Photo: Sondre Horvei

SALTI er ute med viktig utgivelse – med fokus på ensomhet og mental helse

Den Tanzania-fødte, Oslo/bergensbaserte artisten SALTI er ute med EPen, «Demons» på Universal Music Norway som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Med sin uanstrengte og ufiltrerte tilnærming til å fortelle sin historie, besitter SALTI et talent som strekker seg langt lengre enn sine 27 år. Han bruker produksjon og melodi som drar inspirasjon fra hip hopens råskap, R&Bs sjelfullhet, poppens struktur og diasporamusikkens dynamikk i sin låtskriving.

«Demons» tar for seg SALTIs mørkeste tanker og laveste punkt. Han skildrer tabubelagte, men viktige temaer som ensomhet, depresjon, selvmordstanker og kjærlighetssorg. EPen viser SALTI grave seg ut av et dypt hull, og stå igjen som en sterkere person som er i mer kontakt med sitt indre følelsesliv.

SALTI hadde dette å si om følelsene bak prosjektet;

«Jeg levde et blindt liv frem til jeg begynte å snakke med mine demoner. Med demoner, så mener jeg mine mørkeste sider, følelser, og traumer som har påvirket meg. Først var jeg redd de, og ville flykte, som førte til mange søvnløse netter og mye selvhat. Det var ikke før jeg aksepterte de, og jeg så meg selv, og livet for det det var. Realiseringsprosessen av at jeg ikke hadde vært i kontroll over mitt liv, var plutselig helt greit.

Mine demoner plagde meg fordi jeg var plaget, de var en refleksjon av meg selv som fortalte meg sannheten. Når samtalene ble bedre, og jeg ikke lengre var redd, var det nesten behagelig å blottlegge meg selv, for meg selv, og se inn i sjelen min. Det jeg først så på som en stygg “sannhet” om meg selv, ble forandret til at det bare var en “sannhet” for det øyeblikket. Det er ikke det som definerer meg. Det formet meg, og det var viktig for meg å se inn i meg selv, og se på de negative aspektene av livet mitt, uavhengig av hvor skummelt eller hardt det var å innse det».

Dette er uten tvil et prosjekt som har sittet langt inne for SALTI. «Demons» har fungert som en terapiprosess, og han er nå mer enn godt nok rustet for reisen videre.

«Dette prosjektet ble det beste jeg har gjort for meg selv. Det har lært meg å kjenne meg bedre på godt og vondt. Det markerer starten på reisen min videre. Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha skapt noe vakkert ut i fra det mørkeste i meg. Jeg tror mange vil relatere til både musikken og det visuelle, og jeg håper at prosjektet mitt kan være med å inspirere og gi håp til de som måtte finne den».

Med EPen inviterer SALTI lyttere til skildringer fra hans turbulente liv, og det personlige oppgjøret med hans indre demoner. Med Demons håper han å kunne gi andre som har, eller befinner seg i lignende situasjoner, tilhørighet og styrke. Nå er han klar for å slippe prosjektet som en helhet.

Sammen med låtene har SALTI og regissør Alex Zarate Frez laget medfølgende musikkvideoer til alle sangene – Disse sammen utgjør en sterk kortfilm som slippes i forbindelse med EP-slippet. Videoene er produsert av Scope Creatives.

«Det var vanskelig å spille inn deler av videoen – jeg brøt sammen etter noen av opptakene fordi jeg plutselig sto midt i en situasjon jeg så tydelig hadde sett for meg i så mange år. Det gjorde vondt å se tilbake på hvor nært jeg var. Jeg er langt ifra den eneste som har kjent på disse følelsene. Alt jeg kan gjøre er å fortelle min historie, i håp om at noen der ute føler seg mindre ensom. Hele prosessen og produksjonen har vært veldig terapeutisk for meg på veldig mange måter, jeg føler et kapittel av livet mitt blir lukket og et nytt starter», sier SALTI om deler av videoen.

SALTI er for tiden på turné i samarbeid med SOS Barnebyer, hvor de besøker skoler i hele landet og snakker om vanskelige temaer som ensomhet, flukt og mental helse for ungdom.

NPS-redaksjonen: All honnør til alle sterke men samtidig sårbare sjeler som klarer å åpne seg opp og dele sin egen spesielle historie selv om det smerter. At en foregangsperson som SALTI er tøff nok til å fortelle om sine egne opplevelser, snakke om hva det har gjort med han og hvordan han kom seg ut av «mørket» er ikke annet enn viktig og beundringsverdig. At han kan hjelpe andre ved å fortelle sin historie er viktigere enn mange kanskje skjønner. Å slite med mentale problemer og det å føle seg ensom osv. er dessverre også forbundet med skam for mange som sliter med dette. De tør ikke å snakke om sine problemer med noen, ikke engang sin egen familie, hvis de har noen.

Det å være åpen om dette temaet og rett og slett snakke om det kan hjelpe mange ut av både ensomheten og det å være i «mørket». Derfor, selv om andre har gjort som SALTI og vært åpen og snakket om temaer med fokus på mental helse så er det like viktig for HVER GANG noen gjør som han. Om det kun hjelper noen få så er det viktig, og for hver gang noen åpner seg opp om temaet så kan det hjelpe noen – hver gang. Han har reist landet rundt sammen med SOS Barnebyer og besøkt skoler og fortalt sin historie, og forteller selv at elever i etterkant har kontaktet han og takket han fordi han tør å være så åpen og at dette har hjulpet også dem så de også tør å ta tak i det vonde. Det finnes mange sjeler der ute, både barn og voksne som sliter med mentale problemer etter at de har opplevd blant annet traumer, ensomhet, mobbing, fysisk og psykisk vold og annet. «Alle» kunne trenge en «SALTI» i livet som viser forståelse for hvordan du har det, hva du har vært i gjennom, en som vet hvilke spor dette kan sette seg i deg, en som tør å sette ord på det vanskelige, en som har tro på deg, en som gir deg håp og ikke minst en som tør å være din venn og et medmenneske!

SALTI har laget en EP full av sterke og ærlige tekster som han formidler på en smertelig, ektefølt og sår måte i et fengende og varmt lydbilde som griper oss. Noe ikke minst låten «Hopeless» viser. SALTI forteller sin sterke historie som han deler gjennom musikken sin. I tillegg til en brutal dokumentarfilm hvor han forteller sin historie gjennom alle disse 6 låtene. Dette er en viktig og sterk utgivelse, så ta deg tid til å lytte på denne EPen, hør på tekstene og se dokumentarfilmen også lenger ned i dette intervjuet. ADVARSEL – Videoen inneholder sterke bilder!

Vi tok en prat med han om blant annet den nye EPen, mental helse, SOS Barnebyer og andre planer videre.

Gratulerer med EPen «Demons». Kan du fortelle oss om prosessen din fra idé og spe begynnelse til ferdig EP?

Tusen takk! Musikk har alltid vært som en slags terapi for meg, et sted hvor jeg prosesserer tanker og følelser. Jeg graver gjerne i hendelser og opplevelser i livet mitt for å forstå meg selv, andre og det som skjer rundt meg bedre. I dette tilfellet møter jeg traumene mine og fortiden min, noe som har vært vanskelig og tungt for meg å bearbeide. Det falt naturlig å lage denne EPen, jeg fikk en mulighet til å endelig sette meg ned å se på det helhetlige bildet og sitte i de følelsene og tankene jeg lenge hadde vært redd for.

Hva har vært mest givende i løpet av alt arbeidet, og hva står igjen som aller mest utfordrende?

Jeg føler at jeg har fått utløp for veldig mye, lært og vokst en del som person. Sitter igjen med en god følelse. Utfordringen nå er å holde det gående, fokusere på det som er viktig og jobbe videre mot målene mine.

Kan du fortelle litt om denne EPen og hva du ønsker å formidle gjennom den?

Det er 6 låter og 6 musikkvideoer hvor hver låt og video har fått en følelse knyttet til en hendelse. EPen tar for seg min oppvekst og hvordan det har påvirket meg senere i livet, der hovedtema er ensomhet. Jeg vet det finnes mange mennesker i dag som er ensomme eller har vært ensom en gang, så jeg har valgt å dele min historie så åpent og ærlig i håp om at noen som har hatt det vondt eller har det vondt skal føle seg mindre ensom. Kanskje min historie kan gi litt håp og kjærlighet.

En vanskelig (men interessant) øvelse; hvilke låter fra EPen setter du ekstra høyt, er du ekstra fornøyd med og føler du gjenspeiler prosjektet slik du så det for deg best mulig?

«Beautiful Nightmare», siste låt på EPen.

Vi må alle på et tidspunkt i livene våre se inn i oss selv, for å forstå hvem vi er på godt og vondt. Tørre å ta de samtalene som man ikke vil eller tør å ta med seg selv.

Har du opplevd skrivesperre i løpet av EP-prosessen, og har du eventuelt et godt tips for hvordan man kommer seg ut av den?

Ja, jeg opplevde litt skrivesperre rundt «Hopeless». Det var veldig vanskelig for meg å sette ord på mange av de følelsene den låten bærer, heldigvis var jeg ikke alene om det. Det beste tipset jeg kan komme med er å ikke tvinge frem noe som helst. Jeg har ofte tatt meg selv i situasjoner hvor jeg prøver for hardt å få ut en låt, og det lønner seg ikke.

For tiden er du på turné i samarbeid med SOS Barnebyer, hvor dere besøker skoler i hele landet og snakker om vanskelige temaer som ensomhet, flukt og mental helse for ungdom. Kan du fortelle litt om det, hvordan samarbeidet kom til og hvilke tilbakemeldinger du har fått fra skolene rundt omkring, hvor viktig har det vært for dem at du har snakket om ditt liv og dine utfordringer for dem, og har du fått tilbakemeldinger på at dette har hjulpet dem?

Samarbeidet med SOS Barnebyer har vært veldig givende. Det føles godt å kunne reise rundt i landet å møte ungdom i de forskjellige byene, og høre deres historier og opplevelser. Vi ble kontaktet av SOS med en forespørsel om dette etter et samarbeid vi gjorde sammen med dem i forbindelse med en julekalender og kick off hos dem. De synes musikken og budskapet i «Demons» passet veldig bra med det de står for, nemlig at barn i verden skal få den omsorgen de trenger. For meg var det ingen tvil om at vi måtte og skulle gjøre dette. Manageren min og jeg hadde lenge hatt planer om å dra rundt på skoler og institusjoner for å møte ungdommen, vise litt musikk, fortelle historien og prate om ensomhet og mental helse. Det har vært så rørende, og de har vært nysgjerrige på både historien min og prosjektet. Jeg har fått meldinger i etterkant hvor de åpner seg og forteller meg om sine historier, de forteller meg hvor mye det betyr for dem at jeg er så åpen som jeg har vært på «Demons», og at de har følt seg mer sett og forstått etter en prat med meg. Jeg kunne virkelig ikke ønsket noe mer for prosjektet.

I forbindelse med EP-slippet så har det også blitt sluppet en sterk minidokumentar som til tider har vært vanskelig for deg å spille inn. Kan du fortelle litt dokumentaren, hvordan det har vært for deg å lage den og hvorfor det er så viktig å fokusere på og snakke om psykisk helse?

Dokumentaren tar for seg disse 6 følelsene som hver låt har fått. Sinne/frykt, usikkerhet, angst, tilhørighet, depresjon og traumer. Den forteller min historie fra start til slutt, fra hvordan jeg kom til Norge til hvordan jeg havnet i barnevernet. Den handler også om hvordan min oppvekst og disse følelsene har påvirket meg i senere tid. Til dokumentaren har teamet mitt og jeg skrevet et manus hvor jeg deler mine tanker åpent og ærlig rundt disse temaene, knyttet til hendelser i livet mitt. Det har vært utrolig krevende og tungt for meg å lage dokumentaren fordi jeg har måttet sette ord på mye jeg har fornektet, og jeg har måttet være sårbar og åpen på en måte jeg aldri har vært før. Mye av det jeg nevner og snakker om har vært ting jeg ikke har klart å sette ord på før, ting som jeg har vært redd for å innse, redd for å møte og redd for å snakke om.

Grunnen til at det er fokus rundt mental helse er fordi dette handler om situasjoner og hendelser som har påvirket min mentale helse. Jeg har innsett hvor viktig det har vært for meg å se inn i meg selv for å forstå hvorfor jeg er som jeg er, og hvordan min adferd har påvirket livet mitt. Jeg har villet dele denne reisen med andre fordi jeg vet det finnes flere som har gått eller går gjennom det samme i dag. Det har vært viktig for meg å snakke ut om min mentale helse, for å bli sett og hørt, dette har gjort meg mindre ensom og jeg har fått den hjelpen jeg har trengt i etterkant.

ADVARSEL – Videoen inneholder sterke bilder!

Du har uttalt at hele prosessen og produksjonen har vært terapeutisk for deg på mange måter. Kan du fortelle litt om det, på hvilke måter det har vært bra for deg og hvilke tanker du sitter igjen med rundt dette nå i etterkant av dette?

Det har vært terapeutisk for meg fordi jeg endelig for første gang i mitt liv har klart å akseptere historien min og hvem jeg er. Prosjektet har gitt meg rom til å sitte med tanker og følelser jeg har vært redd for å møte, jeg har lært meg å kjenne meg selv bedre på godt og vondt. Jeg har fått satt ord på smerten, usikkerheten og hva som virkelig har plaget meg. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha skapt noe vakkert ut fra det mørkeste i meg, og det jeg sitter igjen med er bare positivt.

Torsdag 10.11 hadde du releasekonsert på Krøsset i Oslo. Kan du fortelle litt om den kvelden og hvilke tilbakemeldinger du har fått fra publikum og presse?

Det var helt sykt! jeg forventet ikke at det skulle komme så mange som det gjorde, det var jo min aller første konsert i Oslo. Kvelden var fantastisk, det var en god energi blant publikum, mange av mine nærmeste var der, og det var godt å kjenne på støtten. Jeg fikk utrolig mange gode tilbakemeldinger både etter konserten og av folk som sendte meg meldinger i etterkant, som fortalte meg hvor mye de hadde kost seg, og hva det jeg gjør betyr for dem.

Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet og i så fall hvorfor?

Jeg er vokst opp med mye 2000’s Hip Hop & RNB, fordi det var det det gikk i både hjemme og blant venner. Min mor og far er veldig glad i Celine Dion, så jeg kan skremmende mange Celine Dion låter.

Kan du beskrive en dag i SALTI sitt liv?

Det varierer veldig. Noen dager er bedre og mer produktive enn andre. Starter som oftest tidlig på morgenen rundt 06-07 tiden, tar noen pushups (kommer an på formen, gjør mitt beste) et glass vann og kanskje en kopp kaffe. Etter en lang dusj går det videre til jobb, etter jobb er det stort sett studio eller promotering av pågående prosjekter jeg jobber med.

Hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka, og hvorfor?

Ugali/fufu. Det er en kjent rett fra Tanzania, mange andre land i Afrika har sine egne versjoner. Jeg har nettopp lært å lage det, og dette har vært noe som min mor laget til oss ofte når vi var liten, så jeg tror det gir meg den følelsen av mammas matlaging, at det er derfor jeg kunne spist det hver dag.

Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?

Det måtte ha vært Lido.

Hvilket dyr skremmer deg mest?

Slanger.

Hvilken lukt synes du er mest motbydelig, og hvilken lukt liker du best?

Kloakk lukt, fordi jeg synes det er en forferdelig lukt. Jeg tror at jeg liker lukten av mat best, du vet når noen står på kjøkkenet og du er dritsulten? Yeah.

Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser/leser?

Jeg ser ikke på så mye film og serier men jeg har en bok som har endret synet mitt på verden og tankene mine en del. Den heter «Think And Grow Rich» av Napoleon Hill.

Hvilke andre musikalske planer har du for resten av 2022 og i 2023?

Nå går jeg inn i noe som vi artister kaller for album mode! Jeg har planer om å gi ut et prosjekt med noen features i 2023 mens jeg jobber videre med debutalbumet mitt. Ellers blir det noen konserter og turneen videre med SOS og promotering av «Demons», forhåpentlig vis blir det noen festivaler i sommer 2023.

Noen å snakke med:

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.noKors på halsen: Ring 800 333 21 eller skriv på korspaahalsen.rodekors.no. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år

Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no
Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste på www.mhu.no på mandag til torsdag 18–21. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18-35 år)
Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp