Photo: Daniel Almås

Tuvaband med elegant og drømmende album

Tuvaband er en kritikerrost artist med en imponerende internasjonal profil som har over 40 millioner avspillinger på Spotify, og det er det eklektiske soloprosjektet til låtskriveren, multi- instrumentalisten og produsenten Tuva Hellum Marschhäuser.

Fredag 20. januar slapp hun albumet, «New Orders» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

På dette albumet har hun selv komponert, produsert, mikset, spilt inn og spilt alle instrumentene utenom trommer (Kenneth Ishak) og trombone (Andreas Rotevatn).

Trommer og trombone arrangerte hun på forhånd gjennom programmering, og har i tillegg beholdt deler av dette sammen med de organiske instrumentene. Resultatet er en akkumulasjon av alt hun har lært fra arbeidet med tidligere utgitt musikk, sammen med utforskning av nye elementer.

«Jeg hadde en veldig klar visjon for «New Orders», og det var å føle meg helt fri, og ikke sette noen begrensninger på låtskrivingen og produksjonen. Underveis når det var noe jeg ikke hadde peiling på, så prøvde jeg å lære meg det for å kunne oppnå det jeg ønsket; både med hjelp fra google og ved å spørre folk rundt meg. I arbeidet med tidligere utgivelser har jeg alltid vært redd for å høres for klissete ut, men denne gangen bestemte jeg meg for å ikke forholde meg til mine egne uskrevne regler og begrensninger. Albumet handler om en verden i fyr og flamme; både på godt og vondt, og om relasjoner i en tid som denne.»

«New Orders» ble skrevet under høyden av pandemien, da Tuva bodde i Berlin. I stedet for å fokusere på den tunge tiden med isolasjon, eller frykt for sykdommen, skrev Tuva håpefulle tekster;

«Rart nok, så fikk jeg plutselig litt mer tro på fremtiden; naturen fikk litt tid og rom til å hele seg selv, og vi så regjeringer snu land på hodet på bekostning av økonomi. Jeg fikk et håp om at disse erfaringene kan brukes når vi ser på den pågående miljøkrisen og ulike land i nød og krise. Albumet handler også om opplevelsen av ulike relasjoner i mens verden er i fyr og flamme.»

NPS-redaksjonen: Tuva viser at hun mestrer sitt lille men samtidig store musikalske univers, og «New Orders» er et elegant, dynamisk og drømmende album som virkelig får oss til å stoppe opp og lytte. Stemmen til Tuva er både sterk og skjør og tilfører låtene et engleaktig og svevende uttrykk som er svært kledelig. Vi vil trekke frem tre låter fra albumet, og den første er åpningssporet, «Rejuvenate» som er en nydelig og sterk låt i et flott lydbilde, den neste er «Something Good» som er en skjør låt med et kraftfullt og nydelig refreng og som har noe sårt og vakkert «Sinéad O’Connorsk» over seg i uttrykket. Til slutt vil vi nevne «Karma is a beach» som er rett og slett en tøffende, nedpå og deilig låt.

Tuva har tidligere fått en Spellemanns- nominasjon for albumet «I Entered The Void». «Growing Pains & Pleasures», som ble gitt ut i 2021, ble godt mottatt i media og hos publikum, og låten «Irreversible» fra samme album, ble remikset av dub-pioneren Lee «Scratch» Perry. Tuva’s musikk-univers er blitt sammenlignet med artister som Kate Bush, Cocteau Twins og CocoRosie. Låtskrivingen blander indie-pop-mystikk, med lett piano-ledet folk, myk og svevende post-rock/shoegaze, og et nøye utformet lyddesign.

Vi tok en prat med henne om blant annet det nye albumet, om det å være artist i Norge, HIFI-utstyr, mat og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «New Orders». Kan du fortelle litt om det, om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til tidligere utgivelser?

Tusen takk! Jeg startet med å skrive tekstene i 2020, i Berlin, under pandemien. Før jeg skrev ferdig alle tekstene til albumet, begynte jeg å lage musikken til de tekstene som var klare. For å variere hva jeg drev med. Jeg husker at jeg bestemte meg for at alle låtene skulle bli like gode, så da jeg kjente at jeg ble lei av å jobbe med en låt allerede etter et par måneder, så måtte jeg finne ut av hva som ikke funket. Sånn har jeg ikke nødvendigvis jobbet før, og jeg tenkte også at alt det jeg ikke kan, kan jeg lære meg.

Jeg spiller inn de fleste forsøk mens jeg forsøker, og derfor kan veldig mange av forsøkene høres på platen i dag. Noen forsøk har feil i seg, men noen ganger kan jeg like det som i utgangspunktet var feil. Noe blir også spilt inn rundt 40 ganger før det føles riktig ut. Kanskje fordi jeg øver mens jeg spiller inn. Omforming, klipping, liming, fjerning, ekstra lag og lyd-design skjer både underveis og i ferdig-stillingen.

Da jeg flyttet hjem til Norge sommeren 2021 skulle Kenneth Ishak prøve å gjenskape de syntetiske trommene med ekte trommer, som skulle legges oppå innspillingene mine. Det tror jeg er en ganske tung jobb, med tanke på at han bør være i time med lagene som er spilt inn fra før av. Dessuten kunne det vise seg at noen av sporene burde hatt to trommeslagere på samme tid. Da kunne for eksempel den ene hi-haten bli spilt inn separert, droppes, eller være der som syntetisk tromme.

Jeg tenkte egentlig å få noen andre til å erstatte bassen som var blitt spilt på en gitar, men så fikk jeg veldig lyst til å prøve å spille på ekte bass selv først. Sånn at det kunne bli enda tydeligere for meg hva som funker med en ekte bass-gitar. Jeg fikk låne en bass av Eskild Myrvoll, og jeg ble sittende i noen måneder fordi det viste seg å være veldig gøy. Jeg spilte inn på nytt hver uke, fordi jeg utviklet meg underveis og innså at det jeg for eksempel spilte i forrige uke ikke funket så bra som det føltes. I en periode spilte jeg også altfor mye; bass-melodier i låter som allerede hadde altfor mange melodier i seg fra før. Etter at jeg fikk låne en annen bass innså jeg også at det var forskjell på bass-gitarer; en høy «Beatles-bass» funker jo ikke nødvendigvis i et shredde-parti i en slags rockelåt.

På slutten av prosessen ble jeg kjent med Andreas Rotevatn i studiobygningen som jeg flyttet inn i. Han sa ja til å spille trombone i de låtene som hadde syntetisk trombone. Det endte opp med at jeg beholdt både syntetisk og organisk trombone. De var fine sammen, da de hadde ulike kvaliteter.

Tidligere har jeg brukt en mikser i Canada til å gjøre det tekniske i miksene, men som bevarer lyd-designet og lyd-nivåene jeg har satt. Nå ville jeg prøve å jobbe med noen i Norge så jeg kunne sitte ved siden av å lære. Jeg fant en kjempeflink person – men som lydkunstner så ønsket han å være kreativ. Jeg hadde jo allerede brukt evigheter på det kreative ved lyden, og dette er jo den eneste røde tråden jeg har i min musikk. Jeg spurte derfor om han bare kunne hjelpe med det tekniske. Da han sa nei til det, spurte jeg om det var ok at jeg mikset selv og heller kunne bruke han som en slags mentor. Det var ok. Dessverre hadde han ikke tid til å høre gjennom mer enn de to første miksene. Så jeg ble veldig usikker til tider. Heldigvis fikk jeg spurt Kenneth om hva han syntes inn i mellom. Det tok ca. fem måneder mer i tid enn jeg hadde sett for meg, men nå har jeg lært masse til neste album.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Veldig mange av synth-lagene kommer fra en lånt Yamaha DX7 fra 80-tallet. Jeg fikk meg også en gitar-pedal som hadde 99 ulike algoritmer/pre-sets, som jeg derfor brukte i omtrent hver låt. Jeg tok frem den støvete akustiske gitaren min for første gang på mange år – den fikk være med. Denne gangen ville jeg også høre hvordan musikken kunne høres ut med flere typer instrumenter: cello, fløyte, harpe, og ulike horn, og jeg googlet hvordan jeg kunne programmere disse. Heldigvis er programmet jeg bruker, Logic Pro, veldig logisk, og jeg har funnet ut at jeg liker en miks av det syntetiske og det organiske. Så om jeg en dag får spille sammen med et orkester, så hadde det vært fint å mikse det med noe syntetisk også. Det er noen ting de syntetiske instrumentene ikke får til, men det er også noe en ikke kan spille med ekte instrumenter heller, og derfor utfyller de hverandre fint.

Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg? Hvilket produkt i HiFi Klubben komplette lyd-sortiment mener du vil kunne ta deg nærmere lyden du nettopp beskrev?

For den som lager og mikser en låt, mener jeg at lyd handler om smak, og hva en ønsker å fremheve, og hva slags «rom» en ønsker å plassere lytteren i, og hvor en ønsker å plassere de ulike lydene. I en låt ønsker jeg å gi lytteren en følelse av å være på bunnen av et hav, men i en annen låt ønsker jeg at det skal føles ut som at noen sitter i stua mi og at jeg sitter rett ved siden av lytteren og synger. Når jeg lager og mikser musikken min, så lytter jeg jevnlig i ulike type headset og høyttalere med ulike kvalitet for å finne ut om det høres bra ut overalt. Når jeg sitter på bussen eller går tur, så hører jeg på et middels godt headset med lite detaljer og uten noise canselling. Hadde jeg hatt et headset som B&O Beoplay H95 når jeg er ute og på bussen, kunne jeg jobbet mye mer effektivt også her; skrevet ned feedback på lyden. Det hadde også vært lurt å ha tilgang på et så bra headset sånn at jeg kan lage den beste lytteropplevelsen også for de med gode headset. Foreløpig har jeg bare lånt et veldig godt headset for å dobbeltsjekke at det høres bra ut også her.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?

Jeg liker godt «Rejuvenate» en låt hvor det føltes ut som at alt kom veldig naturlig. Jeg følte meg veldig sikker i alle valg. Det er ingenting ved den låten som gjør meg flau. Jeg er hverken redd for at den er for cheesy eller for påtatt rockete.

Et besnærende og imponerende album med mange fasetter – terningkast 5/6

Øyvind Rønning, Dagbladet

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Tekstene min er alltid en bearbeidelse av tanker, følelser, opplevelser, møter og nyheter. Jeg bodde i Berlin, og det var stengt over alt, utenom lokalet som studioet mitt var i. Jeg måtte bruke maske helt til jeg kom inn i selve studio-rommet, og fikk heller ikke lov til å bruke kjøkkenet. I en periode var det portforbud og folk måtte være inne før ni på kvelden, og fikk bare være med en person frem til det. Så det var en rar tid å skrive i.

Jeg hørte på utrolig mye forskjellig musikk, og tok inspirasjon her og der, men i en veldig mørk tid hørte jeg på lystigere musikk enn jeg pleier. Jeg hadde plutselig et stort behov for å høre på ekstremt fengende musikk, og fikk da også behov for å lage det selv. Altså fengende for meg; noe som fanger meg. Som en form for serotonin eller dopamin. Jeg orket ikke å sitte alene i et rom, i en mørk tid, og lage mørk musikk som ikke fenget meg. Jeg lagde det jeg ville høre på, da jeg visste at jeg kom til å måtte høre denne musikken i minst 1,5 år fra jeg startet arbeidet.

Når det kommer til musikken, så fosser det ut av meg. Når det kommer til tekst, så kan jeg absolutt ha skrivesperre. Da skriver jeg som regel ikke. For skrivingen min skal jo komme fra et behov. Om jeg vet at jeg kan sette av en hel dag, så er det lettere å komme seg inn i det etter hvert.

Hva er det unike i ditt musikalske univers?

For at jeg skal kunne lage hva jeg vil, uten å tenke på sjangre, så har jeg en rød tråd som må bestå, og det er produksjonen og lyden. Jeg tror at med en gang jeg hadde funnet meg en ekstern produsent som også produserer for andre, så ville musikken min også høres mer ut som andres Dette kan igjen kanskje gjøre musikken unik, helt til jeg eventuelt også produserer for mange andre også. Om det unike og den røde tråden gjør musikken min bedre vil vi jo aldri finne ut av så lenge jeg produserer den selv, men nå blir den i hvert fall akkurat sånn som jeg vil.

Tuvaband med «New Orders» er en samling vakre låter som alle har det til felles at de er luftige og svevende i uttrykket – terningkast 5/6

Ådne Evjen, Disharmoni

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg studerte egentlig barnevern da jeg begynte å synge og lage musikk. Jeg jobbet som miljøterapeut i noen år før jeg gikk fullt over til musikken og begynte å leve av den. Egentlig så fikk jeg et års permisjon fra stillingen som miljøterapeut med enslige mindreårige flyktninger da jeg skulle teste ut hvordan det var å bo litt i Berlin og leve av musikken. Jeg kom tilbake først 3,5 år senere, men da ikke til barnevern og miljøterapi. Utenom noen gitartimer på videregående og to gruppe-vokal-kurs så har jeg ingen musikk-bakgrunn.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg har nok en litt splittet personlighet, uten at det er noen forstyrrelse. Jeg kan både være innadvendt, ekstremt sjenert og urolig. Andre ganger er jeg veldig utadvendt, litt uredd og rolig. Jeg liker veldig godt å være alene, men jeg liker også veldig godt å være sammen med andre. Det kommer veldig an på hvor i musikk-fasen jeg er. Når jeg har vært mye isolert i perioder, foran en skjerm i studio, synes jeg det er veldig skummelt å møte nye folk.

Jeg liker å bade, spille spill (ute og inne), squash, male, teltturer, yoga, og alle ball-sporter utenom håndball. Ikke at jeg spiller så mange ballspill for tiden. Jeg tror jeg har blitt medlem av en petanque/bol klubb nå, hvor jeg skal begynne å spille til våren.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?

Jeg har innsett at for å bli ordentlig stor i Norge så må en være på TV. Det er da man får med seg massene. I Norge tror jeg man kan slå gjennom som kjendis, for etter hvert å bli kjent for det en egentlig driver med, som for eksempel musikk. Så jeg håper på et TV-program, som ikke gjør at jeg mister de som hører på meg nå. Begynner det å gå veldig dårlig, så kan jeg vurdere Allsang på grensen og Paradise Hotel som siste utvei. Nei da. Det har jeg ikke tenkt til.

Med dagens høye priser kan det føles rart ut at ikke musikk går opp i pris. Samtidig så vil jeg at musikk skal være for alle, men det er vel der støtteordninger kommer inn; de bør finansiere gapet om vi ikke skal sette opp prisene.

Pulling together elegant sonic textures, crystalline folk melodies, and haunting vocal performances, Tuvaband has crafted a sound that thrives off of lush symphonic arrangements and alluring vulnerability

Caleb Campbell, Under the radar

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg føler at komponering og produsering, som går litt i ett, er min sterkeste side innenfor musikk. Det er dette jeg synes er mest gøy, og det føles som at jeg har et uendelig lager med ideer. Jeg er derimot ikke noe glad i å øve, så jeg anser ikke meg selv som noen spesielt god utøver. På tross av at hver låt starter med en tekst, så synes jeg det er utfordrende å lage en god tekst. Det tar litt tid.

Når jeg sitter alene på et rom og lager musikk, så føler jeg meg som en ekstremt uredd type. Jeg kan ikke si helt det samme når det kommer til privatlivet mitt, som artist på scenen eller når jeg bidrar til andres prosjekter. Det eneste jeg er redd for når det kommer til min egen musikk er vel bare å høres for kommersiell ut.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Det var nok hele Tyskland-turnéen i april 2022. Det var første turné med musikerne jeg begynte å spille med etter at jeg flyttet til Norge. Det var bare en utrolig fin tur. Konserter ble enda mer gøy.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Det føltes jo ganske sprøtt ut med den første turnéen jeg var på, som oppvarming for en tysk popstjerne, Mogli. Da spilte vi i trio-format; Håkon Brunborg, sammen med en ny gitarist, Tobias Pfeil, som jeg egentlig ikke kjente og meg selv. Det ble mye impro, og jeg følte at vi drev med telepati på scenen. På en av konsertene drev vi med denne improen foran 800 mennesker. Det var faktisk kjempefint og spennende. Veldig mye distortion og en litt skranglete, ustemt gitar, men jeg tror det hørtes fint ut.

Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?

Av musikk jeg valgte selv, så vokste opp med pop musikk. Absolute Music, Aqua, Spice Girls osv. Så begynte jeg med rock da det ble vanlig å brenne CDer – No Doubt, Limp Bizkit, Blink 182, The Offspring osv. ved siden av soul. Jeg begynte å høre på indiemusikk da jeg gikk det siste året på ungdomsskolen; The Kooks, Modest Mouse, Band of Horses og The Killers. Via mamma og pappa ble jeg fra barndommen av eksponert for Aretha Franklin, Annie Lennox, Unni Wilhelmsen og mange flere. Jeg ble derimot ikke like eksponert for gamle gubber, som det viser seg at alle andre har vokst opp med. Jeg har derfor vært som en bok med utrevne sider, og oppdaget mange av dem litt sent.

Brilliantly fusing her ethereal vocal style with buoyant strings and fluid rhythms, we are taken on a sonic journey through time itself

Chloe Rabinowitz, Broadway world

Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?

Jeg inspireres av enkelt-elementer på tvers av utrolig mange låter, album, og sjangre. Så jeg kan ikke trekke ut spesifikke artister. Jeg kommer heller ikke på en norsk artist som jeg har sett mer til enn andre, men dette året har jeg lagt merke til at det finnes mye spennende instrumental-musikk med deilige lyder, spennende teksturer og detaljer. Så når jeg lager et album nå, så har jeg allerede begynt å inspireres litt av disse elementene som jeg vil prøve å få til å passe inn i min musikk – også på rockelåter. Det er vanskelig å få det til å passe inn, men noe har foreløpig funket. Et eksempel er for eksempel musikken til Carmen Villain.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Enig. Det var litt vanskelig å lage en spilleliste med bare 20 låter. Jeg måtte fjerne en del. Jeg er glad i Misty Coast, Mokri og Kanaan. Jeg begynte å høre på albumet til Juni Habel i går. Jeg rakk ikke å komme meg gjennom før jeg måtte gå, men det hørtes kjempefint ut. Singlene som er sluppet fra Jouska sitt kommende album er veldig spennende, og i tillegg så gleder jeg meg veldig til å høre mer fra Dorothea Økland, Ayka, Yndling og Signe Dø. Ane Bjerkan kommer også med ny musikk snart. Det er veldig mye mer, men jeg må nesten stoppe her.

Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?

Den retten jeg spiser sånn ca. 7 dager i uka er tomatsaus med pasta og varierende tilbehør. Det heter pasta arrabiata, fordi det er på en måte bolognese uten kjøtt, men med mye chili. Jeg spiser den ikke 7 dager i uka, men jeg lager alltid to store gryter og fryser ned. Så dette er retten jeg nesten alltid har klar om jeg ikke har tid til å lage mat – og det smaker helt nydelig. Jeg har aldri smakt en så god tomatsaus som min egen, om det er lov til å være helt ærlig.

Ambisiøst og harmonisk fra Tuvaband

Jon Erik Eriksen, Popklikk.no

Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser/leser?

Jeg så nylig «The Triangle of Sadness», som jeg syntes var veldig morsom og bra. Jeg kan ikke si hvilken bok jeg har lest i det siste, for det siste halvåret har jeg lest to bøker (som jeg har lest tidligere), fra min guilty pleasure forfatter – og det er hemmelig og klissete. Men nå har jeg tenkt til å lese boken til Torgny Amdam. Jeg hørte noen utdrag fra den her om dagen, og den hørtes veldig spennende ut.

Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?

Kanskje Dead Alive med Kurt Vile. Jeg er jo fortsatt ikke lei etter flere år.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

I mens den foregikk i fjor, litt for sent, fikk jeg plutselig med meg festivalen Loaded. De booker faktisk bare god musikk. Så der har jeg aller mest lyst til å spille. Alle som er der stoler nok på at alle artistene er bra, og da vil jo de som ikke har hørt på musikken min komme og høre oss spille, og så får jeg jo vært på festivalen når jeg selv ikke spiller – om jeg får spille der.

I april 2022 så var vi på en lengre turné i Tyskland, og jeg la merke til at vi skulle til en by jeg aldri har hørt om; Jena . og jeg hadde ingen forventninger hverken om scenen eller at det skulle komme noen. Stedet var en nedlagt fabrikk som tidligere hadde produsert strøm, og det var bare utrolig fint der, og det kom overraskende mange med tanke på at Tyskland åpnet etter pandemien noen dager før vi startet turnéen.

Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?

Nå fikk jeg litt jernteppe. Jeg ville kanskje ha samarbeidet med Kanaan. Jeg kunne brukt stemmen som et instrument og bare utforsket ulike lyder. Det kan hende det kunne funket med noe tekst også – jeg vet ikke.

Oi, nå kom jeg på noe. Jeg er hverken religiøs eller opptatt av julemusikk, men siden jeg var barn har jeg hver jul satt på albumet «Rosa frå Bethlehem» av Sondre Bratland. Nå som voksen har jeg innsett at det egentlig er et helt fantastisk album. Så kanskje jeg ville samarbeidet med han og lagd sånn ca. samme album på nytt.

Hvilke andre musikalske planer har du for 2023?

Først så er det slippfest på John Dee den 26. januar. Album-turnéen skjer til høsten. Så skal jeg jobbe med et nytt album, som jeg startet arbeidet med i slutten av 2023. Til høsten slipper jeg også et samarbeidsalbum med bandet New Age Doom og musikerne: Tim Lefebvre, Donny MCcaslin, Dahm Majuri Cipolla, Ryan Dahle, Cola Wars, Dan Rosenboom og The Passenger. En eller annen gang i 2023 slipper jeg nok også en EP som ble ferdig i 2022. Jeg vet ikke når, fordi det er opp til forfatteren av boken som jeg har lagd musikken til.

Takk for meg!