Photo: Robin Bøe

Johanne X er klar for å sette sitt fotavtrykk på den norske popscenen

Johanne X er en spennende nykommer på den norske pophimmelen, og fredag 18. februar slapp hun sin catchy debutlåt, «Reincarnate» som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Låten er produsert av Vegard Hurum, mikset av Simon Bergseth og mastret av George Tanderø.

Den unge artisten og låtskrivertalentet Johanne X, er opprinnelig fra Gvarv i Telemark, og lister opp et imponerende vidt spekter av inspirasjonskilder for musikken, der alt fra musikalske helter som Madonna, Aurora og Jan Garbarek får plass, side om side med skogspoeten Hans Børli, Barokkens maksimalistiske billedkunst og en liten dose guilty pleasure, i form av Eurovision-sirkus.

Johanne X står allerede bak en liten perlerad av poplåter med personlighet, pakket inn i en elegant og tidsriktig produksjon, som likevel fort sender assosiasjonene tilbake i tid.

«Reincarnate» handler om å slippe kjærlighet inn til seg selv igjen, etter en lang periode med fravær av det på grunn av murer man har satt opp selv», forklarer hun om debutsingelen.

«På veien har man da mistet litt seg selv og blitt følelsesløs og kald. I møte med kjærlighet igjen føles det ut som man finner litt tilbake til seg selv og blir «født på ny».

Et menneske er ikke helt uten kjærlighet, og kjærlighet finnes rundt en hele tiden – man må bare slippe den inn», avslutter hun.

Johanne er glad i kontraster, kunst, mystikk, historie og drømte både om å bli popstjerne og snekker som liten. Nå er det låtsnekkeri som blir hennes hovedfokus fremover, når hun skal ferdigstille det som blir hennes debut-EP. Første smakebit «Reincarnate» lover godt for fremtiden til en artist i startgropen, klar for å sette sitt fotavtrykk på den norske popscenen.

Vi tok en prat med Johanne X om blant annet debutlåten, om det å være artist i startgropen og planene videre fremover.

Gratulerer med din debutsingle, «Reincarnate». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og litt om lydbildet i den?

Takk. «Reincarnate» ble til ved et piano i et veldig idyllisk og harmonisk studio, og det var vel sånn jeg kom inn i den litt svevende stemningen. Derfor ønsket jeg at låtens produksjon skulle gjenspeile dette, samtidig som jeg ønsket at låten skulle ha et driv som også kan få deg til å ville danse litt. Det er jo en positiv låt. Jeg har jobbet med Vegard Hurum som produsent på denne låten, og han er alltid åpen for mine rare og sære forslag, samtidig som han er veldig dyktig til å fange det lydbilde jeg er ute etter. Varmt, harmonier, svevende, men også perkussivt.

Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?

Jeg ønsker å formidle den euforien som oppstår i møte med dyp kjærlighet. Den fantastiske følelsen, som samtidig også er ganske sårbar. Låten handler om å slippe kjærligheten inn igjen etter en lang periode der man har stengt den ute. Å slippe ned de barrierene man har satt opp for seg selv gjør deg både sårbar, men samtidig er konsekvensene at det kan tilføre deg så mye godt. Uten kjærlighet så kan man miste seg selv litt, fordi det er en så stor del av det å være menneske, og ved å slippe den inn igjen føles det nesten ut som at man finner tilbake til sitt ekte jeg og blir «gjenfødt».

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg tror det er en blanding av det folkelige kombinert med catchy refreng og moderne pop-produksjoner. Jeg elsker å sitte for meg selv og harmonisere med stemmen til det uendelige. Nesten alt jeg lager er basert på intuisjon og følelsen det skal gi.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du hatt skrivesperre og i så fall hvordan kommer du deg ut av den?

Jeg lytter på mye musikk, og det kan godt være låter uten vokal. Det er noe med melodiene til for eksempel Jan Garbarek eller Mathias Eick som er fantastiske. De kan inspirere til både melodier og tekst. Tekstmessig så henter jeg inspirasjon ved å lese skjønnlitteratur (spesielt dikt), andre låter, oppdatere meg på hva som skjer i verdenen, og selvfølgelig egne erfaringer og opplevelser.

Skrivesperre har jeg ofte. Noen ganger prøver jeg å tvinge meg selv til å bare skrive noe, fordi det kan spire noe bra ut av det etter hvert, og plutselig er jeg i den kreative sonen igjen. Det å rett og slett bare tvinge seg til å gjøre det. Inspirasjon kommer ikke alltid på et sølvfat. Hvis jeg er veldig følsom hender det også at jeg ikke klarer å skrive fordi det blir så overveldende, og da liker jeg å male et bilde som visualiserer følelsene mine, og så kan jeg skrive igjen når jeg har fått summet meg litt. Å male for meg er også en måte jeg kan få uttrykt meg på uten at jeg føler at jeg må prestere, og det er deilig av og til.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Følsom, drømmende, nostalgisk og kreativ kanskje? Jeg har ikke så mye fritid egentlig. Alt går liksom litt i ett når jeg studerer og lager musikk samtidig, og alt og ingenting er fritid, men dersom jeg har litt ekstra tid liker jeg å male, trene og se på reaction-videoer på YouTube. Jeg synes det er fascinerende å se på andre reagere på ting, av en eller annen grunn.

Da du var liten drømte du om å bli både popstjerne og snekker. Kan du fortelle litt om det, om kontrastene mellom de to, og hvorfor du drømte om akkurat disse?

Da jeg var liten var jeg egentlig ganske tøff og klumsete i kantene, og jeg tror snekker-greia kom av at jeg fikk en verktøykasse av mamma og pappa og synes det var skikkelig kult. Jeg husker pappa og jeg snekret et lite bord som jeg hadde stående på rommet mitt. Det var stas. Over sengen hang det to stjerner. En blå stjernelampe og en plakat av Britney Spears, og der lå jeg og drømte da – en dag skulle jeg bli like kul og skinne. Jeg elsket å stå på scenen som liten, om det så var «show» i stuen for barnevaktene eller å få synge solo i barnekoret. Jeg vet ikke om snekker og popstjerne har noe annet til felles enn at begge deler er kule, hahah.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg har vokst opp i et musikalsk hjem der musikk har vært en naturlig del av hverdagen. Jeg husker mange kvelder der jeg la meg og kunne høre mamma og pappa spille piano og synge sammen i stuen. Det å lytte på musikk i stuen eller i bilen på ferieturer var også helt vanlig. Det setter jeg skikkelig pris på den dag i dag, for det å sette på et bra album og spille det drithøyt på stereoen er digg. Jeg begynte i kulturskolen, som veldig mange andre, på piano, trombone, gitar og dans, og fortsatte på musikklinjen på Skien videregående skole. Jeg var også med på UKM hvert år og elsket det. Etter hvert skjønte jeg at lidenskapen min ikke lå i å bare synge eller høre på musikk, men å lage musikk – skrive og produsere rett og slett. Året 2018/2019 kom jeg inn på LIMPI, og etter det begynte jeg for alvor å tenke på en låtskriver og artist-karriere.

Du er en artist i startgropen av din musikalske karriere. Hvilke tanker har du rundt det å være musiker i Norge i dag?

Det skumle med det er at det er noe utenfor egen kontroll. Enten så liker folk det eller ikke, og det er jo på en måte viktig for å kunne fortsette med det i lengden. Både med tanke på å ha det som levebrød og for videre motivasjon og inspirasjon. Det er også skummelt fordi du gjør deg selv så sårbar. Du presenterer noe som kommer fra hjertet, og så er det så lett å bli skuffet. Jeg tror du må en liten dose grunnleggende trygghet i deg selv for å ikke bli helt revet med av alle som skal ha en mening om hva du gjør og hvordan du bør gjøre det. Det fine med å være musiker i Norge er jo at vi er et lite land og jeg føler vi tar godt vare på hverandre. Det er mange flotte støtteordninger for folk som har lyst til å følge musiker-drømmen, og så lenge man koser seg med det man gjør, så har man jo lykkes.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg tror melodiene mine er min sterkeste side, og at jeg er flink til å skape en stemning. Jeg prøver alltid å lande en eller annen uventet vri i låtene. I tillegg skriver jeg jo alle mine egne låter, så det har mitt særpreg på det som jeg håper folk hører etter hvert. Jeg er ikke en uredd type. Jeg er egentlig ganske redd for mye.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg tror det må være fra en konsert på Gamla der jeg sang en ballade (som for øvrig er en del av den kommende EPen), og det var mange tårevåte øyne i salen. Det å se at noe jeg har laget kan berøre andre er en ganske rar og givende følelse.

Hva inspireres du av musikalsk?

Jeg blir veldig inspirert når jeg hører triste og vakre låter. Da blir jeg på en måte minnet på hvor fint det kan være og hva jeg vil jobbe mot.

Hva er det morsomste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Hmm, morsomste må være da jeg spilte på en folkehøgskole, for når du spiller på en folkehøgskole får du stående applaus bare du sier hei. De er gode på å være publikum. Det kan anbefales for å styrke selvtilliten.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg lytter meg i hjel på Aurora sitt nyeste album. Det er så gjennomførte produksjoner og tekster atte hjelpes. Det er lyrisk kvalitet. Akkurat nå hører jeg også en del på Odd Nordstoga sitt album «Fatig Ferdamann». Til vanlig hører jeg mye på Aurora som nevnt, Mathias Eick, Jan Garbarek og Susanne Sundfør.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure?

Eurovison, bare fordi det er en helt egen og morsom greie, og trash-tv for da slipper jeg å tenke.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Har egentlig ikke en favorittmatrett, men jeg er glad i sushi.

Har du sett en bra film (eller serie) i det siste som du vil anbefale?

«Rådebank». Veldig bra laget. Jeg har jo vokst opp der i Bø/Gvarv-området, så det er litt ekstra gøy. Kjenner igjen mye av miljøet, selv om jeg aldri var en del av det selv.

Hvilket sted drømmer du om å spille på?

Jeg drømmer om å få spille på Øya. Det hadde vært kult.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Askjell Solstrand.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Det har vært litt av en berg- og dalbane. Jeg har jo ikke gitt ut noe musikk før nå, så sånn sett har det jo ikke påvirket meg som i masse avlyste konserter osv., men det har tatt litt lenger tid å få gjort ting ferdig.

Mine planer for 2022 er å slippe enda mer musikk, blant annet en EP som skal komme ut før sommeren – men før det skal det komme enda en single. EPen er en samling låter som jeg har ruget på en stund og som forhåpentlig vis fanger litt av essensen i musikken min med tanke på låtskriving og lydbilde. Så håper jeg at det blir mange konserter etter hvert! Krysser fingrene.