Norges nye countrystjerne Erlend Gunstveit ble oppdaget gjennom sin deltakelse i TV-suksessen The Voice på TV2, hvor han sammen med sin mentor Matoma vant 2021-sesongen som slo alle seer- og stemmerekorder.
I finalen sang han en helt fantastisk versjon av Joni Mitchells, udødelige klassiker «Both Sides Now», og hvor han ikke minst viste det norske folk hvorfor han stod igjen som vinneren av The Voice. Fór en stemme og talent denne gutten innehar!
Erlend har en flott og sterk stemme, et omfangsrikt stemmeregister og en nydelig formidlingsevne. Sjangermessig strekker musikken seg fra en type organisk country-pop som tenderer over i rock og outlaw. Siden The Voice finalen har Erlend turnert land og strand med sitt band.
Fredag 23. september slapp han sitt debutalbum, «Coming Home som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet er produsert av Knut Bjørnar Asphol som også står bak mange av låtene på albumet sammen med Erlend. Dette er et variert og stemningsfullt album hvor Erlend får vist frem både sin stemmeprakt og lekenhet på en nydelig måte. Det er fint og behagelig å høre på og som ikke minst passer godt for årstiden vi er inne i nå. Fyr i peisen, tenn på stearinlysene og sett deg godt til rette i sofaen og nyt!
Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet. «I´ll Write You a Love Song» – et av albumets beste spor, stemmen til Erlend er som fløyel, så soft og myk, en helt nydelig låt som treffer og som han formidler på en fantastisk måte. Den neste er «Something Tells Me» en oppløftende og fin låt med et herlig refreng. Den siste er «Every Time We Say It´s Over» som er en liten nostalgisk perle med gjenklang og nikk fra fortiden. Deilig låt med godt lynne!
Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet ditt, «Coming Home». Kan du fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Jeg startet prosessen rundt album med en gang jeg vant The Voice i mai i fjor. Ønsket mitt var hele tiden å lage et album, fordi da kan jeg gi ut fysiske format som CD og LP – noe som er ganske mye brukt i den største lyttergruppen min som er litt oppi åra. Det er også viktig for meg å ha med meg noe når jeg reiser over til Nashville og jobber der. For at jeg skulle kunne produsere album var jeg nødt til å gå «min egen vei» uten et stort plateselskap som jeg ga ut min første single «Family Name» ut med. Etter det har jeg plukket låtskrivere, musikere og produsent som jeg har hatt tro på – og som har tatt utgangspunkt i min visjon når vi har jobbet. Målet har hele tiden vært å lage et album der lytteren skal forholde seg til en sound de kan kjenne igjen fra min tid i The Voice. Neste album er jeg spent på, men det ser ut til å bli annerledes.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Det var veldig viktig for meg, og helt avgjørende at instrumenteringen skulle være organisk. Siden låtene mine til tider er ganske poppete, og dermed distanserer seg fra det en del vil kalle klassisk country-sound var det viktig for meg å bevare de organiske instrumentene – slik vi også brukte under The Voice.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
For meg er «Something Tells Me» spesiell, fordi den ble skrevet på en tid der jeg personlig var ganske langt nede. Men så er det som låten sier; «Something tells met that my worlds is gonna light up» og at lengre fremme i horisonten så vil ting bli bedre.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Skrivesperre må være mellomnavnet mitt, og er noe jeg kjenner på med en gang jeg har skrevet et par setninger. Jeg blir så brutalt selvkritisk med en gang jeg har formulert meg, at jeg kan tvinge meg selv til å slette det. Heldigvis har jeg skrevet med erfarne folk som har en langt mer positiv holdning til det som er skrevet på papiret enn det jeg har. Holdningen i våre sessions har vært «skriv til du går tom, så tar vi ut flosklene og nødrimene i neste fase». Det har hjulpet meg enormt.
En fin samling låter, terningkast 5/6
Hva føler du selv er det spesielle i ditt musikalske univers?
Hvis jeg skal trekke frem noe så må det være at det ene beinet mitt holder seg i countrysjangeren, mens det andre danser lit rundt og utfordrer sjangerbegrepet. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har fått høre «jeg liker ikke country i det hele tatt, men dette var veldig bra», og så må jeg forklare folk at det er jo dette som er country. I Norge har nok sjangeren ikke helt blitt tatt på alvor, kanskje fordi det er de mest karakteristiske countrylåtene som har sluppet over dammen..? I tillegg er countryen her til lands veldig bundet opp mot festmusikken – selv om det er fortellerkunsten som kanskje kjennetegner countrysjangeren best. Mange har nok et litt fordomsfullt blikk på countrysjangeren. Da er det fint å få den musikalske tilliten man får ved å vinne The Voice som jeg kan bruke til å la folk oppdage denne sjangeren på nytt, kanskje?
I 2021 vant du The Voice og hadde Matoma som mentor. Kan du fortelle litt om den opplevelsen og hva du føler har vært verdifull erfaring å ta med seg videre i din musikalske karriere derfra?
Det har vært enormt lærerikt å være med i The Voice. Jeg har aldri tatt noe musikkundervisning eller sangtimer – så å plutselig få veiledning og slike ting av folk som er utrolig dyktige er jo veldig verdifullt. Samarbeidet med Matoma har vært fantastisk – og han har lært meg masse både om bransjen og om musikk. I en bransje der det er mange maktfaktorer og vanskelig å bryte isen – er det fantastisk å lære av en stor artist som Tom er, at det er følelser musikk handler om.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?
Jeg har kun vært artist i halvannet år og det har lært meg mye. Ensomheten er nok den største utfordringen. Man er bare populær dersom man leverer varene. Gir jeg ut musikk ingen hører på så er jeg ikke artist lengre. Det er som å sitte på en konstant oppsigelse. Samtidig er jeg min største kritiker og til tider er det ganske ødeleggende. Etter hver konsert eller spillejobb har jeg et oppgjør med meg selv der jeg går gjennom det som var dårlig og som jeg ikke fikk til. På den måten blir jeg bedre, men aldri fornøyd. Det er en utfordring når man reiser mye alene på spillejobber og sessions, fordi man kan bli i overkant selvkritisk. Heldigvis har jeg en samboer som løfter meg opp og som kjenner meg best. Det er nok redningen for min karriere. Jeg har valgt bort management og plateselskap – av den enkle grunn at jeg vil ha kontroll på alt av økonomi til kunstnerisk innhold. Jeg vil ikke at noen skal selge meg inn som verdens beste artist – folk skal oppleve meg og gjøre opp en mening. Jeg produserer turneene mine på egen hånd, koordinerer albumproduksjon, konserter og markedsføring selv. Det er slitsomt i lengden, men det gjør at jeg har kontroll på karrieren min. Etter hvert vil jeg slippe mer opp og gi styringen til folk som kan dette bedre enn meg, men foreløpig har jeg ikke møtt noen som brenner for det like mye som meg selv. Jeg stiller ekstreme krav til meg selv, og det gjør jeg nok til andre rundt meg også. Det er full gass eller null gass.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side og det jeg oftest får tilbakemeldinger på er at jeg formidler historiene bra. For meg handler jo countrymusikken om historiene i livet, de enkle melodiene. Praten mellom låtene er noen ganger vel så viktig – å få publikum til å føle. Jeg er mye mindre redd nå enn før The Voice, fordi jeg har gjort de fleste tingene feil, og det er veldig begrenset hvor galt det kan gå.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er hardtarbeidende, før The Voice drev jeg mitt eget anleggsgartnerfirma og hadde aldri en arbeidsdag under 13 timer. Det var på en måte en standard. Det har jeg overført til musikkarrieren, så det blir lite fritid igjen. Heldigvis har jeg en samboer som drar meg bort fra arbeidet innimellom – og da går vi som regel på turer eller drar til Vestlandet for å besøke familie både på hennes og min side. Prøver å ha en kveld i uken med venner eller familie, men musikk er det livet dreier seg om og har gjort det siste halvannet året.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
For meg så startet det da jeg fikk en tur til London med to av mine besteforeldre for å se musikalen Les Misérables. Det er den største musikalske opplevelsen jeg har hatt. Hvordan noen på en scene kunne røre og bevege mennesker i salen kun med musikk og historieformidling var for meg en formidabel oppdagelse. Da var jeg hektet 100 %. Da jeg kom hjem fant jeg en gitar og lærte meg noen enkle grep. Jeg så YouTube-filmer på kveldene og prøvde å synge som de store musikalstjernene, og etter hvert også countrystjernene. Etter det har jeg egentlig kun spilt lokalt i Grimstad, helt til castingen i The Voice ringte. Etter det har det blitt litt mer rundt om i landet.
Kan du fortelle litt om når du fant ut og at du ville satse på musikk og hva som var utslagsgivende?
Det var i det sekundet jeg ble ropt opp som vinneren av The Voice at jeg fant ut at jeg ville satse på musikken. Hvis folk har brukt penger på å stemme meg frem så er det kanskje slik at de vil at jeg skal satse på musikk også, tenkte jeg. I det sekundet bestemte jeg meg for at jeg skulle jobbe dag og natt for å gi folk det de ville ha.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg tror da jeg var i Nashville i februar og ble spurt om å bli med opp på scenen i Station Inn, et legendarisk spillested jeg bare hadde et nærmest mytisk forhold til, for å synge en gammel Keith Whitley-låt må være et sprøtt minne. Det var fordi jeg plutselig stod foran noen av verdens beste musikere og skulle spille deres musikk – country. Jeg var latterlig nervøs, men ble overveldet av responsen.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
På grunn av korona-restriksjoner i mesteparten av min karriere så er jeg «dessverre» skånet for de villeste historiene, bortsett fra noen slagsmål som oppstod da jeg spilte på barer og slik før The Voice. Men jeg kan jo nevne min første kveld i Music City, Nashville – da jeg er på vei til hotellet mitt sent på kvelden og det plutselig er en fyr som begynner å skyte 20-30 meter ved siden av meg. Folk begynner å løpe, jeg kommer meg rundt bygget mens jeg ringer politiet og det går ganske raskt over. Akkurat der og da tenkte jeg «det er vel sånn det er i USA», men jeg skjønte ganske fort på lokalbefolkningen at Nashville er en av de fredeligste stedene i USA.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg må nesten nevne en av de store innenfor countrymusikken. Garth Brooks. Han er så involvert, så engasjert og du merker at det eneste stedet han vil være er på den scenen. Jeg var på Brooks-konsert i Dublin for noen uker siden sammen med 400 000 andre fordelt på 5 kvelder – han gjør country til noe alle kan høre på, og han engasjerer på scenen. Han ble avslått av alle plateselskapene, helt til han tilfeldigvis spilte på en café i Nashville – der tilfeldigvis alle plateselskapene var innom for å se etter talenter. Samme kveld fikk han tilbud fra alle som hadde kastet han ut tidligere på dagen.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører mye på de som gir meg noe ekstra. Av norske artister går det en del av Ruben, Gabrielle og Dagny. Jeg spilte på en festival i Danmark og fikk med meg konserten med Thomas Dybdahl kvelden før – han er latterlig bra.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Lager en fiskesuppe med hakkede tomater, paprika, purre, vårløk, laks eller ørret og gulrøtter – det er en sikker vinner og det er lite som kan gå galt.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Kan vel ikke si noe annet enn favorittserien min «Yellowstone». Ble anbefalt den av produsenten min Knut Bjørnar Asphol og ble helt hektet. Nå har jeg ikke sett noe særlig film eller tv de siste årene, så jeg har ikke så mye å sammenligne med – men jeg sier bare løp og stream!
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Stian Carstensen er en som det er ufattelig kult å ha hatt på platen min. Han er et stort forbilde fordi han er så enormt dedikert i det han gjør. Jeg skulle ønske jeg hadde et snev av musikaliteten hans, og så skulle jeg ønske jeg kunne spille banjo som Stian.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Nå skal jeg ut på releaseturné for albumet, så drar jeg en tur til Nashville for å skrive og spille – og så skal jeg ut på en liten juleturné i desember. I tillegg er det eventjobber og konserter innimellom. Jeg er også i gang med å skrive til mitt andre album. Gleder meg!