Med en unik miks av nordisk folk og det eksperimentelle seiler den Oslo-baserte alt-pop-trioen Kalandra opp som en av de mest spennende «up and coming» liveartistene i Norge for tiden.
Nå er de ute med den helt nydelige og kraftfulle låten «The Waiting Game» sammen med en sterk video i samarbeid med Ragnarok Film, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten er komponert, produsert og arrangert av hovedvokalist Katrine Stenbekk som har en helt unik og vakker sangstemme, Florian Bernhard Winter og Jogeir Daae Mæland, som begge spiller gitarer og korer. Filmopptakene ble gjort i mars, og lanseres nå i forbindelse med det kommende albumet til Kalandra.
De har en nerve på scenen som har sikret dem oppvarmings-turnéer for både Gåte og Wardruna og deres siste musikkvideoer har streamet i millionklassen. Musikken deres kan også høres i den utmerkede HBO-serien «Beforeigners».
I desember skal de være med Seigmen som oppvarmingsband på hele deres juleturné, og i 2020 kommer den etterlengtede debutplaten. Vi tok en prat med bandet om blant annet den nye singelen, videoen, turneen med Seigmen og andre planer de har fremover.
Gratulerer med låten, «The Waiting Game». Kan dere fortelle litt om den?
Tusen takk. Denne låten har en dualitet i seg som vi liker. På overflaten handler den om det øyeblikket i en relasjon der man venter på at noen skal bryte stillheten og si det man tenker. Men sett i lys av lydbildet og musikkvideoen, så åpner det seg rom for flere tolkninger.
Låten har hatt en lang reise før den endte opp slik den er i dag. Originalt ble den skrevet av Katrine for noen år tilbake, og hadde da en mer elektronisk drakt rettet mot topliner-verdenen hun også jobber med. Vi testet den ut på øvingsrommet i Kalandra-stil for å se om det funket, og arrangementet vi da kom frem til ga låten en følelse og et budskap som vi hadde veldig sansen for. Låten har blitt spilt inn og arrangert av alle oss tre i vårt eget studio i Oslo, og det føles veldig godt å få den utgitt. Den har ventet lenge nok nå.
Dere har også sluppet en musikkvideo til låten i samarbeid med Ragnarok Film som er både kald og brutal. Kan dere fortelle litt om den og hva dere har fokusert på i handlingen av den?
Musikkvideoen ble filmet på Tyin i Vang/Jotunheimen i mars i år, hvor vi også hadde mange lokale ildsjeler og støttespillere med på laget. Dette er også hjembygda til Jogeir i bandet, og bare noen steinkast fra der Vinjerock festivalen blir arrangert.
Målet med selve videoen var å lage en one-shot-musikkvideo 1000 m.o.h, midt på vinteren. Vi var 12 mennesker til sammen som jobbet dag og natt, i en uke, i bitende kulde, og tidvis storm for å få det gjennomført. Vi preppet løyper, måkte snø, øvde på opptak og filmet. Samtidig visste vi ikke helt om vi klarte å sikre finansen til å gjennomføre prosjektet, og var avhengig av lokale sponsorer og godvilje. Heldigvis gikk alt i boks til slutt, og vi er utrolig stolte av resultatet.
Siden oppstarten har vi virkelig satt pris på den skapende prosessen som ligger bak det å lage en god musikkvideo, og dette kan sies å være vår mest ambisiøse video så langt. Samarbeidet med Ragnarok Film har vært fantastisk, og vi ser frem til å jobbe mer med dem fremover. Selve handlingen i videoen bygger på en litt annen tolking av låten. Det bygger på tilbakevendende voldelig kjærlighet i relasjoner, og hvor vanskelig det kan være å slippe taket i den familiære smerten.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Lyden av Kalandra er et resultat av nysgjerrighet. Vi har holdt sammen som band i 8 år nå, og vært igjennom mange faser i vårt lydbilde og i vår låtskriving, men vi har alltid utfordret hverandre og prøvd å søke etter et ‘sound’ som vi alle digger. Resultatet er en blanding mellom våre forskjellige musikalske bakgrunner og lysten på å fornye oss.
I fjor var dere support for Gåte på deres konserter. Kan dere fortelle litt om den opplevelsen og responsen dere har fått etter dette?
Responsen var helt enorm. Vi har alltid følt av hvis det er et band vi burde varmet opp for og som kunne passet godt inn med vår musikk, så er det Gåte. Det har også vært veldig hyggelig å møte lytterne til Gåte på våre egne konserter etter det. Miljøet i denne sjangeren er ikke akkurat mainstream, så det å holde sammen har en enorm verdi.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har vært veldig spennende. Selv om vi ikke har holdt mange konserter så jobber vi kontinuerlig og trutt behind the scenes. Vi har stort sett jobbet med å fullføre materialet til vårt første album, som enda føles som en monumental oppgave, men vi nærmer oss.
Vi lagde litt musikk for HBO sin serie «Beforeigners», og var til og med på set i siste episode. Det var en veldig givende og helt ny musikalsk oppgave som vi gjerne ønsker å bryne oss på igjen.
Hvem er Kalandra og hva er deres musikalske bakgrunn?
Først, la oss si: Lenge leve kulturskoletilbudet! Vi har mange dyktige musikalske lærere vi skylder en stor takk for at vi peilet oss inn på musikk som livsstil. Dere vet hvem dere er.
Hopp frem i tid. Vi møtes i Liverpool i England, der vi alle tre studerer musikk.
Det er trygt å si at vi er inspirert av en god dose inspirasjonskilder og vi prøver å være forsiktige med å slenge ut et «nei» til diverse musikalske innspill på øvingsrommet. Fellesnevneren hos oss alle tre er vel at vi liker det rått, litt mørkt og variert.
Som man kanskje vil legge merke til er vi ikke helt pop nok for popmarkedet, ikke helt rock og metal nok for metalscenen eller folk nok for ur-festivaler. Dog ligger vi et fint rått landskap inni midten der som vi trives veldig godt i. Det kan være både en svakhet men også en styrke. Vi gjør akkurat det vi føler for, og stoler på egen intuisjon.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Felles så har vi jo flere artister og band vi ser opp til. Band som Wardruna, Gåte og Lo Moon har jo absolutt inspirert Kalandra sitt lydbilde. Individuelt tar også Katrine mye vokalteknisk inspirasjon fra den færøyske artisten «Eivør». Florian ser til det amerikanske post-harcorebandet «Thrice» for inspirasjon innenfor lyrikk og groovy riff, og Jogeir henter idéer til akkordrekker og produksjon fra det britiske rockebandet «Radiohead».
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det har dere helt rett i! Det er spennende tider for norsk musikk. Vi er særs glad i hva Wardruna og Emilie Nicolas skaper. Man skulle kanskje ikke tro det siden disse artistene er som natt og dag, men begge har de til felles at de skaper magiske atmosfærer. Det handler om følelsen.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som trio?
Der er det mye å ta av. Vi har mange gode minner fra diverse turnéer rundt om i Europa, men en hendelse som har festet seg i hukommelsen vår hendte på vår første Europaturné.
Vi skulle opptre på en liten skogsfestival i Vogtlandsområdet i Tyskland. Det var et prosjekt satt sammen av lokale musikere for å få lokalbefolkningene og syriske flyktninger til å bli kjent med hverandre. Etter en dag med å plukke søppel og rydde i skogen, satte vi oss alle ned rundt et stort bål, drakk og spikket små trefigurer med ganske skarpe kniver. Florian ble sittende i en dyp og ivrig samtale med en syrisk kirurg som var veldig glad for å kunne å få øve på engelsken sin, og midt i en spesielt ivrig gjenfortelling av sin historie gestikulerer syreren litt for bredt og Florian skjærer seg dypt i fingeren. Det er 15 minutter til scenetid…
Han løper til Jogeir for å få lånt bilnøkkelen, slik at han kan få tak i førstehjelpsskrin, og få bandasjert hånden. «ikke si noe til Katrine» sier en flau Florian før han beiner gjennom en bekmørk skog. Idet han kommer frem til bilen innser han at han har mistet nøkkelen i krattet et sted. En fortvilet gitarist fomler seg gjennom mørket og tilbake til scenen, han forteller Jogeir hva som har skjedd og sier enda flauere enn før «ikke si noe til Katrine». Vi gjennomfører en trivelig og intim (men blodig) konsert og får startet en leteaksjon etter nøklene, men til ingen nytte. Florian, som ikke hadde telt, blir innkvartert hos et hyggelig par som bodde i nærheten mens resten av bandet blir spist opp av mygg i teltet sitt. Morgenen etter finner vi nøkkelen, utenfor teltet. Florian hadde ikke en gang fått den med seg…
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Einar Selvik, Lars Horntveth og Jenny Hval. Vi lar leserne gjette seg frem til hvem av oss som vil jobbe med hvem. De har alle til felles at de er fantastiske musikere og produsenter som har skapt hvert sitt unike musikalske univers.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på, og hvilket sted/scene har overrasket dere mest?
Russland. Det er definitivt den mest overraskende turnéopplevelsen vi har hatt. Fra etniske festivaler hvor det feires Hare Krishna til hypertrendy nattklubber som kunne hørt til på Grünerløkka.
Det har lenge vært en drøm for oss å spille på Burning Man (i USA), men samtidig er vi litt skeptiske. Instrumentene våre er ikke så glad i sand..!
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Vi er alle superfan av Rick and Morty. Gleder oss veldig til neste sesong.
I desember skal dere være support for Seigmen på deres juleturné. Kan dere fortelle litt om det, og hvordan denne muligheten oppstod?
Seigmen har vært en av Florian sine største inspirasjonskilder siden han var liten, så dette blir tidlig julefeiring for hans del. Vi andre er også veldig glad i musikken og føler at vi er en god match musikalsk. Ser veldig frem til å spille for et lydhørt publikum på litt større klubbscener igjen. Muligheten kom etter høflig stalking over lengre tid.
Hvilke planer har dere videre i 2019 og 2020?
Det blir i hvert fall et album etter hvert, og mye annet spennende på gang. Kan ikke si for mye om dette enda, men følg med på vår Instagram og Facebookside så holder vi dere oppdatert.