Vi tok en prat med Syden om deres ferske EP, livet som et norsk rockeband i 2018 og vi får samtidig en eksklusiv spilleliste spekket med noen av sjangerens frontfigurer.
Den 6. april slapp Syden EPén «This Night Will Kill Us All» på Big Day Records. Med feitere gitarer og mer vreng i bassen har de nye låtene fått et noe tyngre uttrykk enn tidligere, uten at det har gått på bekostning av tempoet. Tematikken for platen er overtenning, og sangene handler om det øyeblikket man feilaktig velger å bryte løs fra noe eller noen. Den skarrende kvartetten ga i 2017 ut sin første studioinnspilling – en firespors punkinspirert EP, spilt inn analogt på bånd i Silence Studios med Kenneth Storkås bak spakene. «This Night Will Kill Us All» er en melodisk innrettet EP som riktignok også flørter med punken i perioder, men som står trygt forankret i rocken. Vi tok en prat med bandet om blant annet musikken, livet og inspirasjonskilder samtidig som gutta gir oss et herlig dypdykk inn i deres musikalske forbilder og inspirasjoner i deres 20+5 spilleliste hvor du for eksempel kan høre The Nika Riots, Bokassa, The Cumshots, Kvelertak og Pappasaft samt en herlig liten overraskelse i form av Ole & Silje Huleboers «Endlessly». Hør hele spillelisten her.
(Artikkelen fortsetter under video)
Syden presenterer sin 20+5 spilleliste
Hei Syden og gratulerer med fersk EP ( «This Night Will Kill Us All»)! Kan dere fortelle oss litt om hvordan prosessen fra skisse/idé til ferdig EP har vært?
Takk for det. Siden vi raskt bestemte oss for hvilke låter vi skulle ta med inn i studio, var det en ganske effektiv prosess uten så mye frem og tilbake. Tanken bak denne utgivelsen var å få frem et litt mer heavy uttrykk enn på forrige EP, og i større grad nærme oss det lydbildet vi ser for oss er lyden av Syden. Resultatet ble vi godt fornøyd med.
Produksjonen er tight som f… hvem står bak spakene og hvor delaktige er dere i utformingen av miks/master som band?
Platen er spilt inn i Caliban Studios og produsert av Ruben Willem som gjorde en glimrende jobb med å få frem den grooven vi var på jakt etter. Miksen er gjort av Andreas Sandnes som fra starten av fikk ganske frie tøyler. Selv om vi hadde en klar formening om hva vi var ute etter, og i stor grad var delaktige underveis, traff Andreas veldig bra.
Hvordan har reaksjonen på den nye EP´n vært så langt, og hva er planene for mer eksponering i tiden fremover?
Fordelen med å være et ukjent band er jo at tilbakemeldingene stort sett kommer fra folk vi kjenner, og det fører jo helt klart til flere positive enn negative reaksjoner. Men hva de egentlig synes er jo desto vanskeligere å vite. Planen fremover er å spille flere gigs, og til høsten legger vi ut på en mini-turne med punkegutta i Freedumb og Gøttemia. I mellomtiden blir det nok størst fokus på nye låter og øving.
Syden´s latest EP proves satisfying for the crunch lovers of rock! Aggressive vocals attack the rock backdrop, bringing about a punk edge to the grunge ambience
Sferikul
Bandnavnet er dere sikkert leie av å prate om, men det er jo et navn som gir de aller fleste nordmenn assosiasjoner og forestillinger om det ene og det andre, så vi er nesten nødt til å spørre; hva legger dere selv i navnet?
Det dukket vel først opp som en dustete arbeidstittel på bandnavnet, men så fant vi ut at vi alle kommer fra Sørlandet, og da er det i hvert fall en slags link der. Men det er jo helt klart et belastet navn.
Hvilke artister/låter vil dere trekke frem som sentrale inspirasjonskilder i dannelsen av deres eget sound?
Vi vokste jo opp med både grungen og scandirocken på 90-tallet, så det ligger nok en del referanser – bevisst eller ubevisst – fra band som Turbonegro, Hellacopters og Smashing Pumpkins inni der. Den «nye norske rockebølgen» med band som Kvelertak, The Good The Bad And The Zugly, Siibir og Ondt Blod i spissen bør også trekkes frem.
Dere har også snekret sammen en 20+5 spilleliste for oss, som med et eneste unntak fylles med gitarbasert rock, punk og metal. Derfor skal dere få en utfordring av oss; nevn 1 norsk låt hver dere digger innenfor en av følgende sjangre: rap, elektronika eller pop?
Hmmm, mye bra å velge i her, men fra litt nyere tid går vi for: Rap: Karpe Diem – Toyota´n til Magdi, Elektronika: Todd Terje – Inspector Norse, Pop: Emile The Duke – Fin
De eldste låtene på listen er fra 2006 (The Cumshots) og 2003 (Thulsa Doom), derfor skal dere få enda en utfordring: nevn 1 stk låt fra et av følgende tiår dere digger; 90-tallet, 80-tallet, 70-tallet?
Oi, denne var verre. 90: Turbonegro -The age of pamparius 80: DeLillos – Sveve over byen, og fra 70-tallet må det bli Hildringstimen (og det meste av katalogen) med Erik Bye.
Den siste 5-års perioden har i stor grad vært preget av rap og elektronika her hjemme på bjerget, så også i Oslo. Føler dere at norsk rock blir godt nok dekket i nasjonal media om dagen, og hva er spesielt krevende og tilfredsstillende ved å være et rockeband i disse dager?
Siden det kuttes i de fleste kulturredaksjoner, er det jo utfordring for de fleste musikere uavhengig av sjanger å få pressedekning, men at rockescenen i Norge fortjener mer oppmerksomhet er det ingen tvil om. Samtidig lages det kanskje enda bedre musikk i motstrøm, og sånn sett er jo det en fordel for sjangeren. Heldigvis finnes det fremdeles ildsjeler som bruker masse tid og krefter på å skrive om musikk, noe som NPS er et godt eksempel på.
Hvordan har dere reagert på den siste ukens Tidal-avsløringer?
Først og fremst at det er trist at et selskap som er eid av musikere, og som skulle gi mer til artistene velger å drite i nettopp det.
Hvis dere kunne plukket ut en norsk artist, død eller levende, til å bli et fullverdig medlem av Syden, hvem ville dere valgt?
Da ville vi fått inn en synth og satt Edvard Grieg bak tangentene.
Hva er det største målet til Syden? Hva må oppleves for at dere skal kunne tenke “faen, we did it!”?
Det hårete målet vi opererer med i dag er én ny publikummer på hver konsert, derfor har vi så langt «did it», men la oss si at å selge ut en mellomstor klubbscene à la Last Train hadde vært «faen, we did it!»
