Vi utfordret en av landets høyest respekterte elektronikaduoer til å sette sammen en spilleliste bestående av 20 norske favoritter og 5 egne låter de virkelig digger.
Allerede på debutalbumet så vi konturene av en elektronikaduo som skulle komme til å prege den norske musikk-faunaen lenge. Tore «Jazztobakk» Gjedrem og Petter «Hi-Fi» Haavik ble nominert til alarmprisen i 2005 for «Some cheese but not all cheese comes from the moon», og oppfølgeren som kom i 2010, «Cajun Lunch» ble nominert til Spellemannsprisen i 2010. Ost & Kjex sitt siste album «Freedom Wig» ble sluppet i 2015, men de har ikke ligget på latsiden siden den gang. De har gitt ut en rekke singler og EP´r på velrenommerte internasjonale labels; foruten hiten «Easy» har de blant annet markert seg med «Dirty Mind» og nå sist «Private Dancer» og «Dortmund». Musikken deres har tidvis tapetsert de elektroniske spillelistene våre, og derfor utfordret vi duoen til å sette sammen en spilleliste bestående av 20 låter produsert av nordmenn og 5 egne spor de setter ekstra høyt. Til tross for en hektisk hverdag, der de også reiser rundt i verden som en av landets beste DJ-duoer, har de tatt seg tid til å gjøre et intervju med NPS.
Fortell oss litt om hvordan «Private Dancer/Nightingale» ble til? Hvordan ble Viviana Vega (Whalesharkattacks) involvert? Og; mens «Private Dancer» er en Tina Turner homage får vi litt Peter Gabriel følelse av «Nightingale», stemmer dette eller er vi på sykkeltur?
Vi har et usunt forhold til låten fra ungdommen hvor den ofte ble dratt frem på vorspiel med sang og dans. At Kjexen kalte en ny skisse Private Dancer tror jeg stammer fra dette. Det var en venn av meg på jobben, Lena Sunnby, som introduserte oss for Whalesharkattacks. Vi falt pladask! En særdeles unorsk mix av edm, goth, trap, techno, rnb, litt av et talent! Teksten til Private Dancer er ganske trist og passer fint med Vivianas kjølige fremføring.
Peter Gabriel var ikke i tankene da vi lagde Nightingale, men skjønner hva du mener. Det er vel et eller annet med vokaleffekten og harmoniene.
Dere har remixet låter av Hanne Kolstø dette året, og hun har også vært involvert ved flere anledninger tidligere i deres produksjoner. Fortell oss litt om hvordan dette nære samarbeidet har blitt til?
Tilfeldigvis hørte Kjexen og jeg Hanne i et radioprogram mens vi var på hver vår kant av landet. De spilte låter fra Flashback-albumet som kom i 2012. Husker vi snakket begeistret i telefonen om henne. Stemmen har noe sorgfylt og sjelfullt over seg som går rett. Husker ikke helt hvordan vi kom i kontakt, men Oslo er en liten by. Vi har en ny låt på trappene hvor hun spiller masse synth og det skal sies at indierockeren er en liten technomaskin. Må også få nevne Anne Lise Frøkedal som vi har jobbet med i en årrekke. En nydelig person og musiker hun også. Det hender vi får lurt jentene med i DJ-boksen på The Villa og da er det god stemning.
Norsk elektronika er i rivende utvikling, innenfor en lang rekke subsjangre så vel som de åpenbart hyperkommersielle «EDM-artistene». Som vaskekte elektronika-veteraner, hvordan ser dere på “den nye norske elektronika vinen”? Har dere noen favoritter blant de, og hvordan ser dere egentlig på betegnelsen «EDM»?
Det er kult å se den norske elektronikajungelen vokse og gro. Jeg ser på oss selv som del av et større miljø og bevegelse. Norske artister som Mental Overdrive, Bjørn Torske, Erot, Røyksopp, Biosphere, Those Norwegians, Drum Island osv. viste at norsk musikk kan nå ut i verden og låte cutting edge. Altså, Biosphere med låten «Novelty Waves» i datidens hotteste reklamevindu, Levis 501 reklamene. Hvor fett var ikke det? Det inspirerte oss til å tenke internasjonalt og til å tørre å gå egne musikalske veier. Nå føres arven videre med bravur av artister som Charlotte Bendiks, Øyvind Morken, Hubbabubbaklubb, Sassy 009, Skatebård, Telephones pluss pluss pluss. Hvis det er noe som kjennetegner norsk elektronika mener jeg det er egenarten i uttrykkene. En finner langt mer homogene uttrykk i klubbmusikken nedover på kontinentet.
EDM ser jeg på som en kommersiell, parallell virkelighet til det vi driver med. Kulturens vesen er litt slik at noen alltid vil se det kommersielle potensialet i undergrunns-strømninger, og det er vel det mange har gjort med klubbkulturen. Har egentlig ikke noe problem med sjangeren, men den preger ikke spillelisten.
Nevn 1 stk. myk og hardvare som er uunnværlig for dere når dere produserer musikk, og fortell gjerne litt om hvorfor dere sverger til akkurat disse dingsene/programmene?
Vi bruker trommemaskin/sampler modulen Maschine av Native Instruments til det meste av trommeprogrammering (og mye annet). Den låter knallbra til plug-in å være og er superanvendelig. Av hardware har jeg brukt Dave Smiths Pro2 synth an mas de siste årene. Låter som silke.
Maschine (Native Instruments) har blitt en sentral del av Ost & Kjex´s produksjoner
20+5 spillelisten deres er selvfølgelig godt forankret i elektronika, men vi kan også høre en god del musikk fra andre sjangre som vekket vår interesse. Fortell oss gjerne litt om hvorfor følgende låter er funnet en plass verdig på listen deres: Babij Jar – Babij Jar, Lady Hardanger – The Beast og The Aller Værste – Bare en vanlig fyr?
Vi har alltid hatt sans for mye av musikken som kom ut av den norske punkbevegelsen og Babi Jar og The Aller Værste er jo band fra denne perioden. Det står igjen masse fin musikk og ikke minst mye gode norske tekster fra denne tiden, med The Aller Værste som et av høydepunktene. De står også bak det som kanskje er tidenes norske låttittel med; Du sklei meg så nær inn på livet. Babi Jar er et litt glemt band fra samme periode, men har noen kule låter på lager. Favoritten Odessa er ikke å finne på Spotify, men den selvtitulerte Babi Jar er også verdt en lytt. Lady Hardanger er et band som Anne Lise spiller i sammen med tre andre glade vestlendinger. De spiller cajun og annen amerikansk tradisjonsmusikk. Låten «The Beast» har et treffende refreng; «You got to know what a beast is. How it moves and how it feeds. You got to know what a beast is. What is does and when it sleeps».
Oslo Athletico – Last Ninja var en herlig retroflørt, hvor navn og begreper som Rob Hubbard og Commodore 64 plutselig kom opp i bevisstheten igjen så denne låten må dere fortelle om!
I starten av 2000-tallet hadde vi to prosjekter. Oslo Athletico som var electro, new wave / ny veiv inspirert og Ost & Kjex som var humoristisk elektronika basert på mat-samples. Av en eller annen grunn var det Ost & Kjex som slo an, så vi rettet nesen den veien. Vi sitter på noen halvferdige Oslo Athletico sanger som låter som en blanding av Kjøtt, Suicide, Prince og techno/house. The Last Ninja er en hyllest til det legendariske Commodore 64 spillet med samme navn. De karakteristiske 8-bits datalydene i låten kommer fra et musikkprogram vi kjøpte til Nintendos spillkonsoll Game Boy for ca. hundre år siden.
Dere er også en av landets mest meriterte DJ-duoer, hva vil dere si er den feteste opplevelsen dere har hatt på gig?
Vi har en lang rekke av fantastiske konsertopplevelser å se tilbake på. På Panoramabar i Berlin hvor vi samplet knusende glass så glassplintene fløy og løsbartene hang på halv tolv. Solnedgangsett på stranden i Barcelona under Sonarfestivalen. Med fullt band på hovedscenen under Øyafestivalen. Julekonsertene våre på Parkteatret med Mungolian Jet Set, listen er lang. Det er ofte de odde konsertene som setter seg i minnet, som den vi spilte for 20 gjester i en privat bursdag i en utendørs thai restaurant i Moskva – av en eller annen grunn oppstod det magi der.
Nyt en snau time med Ost & Kjex fra Diynamic Outdoor (Barcelona, Spania)
Hvor går veien videre for Ost & Kjex både som DJs og produsenter?
Vi er mer aktive i studio enn på lenge så det blir i hvert fall flere utgivelser utover høsten og vinteren. Vi leker også litt med tanken på å gjenopplive vårt gamle label Snick Snack, som en outlet for egne, litt snålere produksjoner.
Hvis dere kunne velge fritt blant samtlige norske artister og utgivelser, hva ville dere aller helst ha remixet?
Røyksopp er jo ikoner innen norsk elektronika så det hadde vært rått. Biosphere er og en gammel favoritt. Drømmer også om en dag å få jobbe med Sidsel Endresen.
Nevn et par norske guilty pleasures dere kan spille høyt i deres eget selskap men helst ikke forteller folk om?
Gabrielle – Ring meg.
Kine Hellebust & Anders Rogg – Det hainnle om å leve.
Sitat tekst:
«Du blir ein sjakkmønstrat konstruksjon med pepitarutat sjæl
Vess kvitt førr dæ e berre kvitt, har du slådd live’ ditt i hjæl.»
