Photo: David Åkerlund Foss

Oscar A er ute med sår og gjenkjennbar låt om å bli forlatt

For mange er han ennå ukjent, men de siste årene har låtene til Oscar A blitt spilt på radiostasjoner over hele landet. Nå er han ute med den nydelige og såre låten, «Historie» som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Låten markerer et veiskille i Oscar sin karriere, med en mer velutviklet sound og gjennomarbeidet låtskriving. «Historie» er produsert av Oscar selv, og er den første av tre singler som slippes før albumet kommer til våren.

Oscar A er en 22 år gammel artist fra Tjøme. Musikken hans beveger seg i landskapet mellom pop, hiphop og moderne R&B, og låtene handler ofte om personlige følelser og temaer folk kan kjenne seg igjen i. Flere av hans utgivelser har fått god rotasjon på både NRK P1 og P3.

Den unge artisten produserer alle sine låter selv, og han har også produsert Maria Petras hit «lonely», som har strømmet til platina. Siden han startet med musikk, har Oscar allerede spilt på Stavernfestivalen, varmet opp for Cezinando og spilt for kronprinsparet.

Nå er han klar for å vise frem sin nye låt, «Historie» som mange kanskje kan relatere til. Den handler om et kjærlighetsforhold som ble til litt for fort, før man egentlig kjente hverandre. Når det brutalt blir slutt føler man seg alene, og selv om det går lang tid, har man kanskje fortsatt følelser for den andre. Som ungdom og ung voksen i dag er det mange som kan kjenne seg igjen i følelsen av å bli forlatt.

Vi tok en prat med Oscar om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.

Gratulerer med låten, «Historie». Kan du fortelle litt om prosessen og litt om lydbildet i den?

Tusen takk! Låten ble egentlig skrevet rett før sommeren i fjor. Jeg fant bare et gitarsample som jeg kicket på, og jobbet rundt det med produksjonen. Mye av teksten var ferdig på et par dager, og etter det brukte jeg god tid på å ferdigstille alt og å legge til mer gitar. S/o til Simon Furnes, en gitarist i særklasse! Lydbildet i låten bærer preg av mye organiske instrumenter kombinert med elektroniske trommer og bass. Brukte ganske lang tid på å få det til å høres ekte ut, og ikke så plastikk.

Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?

Låten handler om når man har hoppet inn i et forhold litt for fort, uten at man kanskje kjente hverandre så godt. Så blir det jo slutt, og da er man bare et eneste stort tomrom. Akkurat det er det jo mange som føler på, i hvert fall brudd og følelsen av å bli forlatt.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg produserer og mikser alt selv, det er vel kanskje noe unikt? Føler jeg også har begynt å bli bedre på å skrive tekster og det å sette en riktig stemning med lydbildet mitt.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Når jeg skriver henter jeg inspirasjon fra mye forskjellig. Jeg er typen som plutselig kan få inspirasjon av å sitte på rommet og føle meg ensom, men også av å henge med venner. Henter også mye fra mine forbilder og ting jeg opplever i livet.

Har vel egentlig ikke opplevd en syk skrivesperre ennå, men kan noen ganger bli sittende litt for lenge med en tekst uten å komme noen vei. Da er mitt tips bare å koble av helt i et par dager, og så omstille hodet og prøve å jobbe mer med det.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er vel en ganske utadvendt, hyggelig og arbeidsvillig fyr. Liker å jobbe med nye flinke folk, og å være sosial med venner. På fritiden liker jeg enten å se på en bra serie eller film, og mye av tiden går også til studioarbeid eller andre musikkrelaterte ting med folk fra universitetet.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Begynte med sang på ordentlig i 2018 ish, men musikken har vært i livet mitt siden jeg var liten. Da vi gikk på barneskolen kom det en instruktør fra korpset på Tjøme til skolen og skulle lære oss korpsinstrumenter. Husker jeg synes det var så gøy at jeg møtte opp på øvelse høsten etterpå og startet på klarinett. Deretter ble det litt selvlært piano og gitar, før jeg begynte med rap som 13-åring. Så kjøpte jeg Mac for konfirmasjonspengene mine, og det var starten på alt.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Min sterkeste side som artist er nok tekst. Har blitt bedre i det siste på å skrive ting som ikke har blitt sagt så ofte i norskspråklig musikk, og å vri om på litt ord og uttrykk til det blir noe nytt og interessant. Da skiller man seg jo på et vis seg mer ut, siden popmusikk ikke akkurat er det mest «nyskapende».

Føler jeg er en ganske uredd type i den grad at jeg ikke er redd for å prøve og feile, både som person og i mitt musikalske uttrykk. Uredd må man jo også være når man har valgt å jobbe i musikkbransjen. Man kan ikke være redd for kritiske tilbakemeldinger når det man driver med ikke står i stil til janteloven.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

En av mine beste opplevelser må være Stavernfestivalen 2020. Da ble jeg plukket ut til å spille av de som jobbet der som en av tre artister. I seg selv er jo det helt vanvittig, men ekstra gøy når de to andre artistene var Isah & Dutty Dior og Astrid S. Det var utrolig gøy å få den bekreftelsen på at det man gjør verdsettes av en av Norges største festivalaktører, og også av publikum. Sykt for en liten artist som meg, og helt klart noe jeg vil ta med meg videre.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg inspireres mye av norske artister, spesielt Lido, Isah, og Stig Brenner. Er utrolig glad i «musikkteoretisk riktig» popmusikk, og der er Lido kongen. Melodiene og tekstene til Stig og Isah er også noe som har veldig særpreg, og inspirerer meg til å pushe ting litt lenger enn hva som ville vært safe musikalsk sett.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Akkurat nå hører jeg mye på albumet til Gabrielle som jeg var noen måneder for sen med å plukke opp, hahah. Produksjonene der låter utrolig fett, og tekstene er så bra skrevet. Har også gått mye i «Battle Poetry»-skiven til Lido Lido (som er en gullgruve for musikkteori-nerder som meg), og de nye tingene til Sebastian Zalo og Gus Polden.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Det sprøeste jeg har opplevd var da jeg skulle hjem fra videregående og nettopp hadde gått av bussen. Plutselig så jeg en barneskoleklasse som var på sykkeltur. Da alle skulle trille syklene over samme gangfelt som jeg gikk på, sa han ene plutselig: «Det er jo Oscar A jo! Hva skjer a?» Og plutselig skulle 8-10 kids ha high-fives og selfies. Det skjer aldri med meg, så det føltes veldig sprøtt og hyggelig på samme tid.

Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?

I listen har jeg tatt med låter som jeg liker å høre på og som etter min mening er skikkelig bra håndverk. Har plukket fra alle mine inspirasjonskilder, både artister og produsenter. Mange av de er også litt tidløse låter, som er like bra om to år som i dag. Jeg hadde vel ikke noen spesielle utfordringer, bortsett fra at jeg måtte begrense antall låter fordi jeg ville ha med så mange.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Hmm.. jeg har vel ikke så mye guilty pleasures, men en pleasure må vel være at jeg digger å spille sjakk. For meg er det en fin avkobling fra musikken, og man får brukt hodet på en litt annen måte. Heldig for meg har jeg en roomie som også liker sjakk, så det blir en match i ny og ne.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

De siste gangene jeg har dratt hjem til Tjøme har pappa laget lynrask linsegryte, som er fantastisk god! Tror det er favoritten per nå.

Har du sett en bra film (eller serie) i det siste som du vil anbefale?

I romjulen så jeg «Wisting» på Viaplay. Det er en norsk krimserie som er utrolig bra, og det er ganske mange plot twists som gjør at den er spennende fra start til slutt.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Drømmen er å spille på Rockefeller eller Sentrum Scene, det hadde vært utrolig gøy! Da vi spilte på en festival i Foynhagen for noen år siden var det helt stappet med barn og ungdom. Jeg skulle sjekke stemningen og ropte inn i mikken: «Er det noe liv her eller?»

Det resulterte i at 800 barn og unge skrek ja i kor så høyt de kunne! Jeg var ikke forberedt på lydnivået, og ble veldig overrasket over at de var så giret. Vi ble enige om at det var den sykeste crowden vi kom til å ha på lenge.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Hmm.. det er litt vrient, det er jo så mange bra å ta av – men skulle jeg valgt en så måtte det ha vært Thomas Kongshavn. Han virker som en utrolig fin fyr, og er jo ekstremt dyktig både med gitaren og som pop-produsent. Tror jeg kunne lært mye av å jobbe med han.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

I koronaperioden har jeg fokusert masse på å skrive og utgi låter, siden man ikke kan spille konserter. Klisjé å si, men har også brukt tiden på å reflektere rundt hvordan jeg vil at livet mitt skal være. Fremover gjør jeg meg klar for albumslipp til våren, og så får vi bare se om samfunnet åpnes så jeg kan komme meg ut og spille konserter med gjengen min.