VIGGO er et tverrkunstnerisk kollektiv bestående av de hver for seg godt etablerte, sjangermessig ulike artistene Sjur Miljeteig, Charlotte Qvale og Marte Wulff, samt danser og koreograf Geir Hytten, som kroppsliggjør VIGGO i en serie underholdende musikkvideoer.
Trioens fantasifulle, fengende elektropop er resultatet av et kreativt samarbeid i fri utfoldelse, og resultatet har blitt drømmende og deilig pop som er en ren nytelse å høre på.
VIGGO bygger på en fellesskapstanke om helhet fremfor individ og kreativitet som en universell kraft fremfor et uttrykk for personlig ytelse. Alt VIGGO foretar seg bygger opp under et budskap om at egoet i seg selv ikke skal dyrkes, mens «den store sammenhengen» er alt. Alle medlemmene skriver, produserer og synger, og stemmene smelter ofte sammen til en homogen entitet.
Albumet «Viggo Was a Love Child» ble sluppet fredag 26. april 2019, og er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet har et elektronisk lydbilde med stor inderlighet, og uttrykket er iblandet jazz og elementer fra 80- og 90-tallets atmosfæriske og melodiske pop. Lyd og frekvenser i Qvale og Wulffs vokaler utfyller hverandre på særegent vis.
Med utgangspunkt i dette ønsket kollektivet å fokusere utelukkende på musikken da de slapp sin første låt i 2017. De eksperimenterte med tilgangen til pressemediet ved å unnlate å gå ut med navn på medlemmene. Det resulterte i relativt lite oppmerksomhet rundt slippet, ettersom de jo heller ikke kunne dele nyheten gjennom sine respektive kanaler. God tanke; dårlig idé. Ved andre singel delte de navnene, men avstod fra intervjuer. Det gikk noe bedre, men selv om mottagelsen var svært god, var oppmerksomheten stadig beskjeden.
De har nå tatt til vettet og velger en mer tradisjonell tilgang med sitt debutalbum;
«Vi vil vise at vi står inne for prosjektet hundre prosent og vil gjøre alt vi kan, innenfor lovens rammer, for å nå ut til publikum med denne musikken. Da vi startet prosjektet var vår eneste ambisjon å ha det gøy. Nå har vi blitt så glade i det at vi ønsker å inkludere flest mulig i universet og holde på til vi når pensjonsalder.» – VIGGO
Vi tok en prat med dem og blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet deres «Viggo was a love child». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og litt om albumtittelen og meningen bak den?
VIGGO startet som en god unnskyldning for å være mer sammen. Vi har hver for oss rimelig travle tilværelser med barn og den slags, og da kan man ikke alltid forsvare å henge ute med vennene sine bare fordi det er gøy i seg selv. Litt trist kanskje, men sant. Så vi jobbet, hang ute og hygget oss, og underveis ble albumet til. En hundre prosent lystbetont prosess uten noen som helst på forhånd utpønsket plan. VIGGO er et kjærlighetsbarn.
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Tekstlige sett kretser VIGGO-universet rundt alt fra bevissthet, depresjon, meditasjon, alderdom og livssyn til reinkarnasjon og evige kjærlighetshistorier. Kanskje noen uvanlige temaer innenfor popmusikken, men vi har forsøkt å gjøre det på en åpen og inkluderende måte. Vi er opptatt av å formidle en tanke om kreativitet som en slags kraft i universet, og at alt vi trenger å gjøre er å ikke stå i veien for den. Et gjennomgående budskap både i musikk og videoer er dette med egoets mange begrensninger og forestillinger, og forsøk på å frigjøre seg fra disse.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Sjur har mye av æren for at det låter som det gjør, men han sier han bare har tatt utgangspunkt i låtenes umiddelbare følelse og fulgt øyeblikkets inspirasjon. Platen har et elektronisk lydbilde og mye inderlighet, og det er flust med både jazz- og 80- og 90-tallets referanser å spore. Vi har også lagt stor vekt på at det skal være vanskelig å skille stemmene våre fra hverandre for å gi inntrykket av en felles stemme. Alle medlemmene skriver, produserer og synger, og stemmene smelter ofte sammen.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vårt samarbeid med danser og koreograf Geir Hytten, som kroppsliggjør VIGGO som bandets alter ego i en serie underholdende musikkvideoer som forteller en historie, er nok noe av det mest spesielle. Det er i alle fall en utrolig spennende utvidelse av prosjektet, og han kommer også til å bidra ved våre liveopptredener. Det at vi i så stor grad har latt oss styre av tilfeldighetene og hele tiden går dit flyten tar oss, både når det gjelder låter, produksjon, samarbeidspartnere og musikkvideoer er kanskje også noe litt annet.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?
Alle har hver sin historie, men den kvelden Charlotte og Marte hørte Sjurs skisse til arrangementet på sistelåten «People» første gang var en uforglemmelig kveld. Den bare vokser og vokser, og så har vi nok alle tre et spesielt forhold til «Habit», som var vår første single og video. Det var liksom der alt klikket på plass og vi så veien videre.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Vi har alle sammen ganske mye å holde på med hver for oss med ulike soloprosjekter og andre samarbeid, så det har vært en liten kamp for å få tid til å møtes å øve og den slags. Vi har jobbet til og fra hele året med å få ferdig platen, og allerede begynt så smått å jobbe med den neste.
Hvem er VIGGO, hva er deres musikalske bakgrunn?
VIGGO består av tre temmelig forskjellige artister og musikere som fant hverandre gjennom noe så tradisjonelt som et juleplateprosjekt. Sjur er jazztrompetist og teaterkomponist, Marte synger på norsk og kjemper for klimaet, og Charlotte er popartist og tidligere skuespiller. Den aller første kvelden vi tilbrakte sammen, var det også en fjerde person tilstede, nemlig Martes bror Frank Viggo. Denne kvelden var såpass elektrisk at det med ett ble innlysende at vi skulle hete VIGGO. Dessuten synes vi navnet gjør seg veldig godt visuelt, og så er det noe med hele prosjektet vårt som er litt på siden, på et vis. Det liker vi, og det gjorde også at navnet passet ganske bra.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
David Bowie har vært en stor inspirasjonskilde for oss alle tre med sin nerve, sin intensitet og sine mange nyskapende album. Generelt kan vi vel alle stille oss bak det beste fra åtti- og nittitallet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Charlotte hører mest på Kvelertak, fordi sønnen elsker det. Marte hører Harpreet Bansai, Kaada og Duetrost og Sjur jobber hele tiden så han har ikke tid til sånt.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
At ikke Habit har blitt en megahit ennå.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi har vært et studioband frem til nå og har bare spilt en gang som VIGGO. Det var meget minnerikt i den forstand at det var vår aller første gang på scenen sammen med denne musikken, og det var utrolig gøy!
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Litt skummelt å jobbe med døde mennesker, og vi føler at vi er nok musikere i denne trioen, men det kunne vært veldig spennende å samarbeide med en billedkunstner, for eksempel. VIGGO er et tverrkunstnerisk kollektiv, og jobber jo allerede med danser Geir Hytten, VIGGOs alter ego, så et nytt tilskudd på den visuelle fronten kunne vi absolutt tenke oss.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Musikken til VIGGO er proppet med guilty-pleasure-elementer, så vi tenker det holder.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer dere om å spille på?
Vi vil gjerne spille på Astrup Fearnly eller Henie Onstad kunstsenter. Det har vært en ambisjon å gjøre en slags tverrkunstnerisk konsertperformance helt siden vi startet samarbeidet med Geir, og det vil vi gjerne prøve å få til på en kunstscene. Hovedscenen på Øyafestivalen ville også være fint. Det ser vi for oss at ville passe konseptet meget bra, og med Hytten som danser på storskjerm i natten.
Hvilke planer har dere videre i 2019?
Som VIGGO har vi foreløpig bare en ting for øyet, og det er vår første Oslokonsert 23. mai. Egentlig er det vår første ordentlige og fulle konsert. Det blir elementer av dans og lyskunst i tillegg til musikk, så vi kaller det en konsertperformance. Det skjer på nye Godthåb på Grønland i Oslo. (Gamle Gloria Flames), blir gratis og slippfest-stemning. Hver for oss har vi alle solokarrierer å passe, og blir alle aktuelle med ny musikk i ulike sammenhenger.