikke helt. Er vel kanskje uredd med tanke på at jeg har valgt å drive med noe av det mest usikre man kan velge å drive med eller så er jeg bare naiv. Haha. Man må i hvert fall ha en bunnsolid lidenskap for musikk.
Egentlig så passer jeg nok litt dårlig til å være artist i dag, jeg er utrolig selvbevisst og lider av impsoster-syndrom. Har også vært mye redd for å mislykkes som har ført til at jeg flere ganger har latt sjanser gå til spille. Bare fordi det har vært «lettere» å unngå å ta en sjanse i stedet for å måtte leve med et eventuelt nederlag. Dette har ført til at jeg er en ekstremt late bloomer. Så en sterk side som har kommet ut av dette må vel da kanskje være at jeg har modnet litt langs veien og står litt stødigere i meg selv.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Da jeg spilte på Slottsfjell. Det var på ingen måte den beste konserten jeg har spilt eller noe, men det var første gang jeg stod på en stor scene med eget soloprosjekt og jeg følte virkelig jeg var på vei et sted. Det var ikke som at den opptreden førte til at jeg ble popstjerne over natten eller noe i nærheten av det, men akkurat der og da følte jeg meg som en ekte artist.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Kanskje da jeg spilte i en kjeller på en skobutikk på noe by:Larm greier. Det var litt sånn vi gikk inn i en skobutikk i Torggata og bare «tror vi skal spille konsert her», og de bare «åja eeh dere kan sikkert gå ned på lageret i kjelleren». Det var litt spesielt eller sprøtt. Men ble en kul konsert da.
Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg? Hvilket produkt i HiFi Klubben komplette lyd-sortiment mener du vil kunne ta deg nærmere lyden du nettopp beskrev?
God lyd er viktig, jeg liker best når jeg kan høre alle detaljene i en innspilling og føle at jeg forsvinner helt inn i musikken. Dessverre så har jeg ikke så ofte prioriterer å investere i dette, men noe jeg ønsker meg er et par skikkelig gode hodetelefoner så ville kanskje gått for Bang & Olufsen Beoplay H95.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Jeg er veldig glad i koringer. Jeg er ikke så god på å bare slenge meg på andrestemmer på sparket, men jeg er veldig glad i å arrangere masse koringer.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg liker veldig mye forskjellig mat så vanskelig å nevne en. Det kommer helt an på hva som frister der og da.
Hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Det tror jeg ikke jeg kunne gjort, eller jeg spiser jo sikkert brødmat til et eller annet tidspunkt hver dag, men det er overhodet ikke favoritten bare praktisk i hektisk hverdag.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser/leser?
«Fødselsdag» av Ida Jackson. Jeg ser mye på serier, men kommer aldri på noen når jeg skal anbefale noe. Sikkert fordi mye av det ikke er så veldig minneverdig, men om jeg skal trekke frem noen jeg har likt det siste året så må det være «Only Murders in the Building», «Dahmer og Julia».
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Det hadde selvfølgelig vært kult å bli booket til en stor festival som Øya. Drømmer også om å dra på en litt mer omfattende Norgesturné.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Yndlingsbandet mitt er The Beatles og det har det vært siden jeg var sånn rundt 7 år. Jeg er helt nerd. Kunne sikkert vært med i Kvitt eller Dobbelt. Ellers så har jeg hørt mye på 60 og 70 talls pop/rock/country/folk. Det er ikke så ekstremt vanskelig å gjette seg til når man hører musikken min.
Hva er dine musikalske planer videre for 2023?
Det blir i hvert fall slippkonsert med fullt band i Oslo på Dunk 6. mai. Det gleder jeg meg veldig til. Ellers så har jeg veldig behov for å komme i gang med å skrive nye låter til neste album.
