Bergensartisten Kamara er en ung og lovende artist med en stor stemme som det er spennende å følge med på. Nå er hun aktuell med sin debut-EP, «The Long Way Home» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
EPen inneholder fem herlige spor hvor du blant annet finner radiohitene «20 Something» og «Carry You Home», og låtene er inspirert av nødvendige og unødvendige omveier man tar i livet. Hun har fått gode omtaler for musikken sin, og nylig kastet VG en femmer på terningen for «Young Dumb Foolish Girl» blant «Ukens låter i uke 10» – en kløktig ballade om å ikke snakke ned følelser.
Veien mot suksess har kanskje ikke virket så lang og kronglete for Kamara hittil;
Hun spilte på Øya før hun hadde gitt ut en eneste låt, blitt listet, og spilt live på P3, fått prisnominasjoner, by:Larm-buzz og platekontrakt med Sony Music Norway.
Fato Kamara beskrives gjerne som selvsikker, morsom og trygg, og 23-åringen fra Bergen er det, men hun har også hatt det hun kaller en kvartlivskrise.
«De siste tre årene har vært givende, men også veldig krevende – og akkurat da jeg trodde at livet skulle bli litt enklere så kom 2020. Det har tvunget meg til å gå dypere inn i det som har vært utfordrende, og det igjen har kanskje gjort meg enda mer kreativ og målbevisst.», forteller hun.
Det har naturligvis hjulpet litt å ha en av sommerens mest spilte låter på radio med «20 Something» og bli nominert til årets nykommer i P3 Gull og «Årets gjennombrudd» av Musikkforleggerprisen.
«Det, og tilbakemeldinger fra fans fra over hele verden – hello Brazil, I see you! – har vært helt uvurderlig motiverende.», avslutter hun
Kamara har jobbet med Edvard Tronstad, Mugisho og Skinny Days på «The Long Way Home»-prosjektet, og hun er takknemlig over å ha tilgang på så flinke produsenter og låtskrivere – ja, generelt for å ha så mange bra og inspirerende mennesker i livet sitt. Når det kommer til inspirasjonen bak låtene så har hun gått i seg selv.
«Sideways» handler om andres forventninger og både den og «20 Something» reflekterer hvordan Kamara, som en typisk noen-og-tjueåring, veksler mellom å være skråsikker og usikker. Mens «Hi, OK :)» er en morsom, småfrekk og flørtende låt inspirert av fremtidshåp og å ville ut og danse med venner.
Den catchy og sterke låten «Carry You Home» handler om å respektere seg selv og sette grenser. Refrenget til den nydelige «Young Dumb Foolish Girl» skrev hun på skolebiblioteket i 2017, i frustrasjon over at hennes følelser og tanker så lett ble avfeid som uviktige fordi hun var ung og uerfaren. Det er jo da det er aller vanskeligst og vondest, fordi man enda ikke har erfart at det blir bedre. Hun er stolt av begge disse låtene som betyr ekstra mye for henne, og hun håper at de kan bety noe for andre også.
Selv om det ofte høres ut som at Kamara synger om romantisk kjærlighet, så er budskapene gjerne relevante uansett hvilken relasjon det gjelder; venner, familie, kjæreste eller rett og slett seg selv.
«Jeg håper musikken min kan brukes som et verktøy til å formidle følelser, å få satt ord på og snakket ut om det som er vanskelig, eller å gi mot til å sette ned foten når det er nødvendig.»
På spørsmål om hvem hun skriver for, og hva hun vil at de skal få ut av musikken hennes svarer hun.
«Jeg skriver for alle, og jeg vil at de som lytter til musikken min skal føle seg sett og hørt. At de skal føle seg litt sterkere.»
For alle kan trenge litt ekstra styrke, og noen som heier, når de tar den lange og av og til vanskelige veien videre i livet.
Vi tok en prat med Kamara om blant annet den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med din debut-EP, «The Long Way Home». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den?
Takk. «The Long Way Home» har vært 3 years in the making. Den første låten som endte opp på EPen var «Carry You Home» som ble skrevet i 2018, og deretter kom «Sideways», «20 Something», og «Hi, OK :)» og til slutt «Young Dumb Foolish Girl» i 2020. Man skriver som regel mange låter, og filtrerer det ned til de aller beste låtene for et spesifikt prosjekt. Disse låtene har resonnert mest med meg og gjenspeiler det jeg har gått igjennom de siste 3 årene.
God og funky debut, Friskt om voksesmerter fra den lovende bergensartisten Kamara
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Jeg føler at jeg har gått gjennom en kvartlivskrise de siste tre årene. Hvem er jeg? Hva gjør jeg med livet mitt? Tar jeg feil? Er dette virkelig den rette veien for meg? Nedturer og oppturer? Å ha skrevet disse låtene i løpet av de tre siste årene, har gjort ting litt lettere. Jeg måtte gjøre det uunngåelige og møte frykten og usikkerheten min head on, fordi man kan ikke ta snarveier, men man må gå den lange veien for å finne sitt sanne seg, å finne hjem rett og slett.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Lyden av EPen er sannsynligvis mest inspirert av musikken jeg hører mest på selv. The 1975, HAIM, Kate Bush og Michael Jackson. Mye pop, pop-rock, indie-pop. Jeg elsker popmusikk, og jeg har alltid ønsket å være popartist. Det er veldig viktig for meg at lydbildet mitt aldri føles datert, og jeg prøver å ikke følge trender innen popmusikk.
Kamara er medrivende og smittsomt energisk
Hva føler du er det unike i KAMARA sitt musikalske univers?
Stemmen min. Tro det eller ei, men da jeg var yngre, pleide jeg å være veldig usikker på stemmen min, fordi det er ikke en typisk popmusikk stemme. Men jeg har lært å elske og sette pris på stemmen min, fordi den gjør meg unik, og den er umiddelbart gjenkjennelig – noe som jeg liker å se på som et pluss.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Igjen, stemmen min! Det er det som skiller meg ut. Jeg tror du må være litt uredd for å drive med musikk, det er ikke lett, men du finner ut av det underveis. Jeg prøver å ikke la frykt styre meg eller stoppe meg fra å nå mine mål og drømmer. Min aller verste frykt er å ende opp som en bitter kvinne som angrer på at hun ikke tok noen sjanser og satset på drømmene sine.
Stor stemme, fortsatt stor fremtid
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som en morsom og spontan person, selv om det ikke har vært mye spontanitet i det siste på grunn av den globale pandemien. Jeg elsker å le, og jeg tar meg selv ikke altfor høytidelig.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å skrive musikk ved å skrive om tekstene til favorittsangene mine i ung alder. Jeg har sunget og laget melodier siden jeg var liten, og det har utviklet seg derfra og nå er debut-EPen min ute.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg vil glemmer aldri min første konsert som KAMARA. Det var i mai 2019 Camp Indie på Blå under Øyafestivalen. Energien fra publikum er noe jeg aldri vil glemme! Jeg tenker på den dagen to ganger i uken, minst, og det er det som fikk ballen til å rulle. Etter den konserten ble jeg booket til selve Øyafestivalen, by:Larm og mange andre ting.
Smittsom electro-pop
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg vil si at min største inspirasjon hittil har vært HAIM. Jeg elsker musikken deres, og det beroliger virkelig sjelen min. Melodiene deres får meg til å smelte og tekstene deres er fantastiske. Jeg tar også mye inspirasjon fra Kate Bush, Rihanna, THE 1975 og Lorde, bare for å nevne noen.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører mye på Delara, No. 4, SKAAR, Aurora, Hedda Mae, Dagny, girl in red og Karpe for å nevne noen.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Å lage spillelisten var ganske enkelt. Det er låtene jeg hører mest på for tiden av norske artister, og når det gjelder mine egne låter og tracklist, så handler det om å fortelle en historie.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
En gang jeg spilte en konsert i Bergen, lenge før jeg startet KAMARA-prosjektet, og det kom bare tilfeldig opp en mann på scenen som begynte å break-danse til den siste sangen min. Jeg var så sjokkert at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, jeg begynte bare å le og prøvde å etterligne dansetrinnene hans, but i was no match for him. Gode tider.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jeg elsker å se Judge Judy på YouTube. Bare spør alle romkameratene mine så forteller de deg det. My sweet sweet guilty pleasure!
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Dagny, Jeg elsker henne! Jeg har møtt henne før og hun er skikkelig hyggelig og så vakker. Stream «Somebody» av Dagny for ren hud, og et langt liv!
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Miss Rona har vært utrolig irriterende fordi man må jo plutselig justere på alle planer og strategier, men jeg ser fremover og har brukt denne pandemien til å skrive masse.