Med akustisk gitar og to stemmer har duoen GIRL kommet frem til et alternativt singer-songwriter-sound hvor gitaren, melodiene og tekstene utfyller hverandre og er likeverdige. Stemmene til Ina Sagstuen og Christian Winther smeltes ofte sammen i unisone linjer.
Det estetiske uttrykket handler om å ikke overdrive. Eklektiske begeistringer og egenart konsentreres i et sterkt og nedstrippet lydbilde, der enkle elementer blir til rike variasjoner. Ina og Christian er også enkeltvis kjent fra andre fremadstormende musikalske prosjekter som Monkey Plot, Karokh, Fay Wildhagen, Propan og Ich Bin N!ntendo.Låtene «Earthly Habit» og «She» inneholder synthspor av Anja Lauvdal (Broen/Moskus), «Elderflower» inneholder perkusjon av Hans Hulbækmo (Broen/Moskus), og «Stop Making Sense» inneholder perkusjon av Jan Martin Gismervik (Monkey Plot/Karokh) Musikken er skrevet av Christian Winther, innspilt og produsert av Christian Winther og Ina Sagstuen, mikset av Kyrre Laastad (Jenny Hval/Snøskred), og mastret av Karl Klaseie (Greener Productions/Redroom Mastering). Vi tok en prat med duoen om bl.a. det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte nedstrippede albumet ”Sea And Dirt”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk! Etter å ha spilt små konserter på undergrunns-scenene i Oslo bestemte vi oss for, etter en inspirasjonstur til New York, at det var på tide å ta GIRL et steg videre. Et spontant møte førte til en innspillingssession på en takterrasse med utsikt over Brooklyn, og derfra dro vi hjem til Oslo, rett i studio, nyfikne, inspirerte og høye på oss selv.
Vi var komfortable med det enkle og rene utrykket vi skapte med GIRL, og vi ville lage en nedstrippet og intim EP. Etter første studiobesøk fikk vi kick(!) og inviterte noen av vennene våre til å delta i arrangeringene for å utvikle soundet videre. Pianisten Anja Lauvdal medarrangerte og la på synther fra kjøkkenbordet på låtene ”She” og ”Earthly Habit”. Trommeslageren Hans Hulbækmo spilte inn perkusjon på låten ”Elderflower”, iført bunad og lakksko en sen 17. mai kveld.
Vi er musikere som er vant til å improvisere, og vi ville ha denne type energi tilstede på ”Sea And Dirt”. Christian satt og tuklet med en trommeidé til ”Stop Making Sense” da trommeslager Jan Martin Gismervik tilfeldig kom inn på øvingsrommet en kveld. Gismervik ble overrumplet med et par headset og fikk et forsøk på å spille inn en trommestemme han ikke visste hva skulle brukes til eller hvordan skulle høres ut. Innspillingen resulterte til slutt i et album på 27 minutter med et alternativt singer-songwriter-sound hvor instrumentene, melodiene og tekstene utfyller hverandre og er likeverdige.
Hva handler dette albumet om, og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Albumet formidler ikke noe bestemt tema, tekstlig eller formmessig.
Hver låt får egne ben å stå på, og uttrykkene i låtene komplimenterer hverandre og former GIRL soundet. Musikk skal få lov til å variere og eksperimenteres med, og skal kunne få lov til og utfordre med ulike energier og tilstander. Albumtittelen «Sea and Dirt» syntes vi klang fint. Hav og møkk som motsetninger lever hånd i hånd og kan trekkes som paralleller til mye.Tekstene omhandler begivenheter som opptar oss; kunst («stop making sense»), smak («all madeup/pink lips/plastic arranged») magi («your windows are giving them wrong colors/your speed giving them wrong shapes»), livet («in sea and dirt»).
Hvilke låter fra albumet har dere et spesielt forhold til, og hvorfor?
Vi kommer jo fra et miljø som baserer seg veldig på et detaljert nivå av samspill og kommunikasjon i musikk gjennom improvisasjon. Så de låtene vi hadde med venner på stikker seg ut som låter det har vært veldig gøy å jobbe med! «She», «Earthly Habit», «Elderflower» og «Stop Making Sense» syntes vi har fått veldig fine lydbilder av den grunn. Sett bort fra det er vi jo glad i alle låtene vi har med på albumet og har ulike personlige forhold til all musikken vi spiller.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har vi begge to gått ut i den store verden, ut fra den lille bobla Norges Musikkhøgskole. Det setter fart i et lite band som prøver å overleve. Vi satser profesjonelt på musikken nå, og vi har det siste året hatt som mål å gi ut debutplaten vår. Vi kan med et smil se tilbake på mye studiojobbing og sene kvelder med venner, øl og god stemning. Vi har også delt scene med noen kjempefine band: Lasse Passage, Woodland, Snøskred for å nevne noen. Ellers har vi hver for oss turnért i verden med andre band. Blant andre eventyr turnérte Christian i Sør-Amerika med Monkey Plot, og Ina dro til Japan med Propan. Men la oss ikke dvele med fortiden, fremtiden ser lys ut for GIRL! Vi har allerede begynt å skrive musikken for vår neste plate.
Hvem er GIRL, og hva liker dere å gjøre når dere ikke holder på med musikk?
GIRL er sunnmøringen Christian Winther og totningen Ina Sagstuen som fant hverandre i ungdomsfortvilte tider og løp ut i solfylte enger en gang i 2013. Siden den gang har vi laget utallige middager, drukket et mangfold øl, hørt på usaklige mengder med musikk og tegnet, lest, skrevet, diskutert, lekt og reist sammen. Navnet GIRL kom fra toppen av hodene våre, og lå på tungen lenge. Siden har det bare eksistert!
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter?
Vi er begge fullstendig neddynket i musikalske inntrykk. Livet handler delvis om å sjekke ut musikk og kunst. Om det er pop, støy, stamme, horn, kora, flygel eller spokenword bryr oss ikke – vi unngår å bli satt i en spesiell sjanger, og setter pris på band som gjør sin egen greie. Det som inspirerer oss mest er når vi vitner til kunst som utfordrer normalene og setter nye tanker ut i lyset.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Ja, det er mye bra norsk musikk om dagen. Derfor må den norske musikkbransjen åpne seg litt for alternative uttrykksformer, uten å stemple band med egenart som “indie”. Indiebegrepet blir da et begrep av musikkbransjen for å sette til side den musikken slik at de slipper å ta stilling til den. I vår 20+5 spilleliste hos Norsk På Spotify finner dere 20 eksempler på norske artister som gjør sin egen greie. De er alle våre venner, og sammen streber vi etter et kreativt miljø hvor artister ikke trenger å føle at de må gjøre som andre.
Har dere noen musikalske forbilder?
Den unge (hvor ung er egentlig ung? vi er i hvert fall 27 år begge to og fornøyd med det) kreative norske musikkscenen er våre største inspirasjoner. Det er gull verdt å blir begeistret og inspirert av folk rundt seg. Vi er som sagt så neddynket i musikalske inntrykk at det blir vanskelig å nevne enkelte forbilder, og i tillegg har vi to også av og til forskjellig smak, noe som er viktig for et band. På ”Sea And Dirt” kan man høre musikk inspirert av alt fra 60-talls bossa nova til dagens støyscene.
Hva føler dere er det som gjør dere unike/spesielle som artister?
Tror det er et slags overskudd vi har når vi spiller som gjør oss unike i GIRL.
Når man er vant til å improvisere mye, og ofte med helt åpne rammer så har man lært seg at ingenting er feil og at alt er lov. Da er man på en måte klar for alt. Om et vers glipper, eller Christian stemmer gitaren surt (Ina), så føles det uansett uendelig trygt i GIRL. Som om ingenting kan gå galt. Vi kjenner hverandre veldig godt musikalsk og “sosialt”, så det er under veldig trygge omstendigheter vi spiller i GIRL. Jeg vil også tørre å påstå at når man har spilt så mye, og kjenner instrumentet sitt så godt, så spiller man med et slags overskudd, og man får et såpass “åpent” øre at man kan fokusere på andre ting enn å spille riktig, og da blir det veldig musikalsk og bra!
Hva er det morsomste/sprøeste dere har opplevd så langt som artister?
Ina: Det sprøeste jeg har opplevd er kontrasten mellom det å sove på en muggen madrass mens rottene danser rundt hodet mitt i andre etasje på en bar etter en improvisasjonskonsert i Frankrike, og å drikke seg dritings på gratis champagne på fest hos Warner for så å spy i taxien hjem som de betalte for å få renset…
Christian: Å våkne opp i en skitten stol i en by jeg ikke klarer å uttale på landsbygda i Tsjekkia, av en bitteliten trommeelev som vekket meg med en trommestikke (han var vel redd for å ta på meg). Da hadde jeg funnet en skole å sove i, fordi det luktet for ille på det stedet vi var tildelt soveplass av “spillestedet”. Jeg ble kastet på dør av en meget sint og stor tsjekker som enten var faren til gutten eller trommelæreren, ut i syvtiden en vakker morgen. Dette er vel mer en typisk begivenhet på en øst-europeisk støyturné. Det sykeste jeg har opplevd var nok en 27 timers busstur i Sør-Amerika på Monkey Plot turné.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste minner fra en av deres liveopptredener?
En av våre aller første konserter var faktisk på Kongsberg Jazzfestival i 2013. De hadde et konsept der publikum skulle møtes et bestemt sted, for så å bli fraktet til en hemmelig konsert med artister fra et bredt sjangerspekter og helt uten å vite hva man gikk til. Vi spilte da for et meget variert publikum i et nydelig kunstgalleri, for alt fra små barn til gamle tanter og impro-entusiaster, og det var en kjempefin opplevelse for oss. Slike konsertkvelder hvor sjanger er betydningsløst er noe vi liker! Folk likte det veldig godt i hvert fall, og vi husker det som en flott tid for bandet, og en flott festivalopplevelse ellers. Vi ble på en måte et seriøst band etter det.
Hvilke andre musikalske planer har dere for 2016, og blir det en turné?
Akkurat nå er det fullt fokus på releasekonserten på Parkteateret tirsdag 21. juni. Vi gleder oss helt sinnsykt, og vi skal ha med oss glimrende gjester som til tider skal utvide soundet vårt (ikke at det er noe lite med en duo). Alle festivaler som leser dette er velkommen til å booke oss. Vi jobber med konserter utover høsten og håper på at folk vil ha oss til konsertseriene sine. Det har ikke vært lett å booke uten å ha en plate ute, men nå er altså den tiden passé, ”SEA AND DIRT” ER ENDELIG UTE, og vårt mål er å spille så mange konserter som overhodet mulig. Ellers har vi allerede begynt å komponere musikk til neste plate, vi liker at det går fort videre. Noen av de nye sangene våre skal allerede premieres på Parkteatret!
