BISÅN er nytt norsk band i klassisk rocktrio-format som lager rocka og fengende poplåter. Fredag 18. januar slapp de sitt debutalbum, «Became Mountain» på Voices of Wonder Records, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Vi har hørt på albumet og vi enes om at det er en sterk debut med mange fine, fete og fengende låter som absolutt alle musikkinteresserte som liker pop og rock der ute bør sjekke ut nærmere. Dette liker vi, og hvis vi skal trekke frem 4 låter fra albumet blir det den rett og slett nydelige låten «Last Day», den tøffe låten «Come Alive» og de fengende og rockete låtene «Don´t Fail Me og «Are You Gonna Make med Happy?».
Selv om de kanskje foreløpig er ganske ukjente som BISÅN har de tre dyktige musikerne i bandet, Eirik Næss, Anders Langset og Fredrik Karlsen spilt med et stort antall artister, som Marcus og Martinus, Erik og Kriss, Noora Noor, Chris Medina, Astrid S, Alejandro Fuentes, Sandra Lyng, CLMD, Witchcraft, Sirius, Silya og Hanne Sørvaag, og de har vært medlemmer av «husbandet» i populære TV-show som The Stream, Stjernekamp og Nobels fredspriskonsert.
Nå presenterer de altså for første gang sin egen musikk under navnet BISÅN, og vi tok en prat med dem om blant annet om debutalbumet og planene videre.
Gratulerer med debutalbumet «Became Mountain». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. «Became Mountain» er en oppsamling av de beste låtene vi har laget til nå. Låtene skrev vi i løpet av våre mange hytteturer hvor vi tok med trommer og amper og peiset på til begeistring for trærne og alle dyrene i skogen. Første studiosession var allerede i desember 2016, og videre jobbet vi i bolker i Velvet Recording av og på i halvannet år med vår produsent Christer Krogh. Det siste året har gått med til mixing, mastring og artwork.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Låtene på denne skiven er utdrag og tanker fra livet til en fyr i slutten av 20-årene. Her er det kjærleik, ensomhet, besettelse og en god dose rock n roll.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
I møte med Christer oppnådde vi det lydbildet vi ønsket; Det låter stort, fett, vintage og varmt. I tillegg fokuserte vi på å gi hver låt sitt særpreg, og sin egen signatur.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
BISÅN er resultatet av våre 3 kunstneriske stemmer, og er et rockedemokrati der alle skal høres og alt skal prøves.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Vi klarer ikke å enes om en enkelt låt, så vi bestemte oss for å ta en hver.
Eirik: «Come Alive» er min favoritt på skiven. Jeg liker veldig godt kombinasjonen av det mørke og dystre, nesten litt skumle uttrykket samtidig som at refrenget føles ganske lyst, på en måte. Må innrømme at jeg nokså kry over den.
Fredrik: Hvis jeg må trekke frem én låt må det nesten bli «Last Day», på grunn av det tekstlige og det enkle.
Anders: Jeg har nok det sterkeste forholdet til «Dont Fail Me». Refrenget griper meg hver gang jeg både hører og spiller det, og angsten og redselen i tekst og melodi er både godt og vondt å føle på samtidig.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har vært godt og spennende for BISÅN, med både festivaljobber, klubbjobber og ferdigstilling av albumet. Gjennom 2018 har vi og blitt et bedre liveband, med en stadig tydeligere retning.
Hvem er BISÅN og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?
Vi er tre enkle gutter fra Larvik og Hønefoss som lever og ånder for musikk. Vi møttes gjennom det lille, men gode, musikkmiljøet i Oslo der vi er aktive på hver vår kant. Som fulltidsmusikanter har vi etter hvert opparbeidet en ganske bred musikalsk plattform. Skal man spore det helt tilbake, så vokste Eirik og Fredrik opp med tungrock mens Anders kommer fra en mer «jazzet» bakgrunn.
Helt ukjente er dere jo ikke, og dere har spilt med mange kjente artister, og vært medlemmer av «husbandet» i populære TV-show. Kan dere fortelle litt om hvordan det er, og hva den største forskjellen er i forhold til å spille i eget band med egen musikk?
I disse programmene gjelder det å være godt forberedt, være i stand til å løse oppgaver raskt og også ha en god evne til å tilpasse seg de forskjellige sjangrene – og da selvfølgelig også ha musikalsk bredde. Det er et ganske finslipt maskineri som man etter hvert får god rutine på hvordan fungerer, og som dermed blir ganske trygt.
Den største forskjellen fra dette og det å spille egen musikk i band er jo at man til en mye større grad får være med å forme låtene og utfolde seg som man vil musikalsk. De musikalske «rammene» er borte og man kan prøve hva man vil og spille akkurat som man vil. Det er noe helt annet å spille egenskrevet musikk, og ha tid til å gjennomarbeide alle låtene.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Som band har vi noen felles referanser som står sterkt; Rival Sons, Biffy Clyro, Kings of Leon, James Bay og Queens of The Stone Age. Dette er ene og alene av kjærlighet til musikken de har laget.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Eirik: Det er mange kule norske band som kan trekkes frem her. Maraton er et band jeg har skikkelig god fot på. De gjør et melodiøst, pent og hardt sound i en herlig mix. Ellers er Voodoo og The Largo skikkelig fete band som også debuterer med album dette året som jeg gleder meg til å lytte til. Jeg koser meg også veldig med skiven til Tempel.
Anders: Av norske artister jeg hører mye på vil jeg trekke frem Dagny, fordi hun lager sabla gode låter, og 7 Days In Alaska fordi de lager fet rock med fengende pop-kvaliteter.
Fredrik: Jeg hører en del på Greni om dagen – har siden ungdommen digget BigBang, tøffe og fengende rocke(pop)låter. Har også veldig sansen for Sigrid. Og Fay Wildhagen sine nyeste skive. Solide låter og særegen sound.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det sprøeste vi har opplevd var da vi fant en rom-stasjon på fjellet. Den ligger i et vann rett ovenfor hytta der vi liker å øve. Vi kan ikke fatte og begripe hvorfor den er der eller hvem som jobber der.
Det mest spesielle vi har opplevd må nok være fengsels-turneen vi gjorde i høst. En av konsertene holdt vi i en bitteliten kjeller inne på et kjøkken. Her spilte vi fullt rockeshow foran 10-15 innsatte og responsen var overveldende.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
En av de artigste konsertene vi har gjort blir nok Randfjordfestivalen som vi gjorde i sommer. Dette var en av de første gangene vi fikk prøve oss på en litt større festivalscene, noe som ga et skikkelig kick. Midt i konserten gikk strømmen på scenen og vi måtte holde showet i gang foran 1000 stk. uten lyd.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Vi har jo hatt gleden av å spille med noen ganske heftige folk, men for BISÅN så synes vi det er gøy med oss tre.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure hver og hvorfor akkurat denne?
Anders: Mine største guilty pleasures er definitivt søppel-tv (Paradise, Ex on The Beach osv.), samt en hemmelig kjærlighet for Nickelbacks «All The Right Reasons»-skive.
Eirik: Jeg bruker en del tid på å kommentere kattebilder på Instagram.
Fredrik: Det hender (kun når jeg er alene) jeg drar på Kiwi og kjøper kirsebærkompott, også drar jeg hjem og gjemmer meg i leiligheten og spiser. Det ER SÅ DIGG (og helt sjukt 50+..!).
Hvilket scene i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Øverst på ønskelisten er Rockefeller. Vi har sett så utrolig mange fete konserter der og det hadde vært gøy å få slippe seg løs der. Av scener som har overrasket oss kan vi trekke frem Kooperativen i Hønefoss, der vi spilte vår aller første konsert. Det låt rett og slett helt panser der inne i den lille bula.
Hvilke planer har dere videre i 2019?
Vi håper at festivalene rundt omkring i det ganske land vil ta oss imot denne sommeren, men foreløpig har vi lite i kalenderen bortsett fra release-konserten vår på Uhørt i Oslo den 6. februar. Ellers tenker vi å sette i gang prosessen med plate nr. 2. Vi venter bare på en anledning til å reise på hytta. Ellers er vi involvert i en del andre spennende prosjekter hver for oss, og vi kan love at det kommer til å skje kule ting i 2019.
