Carl Louis slapp sitt fine og stemningsfulle album ”Memory Lane” fredag 26. mai, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music.
Han har brukt det siste året i studio for å skrive albumet, og det er en følelesbetont samling av åtte låter, som med en digital varme klarer å utfordre det kalde inntrykket av norsk elektronika. Hver låt har blitt sluppet mellom februar og frem til albumet ble sluppet i sin helhet i mai.
Mellom låtene kommer det visuelle studio-dagbøker som gir et innblikk i Carls produksjon, der han prater om låtene og hvordan de blir til, samt at vi blir kjent med artistene som har medvirket på platen. Hans debutalbum “Telescope” ble sluppet i september 2015 med støtte fra Norges største blogger, MTV og svensk P3, og enkeltlåtene fra Memory Lane har fått mye oppmerksomhet nasjonalt med listinger på P3, mp3 og P1, og internasjonalt med god omtale i Dancing Astronaut, Complex, Line of Best Fit og Indietronica for å nevne noen. Siste låten på albumet, Solitude, er Carls tredje samarbeid med Frøder på ”Memory Lane”. Solitude er en episk, stemningsfull låt, nok en gang med Carl Louis’ karakteristiske basslinjedriv akkompagnert av gullstrupen Frøders delikate stemme. Vi tok en prat med Carl Louis om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte albumet ”Memory Lane”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
”Memory Lane” startet på mange måter ved at jeg oppdaget et instrument som heter Mellotron. Det er et instrument som baserer seg på gamle orkester-samples. Sounden er veldig spesiell og vintage og det ga meg lysten til å lage noe som hørtes ut som det var samplet, men jeg skulle lage samplene selv.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Albumet begynte med at det skulle handle om å gå inn i det ukjente. Dette var overordnet tema både for tekst, og også for utformingen av musikken rent teknisk. Mens jeg utformet låtene begynte de å minne meg om en følelse fra jeg var ung tenåring og først oppdaget house-musikk, og house-musikk var det som ga meg et ønske om å lage musikk selv. Da den gjennomgående vibben minte meg om denne perioden passet det veldig bra å lage et nostalgisk album med tittelen ”Memory Lane” siden jeg selv tok meg en tur ned den veien. Så når vi går inn i det ukjente er det greit å ha med seg gode minner for å gjøre veien litt enklere blir konklusjonen.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet er veldig preget av Mellotronen (elektrisk tangentinstrument). Jeg liker å lage dogmer for meg selv, og et av dogmene på dette albumet var at Mellotronen skulle være utgangspunktet for all musikken. Så mye av prosessen startet med at jeg lagde noe som kunne høres ut som det var samplet fra en annen tid. Når jeg hadde den riktige vibben ble det å kombinere dette med mer kalde kjølige synther for å få en fin balanse mellom det organiske og det elektroniske.
Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til?
”This Is” er nok den låten jeg har mest spesielt forhold til. Den fanget virkelig vibben av unge Carl som oppdaget house-musikk, og er også den låten hvor jeg følte jeg kom nærmest min opprinnelige visjon. Så det er ikke bare fordi jeg synger selv på en låt for første gang, jeg sverger haha;)
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Musikalsk har det vært veldig morsomt. Det å skulle lage egne samples krever på et vis at du lager to sanger. En for sampling og en hvor samplet brukes. Også oppdagelsen av hvor mye kul elektronika som ble laget på slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet har vært en stor inspirasjonskilde.
Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers?
Sounden min har en basis i elektronika med hint av trip hop, french house, chill out og disco. Jeg er veldig glad i filmmusikk så veldig mye av det jeg gjør har en viss cinematisk kvalitet over seg, og er en rød tråd jeg har i det meste.
Hvem er Carl Louis og hva liker du å gjøre på fritiden?
Musikk er jo min hobby samt mitt levebrød så det går veldig mye i det. Oppdage nye melodier, lyder, lage nye sanger blir jeg aldri lei av. Eureka-øyeblikkene er ikke mange, men når de kommer er det verdt all tid. Fra jeg begynte å drive med musikk så har jeg egentlig lært meg ting underveis ettersom jeg har fått bruk for det, fra produksjon, til piano, og nå så vidt i gang med synging.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er vanskelig å ikke nevne Röyksopp. ikke bare for musikken de har laget og lager, hvordan de balanserer mellom undergrunnen og det kommersielle, men også karrieren de har skapt fra Norge og hvor lenge de har holdt det gående og til en hver tid å være aktuelle.
https://www.youtube.com/watch?v=3DTRRxtF6tA
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Når jeg lager mye musikk på en gang, som med et album, så forsvinner jeg inn i en boble hvor det meste av musikken jeg hører på er eldre sanger som evnt. kan gi noen idéer. Så akkurat nå er jeg veldig lite oppdatert på ny musikk og spesielt ny norsk musikk, men nå som albumet er ferdig er det en fin tid til å oppdatere seg litt på hva som rører seg rundt omkring.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det mest spesielle må ha vært i CLMD-tiden hvor vi varmet opp for Madonna i Telenor Arena. Jeg er oppvokst rett ved så det å gå opp på scenen der foran 20 000 mennesker på hjemmebane, og å få varme opp for en ikonisk artist som Madonna var ganske surrealistisk.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det må ha vært å få lov til å varme opp for Röyksopp i Stavanger. De er forbilder som nevnt så det å få lov til å åpne ballet i DNB Arena var stort.
Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?
Det blir noen festivaler i sommer, bl.a. HM Loves Music i Oslo, Ranglerock i Bryne og Starmus i Trondheim. Spesielt Starmus ser jeg frem til som er en ”vitenskap møter musikk” festival. Jeg er veldig fascinert av universet og hvordan ting henger sammen så her får jeg i pose og sekk.