Det er sjelden man kommer over et album som føles som en tidløs kjærlighetserklæring til en hel kultur.
«Min Undergrunn», debutalbumet til den norske produsenten Fred Russel er akkurat det.
Dette er en sammensatt mosaikk av ekte hip-hop, skapt av en mann som har viet flere tiår til å løfte scenen fra skyggene. Dette er ikke et tilfeldig prosjekt, men et gjennomtenkt album hvor hvert spor utgjør et kapittel i en historie om norsk rap slik den skal høres ut.
Fred Russel er ingen nykommer i norsk hip-hop. Han har vært en del av bevegelsen siden 90-tallet, lenge før strømmetjenester og sosiale medier. Han har stått som en bauta i kulissene, bygget broer og løftet stemmer. Nå tar han steget frem med sitt første album, og resultatet er en reise gjennom Norges hip-hop undergrunn.
Hva skjer når en produsent med dyp respekt for kulturen setter seg ned og håndplukker sine favorittartister fra undergrunnen? «Min Undergrunn» gir deg svaret. Gjennom Instagram DM’s og en felles lidenskap for hip-hop samlet Fred Russel 11 rappere – både etablerte navn og skjulte perler. Ingen tilfeldige samarbeid, ingen kompromisser, men kun ren kjærlighet til sjangeren.
Beatsene er varme, organiske og tidløse. De puster og lever i samspill med vokalene, uten å overskygge dem. Man hører tydelig at Fred Russel har et sterkt forhold til klassisk rap og samplebasert produksjon, men han låser seg ikke fast i fortiden. Lydbildet er skittent på den riktige måten, og gir en fin balanse mellom nostalgisk råskap og moderne finesse.
«Min Undergrunn» er ikke et hit-jagende album, men et album hvor tekstene og flowene tar like stor plass som produksjonen. Dette er rappere som har noe å si, som maler bilder med ordene sine, som bringer ekte nerve til låtene. Her er det ingen fasader, men bare ekte folk med ekte historier.
Og det er akkurat det som gjør albumet så sterkt. Hver artist bringer sin egen stemme til prosjektet, men samtidig føles albumet helhetlig. Det er ikke en tilfeldig spilleliste av låter, men et album som er kuratert, formet og sydd sammen med en klar visjon fra produsenten.
Dette er Fred Russels personlige tolkning av den norske hip-hop undergrunnen, og et utvalg av artister han mener fortjener mer oppmerksomhet, en dokumentasjon av en levende, pustende scene som dessverre ofte overses.
Albumet er mikset og mastret av Rumblin i Lillestrøm, med unntak av Gatas Parlament låta, som er behandlet av Jester. Og det låter akkurat slik det skal, skarpt, tungt og kompromissløst.
Fred Russel kunne valgt å fortsette bak kulissene, men med «Min Undergrunn» trer han frem og beviser at han er en sentral aktør. Dette er et album for dem som bryr seg om håndverket, om lyrikken, og om kulturen.