På tampen av et allerede innholdsrikt 2018, med to singler og over 200 konserter, er Jørn Trollebø ute med den catchy singelen «Våkne» som han slapp fredag 9. november. Han har fått med seg Peter fra Donkeyboy både som produsent og på kor, og låten er denne «Ukens single» på NPS Music.
Selv om låten er en mer uptempo-låt enn tidligere utgivelser, er det med en mørkere og mer direkte tekst, noe som også gjenspeiles i lydbildet.
Våkne handler om hvordan sterke følelser kan gjøre at man ikke ser ting klart. Om hvordan kjærlighet gjør blind. Når man går med på hva som helst for å få et forhold til å vare, men mister seg selv oppe i det hele. Og det er tankene man sitter med når man ser en som er midt oppe i en slik prosess.
«Låta er egentlig meg som står og har et oppvaskmøte med meg selv i speilet», sier Jørn selv.
Jørn ble først kjent for det norske folk i 2014, da han kom helt til finalen i Idol, og endte på andreplass bak Ingvar Olsen. Hans kraftfulle og sårbare stemme i kombinasjon med et høyt energinivå på scenen er en vinneroppskrift som han har tatt med seg videre og videreutviklet på sine to EP´r, fire singler og 200 konserter siden den gang. Ved siden av alt dette har han også videreutviklet eget sound og har nå virkelig funnet sitt sanne jeg.
Hans nye materiale er mye mer personlig enn hans tidligere arbeid, og han har også begynt å skrive på norsk, noe som også gjør at tekstene treffer lytteren hardere enn tidligere. Samtidig som at vi nå hører en mer voksen Jørn Trollebø, får vi også høre en låtskriver som virkelig har funnet formelen for ærlige tekster i kombinasjon med sterke pop-hooks! Vi tok en prat med han om blant annet den nye singelen.
Gratulerer med låten «Våkne». Kan du fortelle litt om den?
Tusen takk!! Låta handla om at kjærlighet kan gjøre blind, at når en har veldig sterke følelser for en person så kan en plutselig gå med på veldig mykje for å få forholdet til å gå bra og samtidig miste seg sjølv i det heile. Det er en situasjon både kompiser av meg og eg sjølv har vert i, der en tenker at no må personen få opp augene, for en vil ikkje miste personen. Låta er laga på den måten at eg står og har eit oppvaskmøte med meg sjølv i speilet.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vert veldig spennande. Det er året eg for fyrste gang har gitt ut musikk på norsk, som no har blitt til 3 singler, og 3 singler til er i demofasen og straks klare til å spillast inn. Har virkelig fått sansen for å skrive på norsk fordi alt blir så mykje meir ekte på den måten og så nært, som både er skummelt og godt på same tid. Eg har fått spilt inn musikkvideo, fått listinger på radio og har no i skrivande stund passert 200 spilte konserter hittil i år.
Hvem er Jørn Trollebø og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jørn Trollebø er en epleknød fra Måløy, haha! Eg er en vestlandsgut som har satsa alt på musikken og flytta til Oslo-bygda for å jage etter drømmen. Prøver å vere så grei som eg kan mot alle eg møter, det syns eg er viktig, og har vel en ganske knusktørr humor har eg hørt. Musikk for meg er en måte å få ut følelser på og samtidig få kontakt med følelsene sine, og det beste eg veit er å stå foran et publikum å kunne dele den opplevelsen med dei. Å få tatt dei med ut fra kvardagens tjas og mas og bare sitte inne i ei musikalsk boble og ha det fint i lag. No er det ikkje så mykje fritid å skryte av egentlig for tida, hehe. Men den tida eg har til overs bruker eg på å få hengt mykje med venner, ta en tur på byen, game litt og ellers øve meir musikk og høre på musikk.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Eg starta spillinga ved å starte i skulekorps med blokkfløyte, så kornett og vidare til trommer i korps. Starta så på pianoundervisning samtidig som eg då starta å spille trommer i band. For så vidare til gitar og vokal. Var seint ute med å synge på ei scene, gjorde dette for fyrste gang med bandet vårt «Nuts» då eg var 16 år. Der var eg trommis i bandet, men ingen av dei andre gutane ville synge. Så då sa eg «Nei vel, då får eg gjøre det då». Men eg fekk ikkje heilt til å spille trommer samtidig, og fikk beskjed om at eg då måtte spille gitar samtidig, og då bli betre enn en av dei andre på gitar hvis eg skulle få lov. Så challenge accepted, tenkte eg.
Eg kjem fra en familie som er veldig glad i musikk. Min far var trommis og gitarist og sang alltid mykje, gjør det fortsatt, men ikkje foran folk. Min mor er som et leksikon når det kjem til sangtekster og liker å synge. Så mine to yngre systre og eg blei oppvokst med Øystein Sunde, Queen, Abba, Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen, Status Quo, Uriah Heep. Favorittfilmen vår var Løvenes konge, som vi den dag i dag kan alle sangene utenat. Det var alltid mykje sang, og på dei lange 8-9 timers bilturene vi hadde til Oslo på ferie hadde mamma med sangperm i bilen for å holde oss rolige, og vi sang heile veien fram.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det er veldig vanskelig å velge bare en, men hadde en konsert der eg fekk oppleve 400 mennesker synge en av låtene mine by heart – det var en enormt rørande opplevelse.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Har egentlig mange, for eksempel Dave Grohl, Bruce Springsteen og Kristian Matsson (The Tallest Man on Earth). Alle dei nevnte brenner for musikk på sine måter med en sånn lidenskap at det inspirerer. Dei har til felles at en merker at når dei skriv musikk og tekster så betyr dei tekstane så mykje for dei, og dei har en heilt egen evne til å få folk til å føle og tenke når dei formidla låtene sine til publikum – der vil eg også vere.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Veldig mykje god norsk musikk. For tida høre eg mykje på Sigrid, Inge Bremnes, Death by Unga Bunga, Sondre Justad, Odd Nordstoga og Karpe, og på Kjartan Lauritzen når det er torsdag. For «Fredag» handler jo om ein torsdagsmorgon, hehe! Eg hører på dei norske artistane fordi eg syns dei er dritbra. Ka sanger og korti er meir ut i fra mitt eget humor og sinnsstemning egentlig, men norske tekster har en tendens til å treffe hardere og gjøre ting meir nært når dei er godt skrevet, så derfor liker eg dei.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Oj, ja, det er igjen vanskelig å velge bare en når en spiller mykje, for det har en tendens til å skje mykje rart. Har for eksempel opplevd at en kar har valgt å gjøre en slags «dabb»-dans under ei rolig og følsom låt. Har til stadighet folk som skal helle øl i munnen min mens eg synger.
En annen historie var da jeg hadde en konsert inne i ei bygning der det ut av ingenting kom en old-school scooter kjørande gjennom publikum. Så trudde vi den va kjørt ut, men den snudde og kjørte ei runde til. Publikum blei veldig overraska, men det virka som dei synes det for det meste bare va moro. Eg var midt i en gitar-solo då dette skjedde, så blei litt satt ut og prøvde å følge med på om alt gikk bra med publikum. Sida reaksjonen fra publikum virka å vere positiv og ingen kom til skade spilte vi bare gjennom det – the show must go on. Då han snudde og kom tilbake vart det nesten latterkrampe fra oss på scena, og publikum virka som om hadde det samme.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Hmm, då trur eg nesten det måtte vert Odd Nordstoga. Fordi han har en måte å skrive låter som bare snike seg langt under huda på deg og treffer rett i hjertet. Å få kunne vert me han å laga ei låt på den måten hadde vert fantastisk. Samtidig som han har sinnsjukt god humor og er utrulig musikalsk.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Et utsolgt Spektrum med folk som hadde kommet for å høre mine sanger hadde vert fantastisk. Å få gjort en av fjelltoppane heime om til ei konsertscene, for eksempel Hornelen, og spilt der hadde også vert nydelig.
Rokken i Volda er ei av scenene som har overraska meg, fordi den får til å både vere ei hæla i taket full gønning scene samtidig som den virkelig får til den nære intim-konsert feelinga for sine potensielt 6-700 publikumera.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Heheheh, vel.. Det må vel bli «Hanging by a moment» av Lifehouse. Veit ikkje heilt, men det må vel vere det at den tar meg rett tilbake til 14-års alderen med alle dei voldsomme kjærlighetsfølelsane som var då.
Hvilke planer har du videre i 2018 og i 2019?
Planen vidare for 2018 er å få gjort ferdig alle demoer, og forhåpentlig få starta innspillingsprosessen. I 2019 er det å jobbe knallhardt mot å slippe fleire norske låter og jobbe mot et fullt album. Musikkvideo-innspilling skal det jobbast mot, og forhåpentlig så kjem der nåken overraskelse. Sånn det ser ut no så har eg spelt rimelig mange konserter for året når 2018 er ferdig, så er vi i gang med å planlegge mange konserter for 2019, og i tillegg jobber eg også med nokon sideprosjekter.