På tide å våkne opp, Spellemann!

Norge har alltid vært et viktig land i utviklingen og produksjonen av elektronisk musikk. Innenfor de aller fleste subsjangre finner du nordmenn som gjør seg gjeldende. Fra et historisk perspektiv er nok trance den subsjangeren der norske DJs, produsenter og andre har utøvd størst innflytelse, spesielt internasjonalt. Samtidig betraktes fortsatt dessverre trance som elektronikaens umodne og lite kredible oppvigler her til lands. Hvorfor? Det er mange grunner og vikarierende motiver som ligger bak stilartens frynsete rykte i Norge. Rent musikalsk bygges trance rundt eufori og de store melodiene. Trance betyr fest. Gode tider. Det finnes ikke død og sykdom i trance. Ingen kjærlighetssorg, ingen krig. Budskapet er og har alltid vært PLUR (peace, love, unity and respect). Selvfølgelig finnes det likhetstrekk og elementer som flyter over til og gjennom andre subsjangre, og elektronika har riktignok ofte blitt uglesett på generelt grunnlag her på berget. Allikevel, ingen subsjangre har måttet tåle mer hets, latterliggjøring og mistenkeliggjøring enn trance i Norge.

Samtidig har altså en lang rekke nordmenn vært sentrale i og rundt musikken. Visste du for eksempel at det var Stig Klubben (DJ Stigma) og Lars Holte som booket DJ Tiësto til sin første utenlandske gig og dermed åpnet dørene videre ut i Europa? Eller at disse to (og for så vidt John Storm) var sentrale i In Trance We Trust sin begynnelse? Visste du at flere nordmenn var helt avgjørende i oppbyggingen av det nå legendariske nettsamfunnet trance.nu? Kjenner du historien og viktigheten til produsenter og DJs som Boom Jinx, Espen Gulbrandsen, Stian Klo, Dj Jamie eller Fehrplay? Er du for ung til å ha fått med deg hvor viktig konseptet Hyperstate var i å utforme skandinavisk elektronika-kultur? Hva med Greedy Records innflytelse på distribusjonen av trance? Mest sannsynlig ringer dette ingen eller få bjeller.

Musikkens natur kombinert med publikumets (ofte) unge alder har ført til at trance har liten kredibilitet i Norge, og denne holdningen og mangelen på respekt er det på høy tid at vi tar et oppgjør med. For ingen er eller har vært større enn Ørjan Nilsen. Ingen har hatt større eller flere hits, ingen har spilt flere gigs på de virkelig store eventene. Sin unge alder og uskyldige utseende til tross; ingen har utrettet mer eller slått ned flere barrierer. Ørjan Nilsen er en elektronisk verdensstjerne og regnes som en av planetens beste og mest populære DJs. Det er fristende å si at dersom Nilsen opererte innenfor en av subsjangrene som normalt tiltrekker seg et mer voksent publikum, eksempelvis techno, house eller chill-out for den saks skyld, ville Ørjan kunne dekorert sin fiktive peishylle med flere Spellemannspriser allerede. Ikke bare som «årets elektronika», men også som «årets produsent», «årets internasjonale suksess» eller rett og slett som «årets spellemann». Ørjan Nilsen spiller foran titusenvis på mer eller mindre ukentlig basis, på en evigvarende turné, men nei, ikke en gang en nominasjon.

Ørjan Nilsen selv er mild av natur, og kommer nok aldri til å kreve sin plass i den norske solen eller skrive en harmdirrende kronikk om temaet. Men fra vårt ståsted så begynner mangelen på anerkjennelse å bli ekstremt påfallende og direkte pinlig. Aller mest er det flaut for Spellemann, som med all tydelighet viser at de ikke følger med. Tallenes tale er der, og de har vært tydelige i mange år allerede. Fraværet av et anerkjennende håndtrykk, eller i det minste et blikk i hans retning, forteller om en Spellemann som ikke forstår en av musikkindustriens mest populære sjangre. Og hva med P3 gull, «de unges musikkpris»? Nei, like pinlig mangel på respekt også der.

I anledning slippet av hans fjerde langspiller «The Devil Is In The Detail», har vi invitert Ørjan Nilsen til å sette sammen sin egen 20+5 spilleliste, der han kaster glans på norske kollegaer som han setter ekstra høyt. Han tok seg også tid til å gjøre et intervju i sin travle hverdag, som du kan lese under videoen.

The Devil Is In The Detail (album teaser)

Fortell oss litt om din egen reise inn i elektronikaens vidunderlige verden; hva dro deg inn og hvordan ble du introdusert og interessert i å produsere egne ting?

Det var egentlig en venn av meg som viste meg en CD, kalt «In Trance We Trust». Jeg var vel hele 14 år gammel på den tiden og hadde et stort og uoppfylt ønske om å lage musikk. Jeg bare falt pladask for rytmen, melodiene og den kraftige bassen, og at man kunne lage alt dette alene – det var jo helt utrolig. Har bestandig vært meget over normen musikkinteressert så for meg å ta steget videre til produsering føltes ganske naturlig.

Du nevnes stadig som en av landets mest populære artister, men har foreløpig ikke fått den store anerkjennelsen her på hjemmebane. Hva tror du er grunnen til at det «offisielle musikk-Norge» ikke synliggjør den kreden mange mener du fortjener, og blir du frustrert av det?

Oj tusen takk for det! Ja har merket det litt, og kan egentlig ikke gi noe klart svar på hvorfor? Er vel litt vel sært med en musikk-produsent fra Kirkenes som reiser verden rundt, vet ikke egentlig? Hadde jo selvfølgelig vært moro og fått litt mer blest rundt omkring i vårt vakre land, så man kunne turnert mer på hjemmebane. Jeg har jo sett mer av for eksempel Indonesia og USA enn mitt eget land, og det er jo litt trist.

Hvordan ser du på kommersialiseringen av elektronika?

Jeg tror kommersialiseringen var uungåelig egentlig fordi det var så mange som allerede hadde forelsket seg i hele kulturen at det på et eller annet tidspunkt var nødt til å nå massene. Generelt synes jeg det er bra, det får oss produsenter til å være enda litt mer på tå hev og gir oss en mulighet til å utvikle oss enda mer. Det å ha en så stor folke-plattform å nå ut til ser jeg bare på som positivt.

Hva tror du er grunnen til at så mange norske produsenter hevder seg innenfor elektronika?

Vi var vel en del av den første bølgen som kom midt/sent på nitti-tallet, og jeg tror at den bølgen aldri helt kom frem til land. Så vi hoppet vel på akkurat da bølgen ble som størst og vi har vel et øre for det. Jeg elsker utviklingen av norske produsenter, og det er så mange talentfulle i vårt ganske land at dette tror jeg varer en stund.

Valg av utstyr er en evig kilde til debatt i elektronika-miljøer. Hvilke tre myk/hardware dingser er uunnværlige for deg i dine produksjoner som du kan anbefale videre?

VPS Metrum for å lage basstrommer, den har bare en edge som er vanskelig å komme nært. Xfer Serum er definitivt en VST (soft synth) som brukes meget flittig i mine prosjekter og mitt elskede Universal Audio lyd-interface! Dette er alfa og omega for meg! Jeg arbeider i Cubase som jeg har gjort siden jeg var rundt 16 år.

Ørjan Nilsen elsker og bruker Xfer Serum flittig i sine produksjoner

Du har tidligere uttalt i intervju med Dagsavisen at du ville elsket å produsere ren pop, gjerne med en norsk artist. Er dette fortsatt et ønske og har du kommet noe nærmere i å gjennomføre dette?

Haha det er sant, men dessverre ikke nådd det målet helt enda. Håper enda på at dette kan skje litt lengre frem på stien. Skjønt, det kunne vært temmelig moro og fått jobbet med for eksempel Ruben, elsker stilen hans.

Som DJ har du spilt et utrolig antall shows verden over og du har garantert en god del artige historier; hva er det merkeligste og morsomste som har skjedd deg «på veien»?

Det er en ting jeg ikke glemmer.. Ble nektet adgang til mitt eget show. Hele fasaden var dekket av mitt blide åsyn, men dørvakten var sikker på at jeg var under 20 år og slapp meg ikke inn.. 2 minutt før jeg skulle på ble jeg temmelig stresset og posa til vakta som på plakat bilde! Han sa «aah okay! No..».. Fikk til syvende og sist tak i han som hadde booket meg, og litt senere enn planlagt kom jeg meg på scenen.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?

Hm.. Morten Harket! Elsker stemmen hans så det hadde vært fantastisk å få jobbet med han.

Tankeeksperiment: All elektronika er fjernet fra jordens overflate og Ørjan Nilsen må høre på andre sjangre over en hel uke. Hva hører du på?

Metallica, Red Hot Chili Peppers, Disturbed og alt produsert av Dr. Dre. Salig blanding, men er vokst opp med rock og likte temmelig mye hip hop back in the days.

I 20+5 spillelisten finner vi noen av landets mest markante elektronika-artister. Vil du si at noen av disse har inspirert deg og påvirket din egen musikalske reise?

Røyksopp uten tvil.. Melodiøst, men mektig! Mektig melodiøst..? Uansett så har de definitivt inspirert meg mer enn en gang. I tillegg så synes jeg Jonas Aden sin stil er noe folk burde følge med på.

«Hallelujah» var et på mange måter overraskende valg, forklar?

Haha ja ser den, men egentlig ikke så overraskende! Fantastiske artister som tar en tidløs klassiker å «pusser» den opp på en helt egen måte. Får fremdeles gåsehud når Kurt Nilsen drar på i midten der.

På de aller fleste 20+5 spillelistene vi får inn fra elektronika-artister domineres de gjerne av kvinnelige vokalister og melankolske melodier, hva tror du er grunnen til denne fellesnevneren?

Hehe, er vel noe med stemningen da. Litt mørkt og dystert kan ofte gi deg den gåsehud følelsen og det lille rushet. Er en sucker for det selv må jeg innrømme. Har bestandig likt det litt dystre og dype i låter. Aner ikke helt selv hvorfor men er vel noe som trigges i hjernen.

Hva gjør Ørjan Nilsen når han skal koble av og gjøre alt annet enn å tenke på musikk?

Tilbringer tid med datteren min Angelica, ser film, spiller Red Dead Redemption 2 og lager mat. Direkte kjedelig og A4 men er det som trengs etter lange turnèer og endeløse timer i studio.