Haavard Mota er en Oslo-basert låtskriver, som allerede har levert flere singler som har fanget både fans og pressens interesse.
Første single «Penthouse svermeri» kom sommeren 2021, og nå er Mota ute med det sterke debutalbumet «Høyt over gatene» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Her får vi servert poplåter med norske tekster, om folk som lever og drømmer i byen. Inspirasjonskildene er alt fra Håkan Hellström, DeLillos til The Cure og mye annet. Sjanger er ikke så viktig, men refrengene er catchy, med melodiøse hooks. Skal vi kalle det storbypop eller storbyrock? Da er vi i alle fall ganske nære. Noen låter har klare sommervibber, mens andre er mer lydspor til høstmørke gater.
NPS-redaksjonen: Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet og den første er «Bonnevies hotell» som er en fengende og forfriskende låt som man umiddelbart bare liker. «Penthouse svermeri» sitter som en kule – Haavard Mota er en artist som vet hvordan gode låter skal skrives og som får det til å høres så enkelt ut. Hør ikke minst på albumets sistespor, den nydelige balladen «Hjem i natten». Alt i alt så er dette en solid og fin albumdebut som Haavard Mota, eller Tom Haavardstun som han heter og hans musikere kan være stolte av. Vi gleder oss til fortsettelsen.
Mesteparten av platen er produsert av Preben Sælid Andersen (Death By Unga Bunga, Hajk) i Globus Music Studio, mens tre av låtene er produsert av Espen Tappel (Sigvart Dagsland) i Urban Sound Studio. Begge er også med og spiller på platen. Haavard Mota selv er vokalist og gitarist, Håkon Heyerdahl bidrar på piano, Sandra Holck-Roos Larsen synger med på «Mer» og «Bonnevies hotell», mens Arild Brøter spiller trommer.
Det hele feires med slippfest på Kulturhuset i Oslo 11. februar, hvor det gjerne blir fest både på scenen og i salen. Bandet består av Are Nerland på bass, Arild Brøter på trommer, Sten Erland Hermundstad på piano/keys, Sandra Holck-Roos Larsen, kor og Rikard Sjånes på gitar, pluss da Haavard Mota på vokal og gitar.
Vi tok en prat med Haavard om blant annet albumet, releasekonserten og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet ditt, «Høyt over gatene». Kan du fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Å gi ut musikk er jo en gammel drøm, men det er ganske mange brikker som skal på plass. Det skjedde vel noe da jeg begynte å prøve å skrive noen linjer på norsk. Jeg hadde denne tittelen «Penthouse svermeri» som var en litt rar sammensetning av ord. Det ble til en låt. Preben (Sælid Andersen) var den jeg trengte i en pakke, produsent og god med både tangenter og strenger. Vi spilte inn låta på en dag og fikk umiddelbart god respons fra venner som fikk høre. Det var etter at «Lyset over byen» kom ut at jeg begynte å tenke på album. Så spilte vi inn én og én låt etter hvert som de ble ferdige og vi fikk tid. Etter sommeren måtte jeg skifte produsent fordi Preben skulle ut i pappaperm. «Bonnevies hotell», «Mer» og «Hjem i natten» er spilt inn med en annen flik fyr som heter Espen Tappel.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
At det dominerende skal spilles på ekte instrumenter – gitarer, bass, piano og trommer, uten at jeg har noe imot å bruke synter i tillegg. Poenget er at det må være liv og kanskje ikke for perfekt. Jeg var nok ikke så veldig bevisst på lydbilde, mer hva som fikk låtene til å fungere.
Jublende god start på musikkåret 2023. Haavard Mota debuterer med en usedvanlig sterk samling sanger – terningkast 6/6
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Bonnevies hotell» er jo litt spesiell fordi jeg hele veien vet akkurat hva tekstlinjene handler om, samtidig som det kanskje er mer mystisk for lytterne. Så er jo «Penthouse svermeri» spesiell siden det var starten. Hadde vi ikke fått til den, ville jeg kanskje gitt opp da det var mer motstand med for eksempel «Lyset over byen» hvor jeg hadde en tidlig versjon som ikke var god nok.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Inspirasjon kommer helt klart mest fra andre artister. Ellers kan det komme inspirasjon fra å sitte å leke med gitaren og se om det skjer noe. Det har kanskje vært en skrivesperre i mange år hvor jeg ikke har laget noen låter ferdig, altså før jeg satte i gang med dette prosjektet. Har lært mye nå, og tenker at når man først har en del idéer og noen biter er resten jobb. Plutselig er puslespillet komplett.
Du har blitt kalt storbypopens godt bevarte hemmelighet. Hvilke tanker gjør du deg rundt den betegnelsen, og hva er det unike i ditt musikalske univers?
Tja, det foregår jo med byen som utgangspunkt, og så er jo de første låtene gitt ut uten noen egentlig promotering, så svært få har hørt dem. Hvor unikt det er får andre bedømme, men jeg trekker kanskje på referanser fra mange tiår med pop/rock. Alle er jo unike. Ingen andre har opplevd og tatt inn det samme som meg, så får det være unikt nok. Låtene er ikke nødvendigvis selvbiografiske da.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Vokste opp med mye sang og musikk hjemme. Begynte å klå på gitarer jeg kom over i 10-års-alderen og fikk min egen da jeg var 12. Spilte litt i band på ungdomsskole og videregående. I voksen alder har jeg vært med i et band som spiller argentinsk tango – Piassava-kvartetten. For noen år siden gikk jeg inn på eiersiden i Jansen Records og fikk innsyn og nettverk i bransjen. Dette har vært viktig for å få til dette albumet.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Muligens litt ufokusert og spredt på mange ting. Prøver å være i konstant utvikling. Kan vel drømme meg bort litt, men realiserer noe også da, som jeg har gjort nå med albumet. Det beste å gjøre på fritiden er å spille eller lage musikk. Henge med gode venner. Rolige dager ved sjøen eller på fjellet.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Observerer vel at de som lever av musikk ofte har flere bein å stå på, alt fra produksjon, undervisning, lager låter og opptrer. Vet om alt for flinke folk som også må jobbe med noe helt annet. For min egen del har dette prosjektet vist for meg selv (og kanskje andre) at jeg har den nødvendige driven for å komme i mål. Motstand er det alltid, men jeg har kun sett etter løsninger når det har oppstått.
Så melodiøse og fine låter. Mine favoritter ble raskt 21. juni og Hjem i natten
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Tror vel det er låtene som er styrken. Det er vel ikke meg noen ønsker skal spille cover av sine låter. Ganske god til å tenke på alt som kan gå galt, men når jeg gir ut egne låter og inviterer til slippfest/konsert, føler jeg med ganske modig.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Kan jeg svare på dette senere! Jeg debuterer og har slippfest snart.
Hva er det morsomste eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Vi var invitert til å spille på en fest en gang med tango-bandet og kom til et fullstendig ustemt piano, det var en surrealistisk opplevelse da vi prøvde en låt. Ellers var det en sprø opplevelse og åpne Erik Valebrokks anmeldelse av «Høyt over gatene». Lever lenge på den!
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Tror den viktigste musikken jeg fikk med meg hjemmefra er Beatles og Bellman. Tar ikke frem Beatles ofte, men de er aldri helt ute. Bellman ble sunget hjemme, og jeg har fått venner i voksen alder som gjerne synger Bellman. Det er vel fantastiske melodier som er fellesnevneren her.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Da bandet «Fangst» kom på scenen på klubb-Øya, klare til kamp, i bokseutstyret sitt ble jeg inspirert. Johannes Fjeldstad er en unik frontmann. Ellers har jeg hørt en del på deLillos og sikkert blitt inspirert, ikke minst av måten de greier å skrive bra på østnorsk.
Hjertet ligger utapå i disse sangene
Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Nei, ingen spesiell rett, men det er nok middelhavsmat jeg har vært mest glad i. Variasjon er viktigst for meg.
Den 11. februar skal du ha releasekonsert på Kulturhuset i Oslo. Kan du fortelle litt om den kvelden og hva publikum kan forvente seg?
Jeg er spent på hvordan det blir. Det er jo i utgangspunktet låtene fra albumet som vi prøver å øve inn utvidede versjoner av. Are, Arild, Sandra, Sten og Rikard er veldig flinke folk, så jeg tror det blir bra. De strever vel mest med å få meg til å gjøre det vi ble enige om sist. Ellers håper jeg publikum tar hintet fra det som er skrevet om låtene: Allsangvennlige refrenger. Håper å få litt energi og hjelp fra salen.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Likte Lars Saabye Christensens «Byens spor» bøker. Alle musikkinteresserte bør vel se Get Back-dokumentaren.
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Jeg kan alltids drømme om å spille på Rockefeller eller en scene på Øya.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Sier de samme som jeg har nevnt, enten gutta i Fangst eller Lars Lillo-Stenberg.
Hvilke andre musikalske planer har du for 2023?
Først konserten 11. februar på Kulturhuset. Så hadde det vært gøy å få til en sommer-konsert i juni eller august. Jeg er spent på om det kommer nye låter når jeg nå blir mentalt helt ferdig med «Høyt over gatene».