23. oktober slapp Kalandra sitt etterlengtede debutalbum, «The Line» via ByNorse Music. Kalandra vever forlokkende vokalmelodier inn i et rått og frigjørende lydbilde, og leverer en mektig mix av alternativ pop og rock.
Kalandra består av Katrine Stenbekk, Jogeir Daae Mæland, Florian Bernhard Winter og Oskar Johnsen Rydh og ble dannet i England for 9 år siden da originalmedlemmene studerte i Liverpool. De er enda et ubeskrevet blad i norsk sammenheng, og i sommer ble de plukket ut som et av festivalhøydepunktene til NRKs festivalsommer-satsning. De har i en årrekke turnert både i inn og utland, og vært oppvarmingsband på turnéer med Wardruna, Gåte og Seigmen.
Kalandra har fått 4,5 millioner avspillinger på YouTube det siste året, komponert to låter til HBO-serien Beforeigners, og sluppet de anerkjente singlene «Brave New World» og «The Waiting Game» på eget selskap.
Bandet sier dette om albumet: «Dette er et album skapt over flere år, fra en tid i våre liv hvor vi har opplevd stor forandring og selvrefleksjon. Låtene beskriver følelser av undring, sinne, lengsel og aksept, i det man ser sitt eget liv utfolde seg i møte med verden. «The Line» skildrer også barrierene i livet, om de så er mentale, streker på et kart, eller fasaden vi bygger for å beskytte oss selv. Livet kan være fantastisk og samtidig svært utfordrende, likevel opplever vi at et sted langs veien, så blir det faktisk lettere».
Vi i NPS-redaksjonen har fulgt med på Kalandra siden starten, og vi ble nysgjerrige på dette spennende bandet allerede etter deres første utgivelse. Når de nå hele 9 år etter leverer sitt debutalbum så er det verdt å vente på. Dette er vakker, drømmende trolsk og alternativ folk/poprock på sitt aller beste! Katrine med sin skjøre, magiske, kraftfulle, men også engleaktige vokal innpakket i et mektig og melodiøst, men også tidvis kraftfullt rockete lydbilde så er dette rett og slett en helt magisk plate å høre på.
Hvis vi skal dra frem 4 låter fra albumet vil det være førstesporet «Borders» som er en nytelse å høre på, og Katrines vokal er utenomjordisk vakker i et mektig og følsomt lydbilde. Låten «Brave New World» som er tvers igjennom mektig med Katrines englevokal i et fantastisk gripende lydbilde. Låten «Wonderland» må nevnes, den er deilig, sterk og befriende. Til slutt vil vi nevne sistesporet, «It Gets Easier» som på mektig og verdig vis avslutter og rammer inn det hele.
Vi tok en prat med bandet om blant annet albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det etterlengtede debutalbumet, «The Line». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Tusen takk! Det har tatt sin tid. Både det å utvikle oss som låtskrivere og produsenter, og å finne et publikum som har tålmodigheten til å lytte. Spesielt i vår tids oppmerksomhets-økonomi. Vi har jo organisert alle aspektene med bandet selv opp igjennom årene, men etter at vi signerte platekontrakt med ByNorse i år har vi kunnet fokusere mer på innspilling og skriving. Noe av grunnen til at det har tatt så lang tid med førsteplata er vel at vi er litt pirkete også. Vi hadde planer om å gi ut en plate i 2017, men halvparten av låtene vi spilte inn ble rett og slett ikke gode nok for oss da, så vi kortet det ned til en EP i stedet. Noen av låtene på albumet begynte vi på for fem år siden, og albumet er spilt inn over en periode på 3 år i både eget studio – ‘Venteværelse’ i Oslo. Vi har brukt lang tid, men vi har trengt den tiden. Men vi kommer nok ikke til å bruke 9 år på neste album.
«The Line» passer nemlig ekstremt bra til det mørke og våte høstmørket om dagen og får mang en avspilling her i hus i hvert fall. Bra jobbet folkens! – 5/6
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Vi har sagt at låtene beskriver følelser av undring, sinne, lengsel og aksept, i det man ser sitt eget liv utfolde seg i møte med verden. «The Line» skildrer også barrierene i livet, om de så er mentale, streker på et kart, eller fasaden vi bygger for å beskytte oss selv. Livet kan være fantastisk og samtidig svært utfordrende, likevel opplever vi at et sted langs veien, så blir det faktisk lettere.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet i platen går fra det helt simplistiske med sårbar vokal og ambience til en mer bombastisk vegg av komprimert timbre. Vi vil gjerne utfordre både oss selv og lytterne med arrangementene våre, og liker å putte inn mange lag med informasjon som gir muligheten til å oppdage nye aspekter med låtene etter flere gjennomlyttinger. Til syvende og sist så er det låten som står i fokus, og å finne arrangementet rundt som gjengir den følelsen vi vil at låten skal ha.
Et spennende band i sin startfase
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?
Florian: «Slow Motion». Jeg elsker den luskende følelsen låten har i begynnelsen og hvordan den vever seg ut og inn av groovy og bombastisk. Dessuten er det en veldig morsom låt å spille, rent gitarteknisk.
Jogeir: «It Gets Easier». Dette var et hjertebarn for meg lenge. Selve idéen bak låten lå i flere år bare på et mobilopptak fra en kjapp jam mellom Katrine og meg på øvingsrommet. Allikevel var jeg sikker på at dette skulle bli avslutningslåten på albumet. Låten var noe av det siste vi spilte inn, og jeg ble veldig stolt av lydbildet og arrangementet og budskapet i denne låten.
Katrine: «Borders» tror jeg, fordi jeg har et ganske personlig forhold til den og fordi jeg skrev teksten helt alene. Jeg skriver det meste selv men mot slutten av alle demoer åpner jeg for at Jogeir og Florian gir sin harde konstruktive kritikk til låtene og kan komme med bedre innspill. På «Borders» hadde de ikke så mye å si på teksten annet enn at de ikke var så fornøyd med første utkastet, men på andre utkastet hadde de ingen kommentarer, så da var den plutselig ferdig. De har selvsagt arrangert og komponert videre rundt stemmen og vocoder effekten på stemmen min. Oppsummert kan man vel si at denne låten er mest min egen på albumet. Den var ganske satt i sin form fra starten.
Oskar: «Ensom» tror jag blir min favorit. För mig tar låten väldigt tydligt fram de starka musikaliska kvaliteter hos alla bandmedlemmar. Låten kombinerar melodi, lyrik, dynamik, rytmik och energi till en smakfull och stark mix. Den innehåller allt.
Psykedelisk folkpop på sitt aller beste
Hva føler dere er det unike i Kalandra sitt musikalske univers?
Det er vanskelig å svare på. Ingenting av det vi gjør er unikt i seg selv. Alt har på en måte blitt gjort før på et eller annet vis, og vi er veldig klare over våre inspirasjonskilder. Målet vårt med musikken har aldri vært å følge en trend, eller bli oppdaget. Vi ville heller oppdage den beste versjon av oss selv, og utforske lyder, stemninger og følelser ut i fra vår egne begrensninger. Summen av alt gjør det til det det er. Om det er unikt i en større musikalsk kontekst kan vi ikke svare på, men det er unikt for oss.
Hvem er Kalandra og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Mye dreier seg selvfølgelig om musikk. Vi bor alle sammen i Oslo og der har vi vårt eget studio i sentrum som vi tilbringer mye tid i. Både med jobbing med bandet og andre musikalske prosjekter på egenhånd og i felleskap. Florian (gitarist) bruker både arbeidstid og fritid på musikk. Mye av tiden går med på studio der han tar opp, mikser, produserer og arrangerer for film og andre artister. Ellers bruker han tiden på lange turer (se; pilgrimsferd), og klatring. Nylig har han også tatt opp bueskyting. Vi får se hvordan det går… Utenom jobb og trening driver Katrine (vokalist) og skriver en del låter for- og sammen med andre låtskrivere i Oslo og over nett til folk rundt omkring i verden. Hun er en såkalt «topline vokalist» og skriver en del låter passende for pop/edm verden som hun sender til sin manager i Evolved Artists som skaffer henne oppdrag rundt omkring. Det er en kontrast til hva Kalandra er, men det holder henne kreativ og aktiv. Jogeir (gitarist) fordyper seg for tiden med yoga og mindfulness. Oskar (trommeslager) tilbringer mye av tiden med å bistå kjærestens gründerbedrift med vegansk mat.
Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Vi startet alle i kulturskolen og korps. Katrine, Florian og Jogeir møttes da vi studerte musikk i England. Ellers har vi noen foreldre som har inspirert med både platesamlinger og tilrettelegging opp i gjennom. Det er også en god del barneskole- ungdomsskole- og videregående skole lærere som fortjener en lang applaus og koronafri klem for å ha dyttet oss i riktig retning. Så får vi vel takke oss selv for egen sta vilje og en porsjon galskap.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
I 2018 spilte vi på en Folk/Rock festival i Tyumin, Sibir (Russland). Selve konserten var i seg selv en interessant affære med Hare Krishna-tog som oppvarming og et PA-anlegg som tok fyr en halvtime før vi skulle på scenen. Likevel husker vi best nachspielet etter konserten. Utrustet med gaver fra festivalen i form av 80 % konjakk og en krukke med sylteagurk dro vi til hotellet sammen med to andre band fra Israel og St. Petersburg. Vi endte opp med å sitte rundt et bord og sende en akustisk gitar rundt bordet og utveksle folkesanger ut gjennom natten. Det var et herlig møte mellom musikk-kulturer som vi ikke kommer til å glemme.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Vi er inspirert av mye forskjellig. Katrine er inspirert av Eivør, Gåte, Wardruna men også London Grammar og IRAH og lytter til forskjellige folkesanger fra alle verdensdeler (mongolsk, indisk, arabisk og bulgarsk). Florian (gitarist) lytter mye til Thrice, Theo Katzman og TesseracT. Jogeir (gitarist) lytter en del på ambient komponister som Jon Hopkins, Nils Frahm og Gustavo Santaolalla, samt band som Pink Floyd, Radiohead og Phoria. Oskar (trommer) lytter en del til Car Bomb om dagen og ellers Bon Iver, Foo Fighters, Björk og Tool. Ellers lytter vi også mye til hverandres inspirasjonskilder når vi sitter i bilen sammen på vei til et spillested. Den sveiser oss sammen sikkert, ubevisst. Vi nyter selvsagt også en god del heavy metal og doom metal sammen i ny og né.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Av norske artister er vi glad i å høre på for eksempel Emilie Nicolas, helst live i Operaen. Det er en utenomjordisk opplevelse. Ellers går det i Wardruna, Jaga Jazzist, No. 4, Seigmen, Susanne Sundfør og Ane Brun. Det er utrolig mye bra fra Norge, men spesielt vil vi peke fingeren mot nye og spennende band og artister som Astrosaur, MaVe, Mörmaid og Inge Bremnes (sistnevnte er medvirkende låtskriver på låten vår «Ensom»).
Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det er mye å velge mellom, men på en måte er kanskje akkurat det vi opplever nå noe av det mest spennende vi har opplevd. Vi har bygd sten på sten, og tatt oss god tid med å finne frem til de riktige samarbeidspartnerne. Det er en utrolig følelse å se at arbeidet man har lagt ned over så mange år begynner å slå rot, og de siste dagene har innboksene våre blitt oversvømt av meldinger fra hele verden. Det føles stort og surrealistisk. Skal vi dog velge noe i fortiden, så var det ganske spennende og få være med på HBO-settet til Beforeigners utkledd som vikinger og mime til musikken vår, samt komponere noe musikk for noen scener (S1, ep. 5&6).
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Tidligere har vi svart Einar Selvik, Jenny Hval og Susanne Sundfør. Nå er vi så heldige at vi jobber med Einar gjennom plateselskapet ByNorse, så da er det kanskje på tide å oppdatere det svaret litt. Vi tror vi foretrekker å jobbe med en som er levende, selv om Halloween nettopp har vært her… Hvis vi noen gang skulle fornorsket alle våre engelske tekster så har vi lyst til å invitere Frida Ånnevik innom studio. Hun er helt rå på det der.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Vi har nettopp kjøpt inn Nintendo 64 og projektor, og er fullt i gang med å samle 120 stjerner på Mario nå. Men det er bare ‘pleasure’ ingen ‘guilt’. Det eneste man angrer på der er at det ikke har blitt kjøpt inn tidligere!
Dere har i en årrekke turnert både i inn og utland, og vært oppvarmingsband på turnéer med Wardruna, Gåte og Seigmen. Kan dere fortelle om en spesiell historie fra en av turene deres?
På Seigmenturnéen i fjor var Jogeir også innleid som sjåfør for varebilen som kjørte backline for turnéen. På første konserten i Drammen klarte han å låse seg ute fra bilen med hele turnériggen til Seigmen inni. Siden neste konsert var i Ålesund påfølgende dag, og alt av backline måtte være klar til opprigg på formiddagen var planen egentlig at han skulle kjøre halve turen og stoppe og få noen timers søvn halvveis. Men da endelig NAF kom til unnsetning så var det bare tiden av veien for å rekke lydsjekk. Så da var det bare å fylle på med Red Bull og kjøre gjennom natten. Han var nok oppe i 48 timer i strekk og gjorde to konserter før han fikk sove ut. Ikke helt HMS, men ellers gikk den turnéen strålende. Herlig band og varme opp for.
Hvilke verdifulle og fine erfaringer som oppvarmingsband på turnéer for band som Wardruna, Gåte eller Seigmenn vil dere ta med dere videre som eget band?
Behandle alle du møter med respekt. Være ydmyke og løsningsorienterte, og levere varene på scenen. Samtidig lurt å kjenne sine egne begrensninger (ref. forrige historie).
Hvilket sted i drømmer dere om å spille på?
Et stappfullt sted? Vi har mange steder vi ønsker å reise til. Vi har slikt å gjøre vi har slikt føre osv. Kanskje Red Rocks i USA. Eller en utendørs scene på Island.
Hvordan har hele Covid19-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer for resten av 2020 og i 2021?
Vi har egentlig klart oss ganske greit, samt at vi faktisk har hatt noen konserter som har solgt ut. Det er klart vi ønsker å leve av musikken fullt ut en dag, men man kan si det slik at vi var heldige som hadde deltidsjobber under denne perioden og vi har hatt noen flotte konserter i Stavanger og Porsgrunn. Når det stod på som verst har vi hatt jobber å gå til mens noen har blitt reddet av Nav (som vi er takknemlige for) fordi de var 100 % selvstendig næringsdrivende i sitt ENK og mistet alle oppdrag.
Vi spilte på SALT den 30. oktober , og vi er svært glade for at konserten ble solgt ut, to uker før. Vi opplever stadig nye milepæler for tiden, så det er gøy. Vi har faktisk noen konserter igjen før jul, og 28. november spiller vi i Slemmestad, Asker som en del av We Låve Rock, og til slutt er det 5. desember i Kongsberg på EnergiMølla. Planen for resten av året og 2021 er så klart å spille flere konserter. Vi har noen planer vi arbeider med, men det er vanskelig å kunne forutse eller si noe konkret om ting nå. Vi sier ifra, så det beste er å følge oss på sosiale medier @kalandramusic overalt.