Hanna Nydal aka Hanna Venia er en 28 år gammel Oslobasert sørlending med bakgrunn fra jazzlinjen på Norges musikkhøgkole, og nylig slapp hun sin aller første single, «Brennesle» på Fig Tree Music.
«Brennesle» er en frisk og groovy låt som handler om behovet for å beskytte seg selv. Musikalsk kan låten gi assosiasjoner til artister som Anderson. Paak og Beady Belle, i en god sjangerblanding av pop, R&B og jazz. Sammen med Hannas helt egne frasering på sørlandsk gjør det dette til en helt ny type låt med potensial for bred appell.
Hanna Venias musikk er en venn å gå tur i skogen med. Den kan rive i brystet når det går oppover, og leker seg som klukkingen til bekkene. Musikken er organisk, frisk og vakker. Den er jazz, pop og kanskje til og med visekunst – Hanna skaper rom til å kjenne etter. En god ting å gjøre for seg selv iblant kan være å høre på musikken til Hanna Venia, og i juni slipper hun sitt debutalbum.
Vi tok en prat med Hanna om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med din herlige debutsingle, «Brennesle». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den?
Låten ble til i en følelse av maktesløshet, da facebooken min var full av oppdateringer og opprop for barna i Moria. Den hadde opprinnelig en helt annen tekst, men det funket bare ikke. Det er veldig lett å bli moraliserende når man skal skrive om slikt, det var heller ikke mitt mål. Løsningen ble å gjøre sangen dypt personlig fordi det er min kamp jeg skriver om. Mitt behov for å beskytte meg selv i møte med lidelse, og samtidig min lengsel etter å være et virkelig godt menneske.
Jeg tok låten med til bandet mitt før jeg visste hvilken retning jeg ville ha den i, men jeg hadde et tydelig rytmisk motiv – og det var nok. Det fantastiske bandet mitt kicket umiddelbart på det og utviklet låten i rasende fart. Plutselig sang jeg på en måte jeg aldri har sunget før og det tok bare en times tid før «Brennesle» var en hit! Espen Tappel har produsert låten og tilført en deilig touch, som gir låten dybde og som gjør den stadig interessant å høre på.
Hva handler denne låten om?
Den handler om behovet for å beskytte seg selv. Om veien fra å føle med i verdens nød til å gjøre noe med – og om frykt for å bli følelsesmessig avstumpet.
Hvilke tanker har du rundt lydbildet i låten?
Jeg elsker et organisk lydbilde. Jeg vil det skal gi oss en forankring i den fysiske virkeligheten, og at det skal låte av trær og natur. Derfor er lyden av instrumentene viktig for meg. For eksempel at vi brukte et godt flygel og bare mine egne stemmer i innspilling og produksjon. «Brennesle» har fått et mer produsert preg enn jeg først så for meg fordi jeg har alltid villet lage musikk i jazzsjiktet, som ofte er mer spontant i formen. Det som er så flott med låten er at den er catchy og stram, samtidig som den oppleves levende og ekte. Samarbeidet med bandet og produsent Espen Tappel har resultert i et utrolig fint verk som jeg er skikkelig stolt av. Dette gir meg muligheten til å kombinere pop-tendensene i musikken min og samtidig gi rom til helt nedstrippede jazzlåter. Jeg skal gi ut to singler til før fullt album kommer i juni, og dette er en perfekt start på min «offisielle» musikkarriere som Hanna Venia.
Hvem er Hanna og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg elsker lange morgener. Særlig mandager, hvor jeg har frilansdag. Å starte dagen med å bevege meg i skogen, der jeg kombinerer bevegelse og bønn med å finne inspirasjon til det jeg skaper er helt nydelig. Jeg prøver meg også på å dyrke ting på balkongen og plukke sopp i skogen og sånt – tror jeg trekkes mot det «naturlige». I tillegg så elsker jeg å lese bøker og tegne, men viktigst av alt er at jeg er mamma til to små jenter. Så fritiden min er begrenset, men tiden min er utrolig rik.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Egentlig skulle jeg bli sykepleier og billedkunstner, eller kanskje forfatter. Samtidig, så har sang vært en utrolig sentral del av oppveksten min, både i kirken og hjemme. Pappa lagde musikkrom da jeg var 12 år, og alle vi fem søsknene har gått på musikklinjen. Tror kanskje det var musikkrommet som gjorde en tankefull og emosjonell tenåring som meg til sanger og låtskriver. Det skal sies at jeg har studert jazz-sang på Norges Musikkhøgskole, og det er der jeg har møtt det fantastiske bandet mitt. De er utrolig viktige, både for hvordan musikken høres ut til slutt, og for at jeg i det hele tatt har turt å spille inn og gi det ut.
Hva føler du er din sterkeste side som artist?
Jeg er en sterk formidler og jeg tenker helhetlig. En kan kanskje kalle meg for en idealistisk estetiker.
Er du en uredd type?
Nei, det er jeg ikke. Jeg er viljesterk og har sterk skapertrang.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Veldig bra vil jeg si. Ikke fordi jeg har spilt konserter, akkurat, men fordi jeg endelig har satt mine musikalske intensjoner ut i livet. Det har vært utrolig spennende å lage album, skape innhold og kontekst til musikken og manøvrer meg i musikkbransjen og sosiale mediers irrganger. Det siste er til tider temmelig utfordrende, da.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Av musikalske forbilder kan jeg ikke unngå å trekke frem Joni Mitchell. Både som sanger og i stor grad som låtskriver. Det er ikke fordi jeg har hørt alt av henne, men fordi det jeg har satt meg virkelig inn i har preget meg så veldig. Å synge «Blue» i en alder av 17 år var formende.
Andre musikalske forbilder er en relativt ukjent låtskriver her til lands ved navn Jon Foreman. Hans søkende og samfunnskritiske tekster var det som dyttet meg i gang, og gjorde at jeg begynte å lage musikk selv.
Det er mye bra norsk musikk om dagen, hva liker du å høre på for tiden?
Hjelpes, det er så utrolig mye bra. Alt fra Hanne Hukkelberg til Cezinando, Marthe Wang og up-and-coming Òsk.
Hva er det fineste og mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Da jeg stod midt i min egen sangeksamen på Victoria Nasjonal jazzscene og improviserte a cappella, og min 1 år gamle datter begynte å lage lyder i publikum. Jeg tok med lydene hennes i sangen min og det ble både fint og rart på en gang! (eller…)
En fantastisk opplevelse var å være solist (i mitt eget navn) med Bodø Domkor i ryggen på nattjazz bittelille julaften i 2017. En fullsatt Bodø domkirke hørte på Tore Johansens jazzmesse, med en line-up av noen av Norges flotteste jazz-musikere – det var stort!
Hvis du kunne jobbet med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det er så mange. Kanskje visesanger Erik Bye, fordi han var en mestertekstskriver. Ellers så kunne jeg godt tenke meg å jobbe med jazzpianist Eyolf Dale, fordi han spiller så utrolig fint og er en skikkelig hyggelig mann.
Hva er dine musikalske planer for 2021?
I 2021 skal jeg gi ut 3 singler og fullt album innen juni. Så fort det er varmt nok i været (og det er tillatt) skal bandet mitt og jeg spille små akustiske utekonserter i Oslo-området. Jeg har så lyst til å ta folk med ut og gi dem en musikalsk opplevelse i naturen. De store scenene er så opptatt med alle de utsatte konsertene at jeg har latt dem være litt i fred foreløpig. Så får de heller ta tak i meg når de ser hvor bra musikk jeg kommer med.
