Det norske jazz/metal/prog rock-bandet Shining fra Oslo er ute med sin nye single «Wolves» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten handler om menneskenes iboende ulveinstinkter helt tilbake fra urtiden pakket inn i et hardt, catchy, melodisk elektronika retrosound med deilig saksofon-solo traktert av Jørgen Munkeby som også er bandets kjenningsmerke.
Shining ble dannet i 1999, og frontes av produsent, vokalist, låtskriver, saksofonist og multiinstrumentalist Jørgen Munkeby, Antti Karhu (fra Finland) – gitar, Eirik Tovsrud Knutsen – keyboard, synthesizer, Henrik Langerød – trommer og Ole Vistnes – bassgitar. De har tidligere gitt ut 8 album inkl. albumet «Blackjazz» i 2010, som er omtalt som en klassiker verden over, og som de blant annet mottok spellemannspris for i 2011 i klassen «Årets Innovatør». Bandet har mottatt en rekke priser og nominasjoner opp i gjennom, og de har også mottatt Statoil og A-ha stipender. Under Avignon Jazz Contest i Frankrike i 2001 mottok Jørgen Munkeby pris for beste solist som medlem av bandet Damp. Han har også mottatt Gammleng-prisen i klassen jazz/metal/impro i 2017.
Frontmann Jørgen Munkeby som er utdannet fra Norges Musikkhøgskole er også kjent fra jazzbandet Jaga Jazzist hvor han tidligere har spilt fløyte, altfløyte, tenorsaksofon, bassklarinett og keyboards. Han spilte også i Damp og Chrome Hill, og spiller nå keyboard i blackmetal bandet Emperor. Vi tok en prat med han om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Wolves». Kan du fortelle litt om den?
Takk skal dere ha! «Wolves» er en oppfølger til albumet «Animal», som kom ut i oktober i fjor. Men denne gangen har vi tatt en overraskende musikalsk sving mot nordisk elektronika og vinterlige tematikk i både tekst og melodi.
Låten handler om våre alles ulveinstinkter som vi har med oss fra flere millioner år tilbake i tid. I versene bruker vi en melodi inspirert av den gamle jazz-klassikeren «Nature Boy» først innspilt av Nat King Cole, som jeg selv synes høres ut som vårt nabolands «Jazz på svenska». Her synges det om å være født under månen og stjernene, om snø og is, og om alltid å være fri. I refrengene braker det løs på et mer dramatisk vis i et stort M83-aktig lydlandskap, før det hele slutter med en saxofon-solo som kunne vært hentet rett fra en storhetsfilm fra 80-tallet.
Hva er det unike i deres musikalske univers?
Jeg tror det mest unike med vårt band er at vi aldri slutter å overraske. Vårt album «Blackjazz» fra 2010 slo ned som en bombe i hele verden, og blir fortsatt betraktet som en klassiker. Senest for noen uker siden ble dette albumet skrevet om i magasinet Rolling Stone, nesten ti år etter utgivelsen. Så overrasket vi på nytt, overraskende nok, med albumet vårt «Animal» fra 2018. Ikke bare var det en frisk ny musikalsk retning vi presenterte —med mer melodiske låter og catchy rockeriff kombinert med EDM-synther, men albumet overrasket også rent kommersielt. Singelen «Animal» er vår desidert mest spilte låt, med over 3 millioner avspillinger på omtrent et år, og våre månedlige lyttere på Spotify økte med mer enn 10x nesten over natten.
Med vår nyeste single «Wolves» har vi søren meg maktet å både overraske og fornye oss igjen. Det er ikke mange band forunt å klare det etter en karriere på 20 år. Det er jeg stolt av!
Dere kaller musikken deres for blackjazz. Kan du fortelle litt mer om det?
Ja, platene våre fra 2010 og opp til Animal i 2018 kalte vi for Blackjazz. Det var en unik blanding av jazz og metall, med lydmessig produksjon hentet fra amerikansk industriell rock, men med Animal sluttet vi å kalle musikken vår for Blackjazz. På den platen droppet vi også saksofonen, som har vært et unikt kjenningsmerke for oss i mange år, men på «Wolves» er saxen tilbake. Så hvem vet hva vi skal kalle musikken nå?! Egentlig er det ikke så farlig hva man kaller den, synes jeg, så lenge den er bra.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har gått med på å turnére i Europa, samt et par utvalgte konserter i Norge, og å skrive ny musikk. Den nye låten «Wolves» er den første som blir gitt ut av den nye musikken.
Hvem er Shining og hva er deres musikalske bakgrunn?
Bandet har en ganske spesiell og omfattende historie. Vi startet i 1999 som en akustisk jazzkvartet. Så ble det Blackjazz. Så ble det moderne popmetallrock. Så kom «Wolves» ut. Detaljene anbefaler jeg å lese om på Wikipedia her.
Du er låtskriver, vokalist, saksofonist og multiinstrumentalist. Når startet det for deg med musikk og sang, og ikke minst når fikk du interesse for de ulike instrumenter som du spiller, og da spesielt saxofon, og hva er det som fascinerer deg mest med den?
Mine foreldre var ikke musikere, men faren min spilte trommer på amatørbasis. Vi hadde piano og en akustisk gitar hjemme, og onkelen min spilte litt piano. Så jeg klimpret i vei litt da jeg var liten, selv om jeg drev mer med skating og ju jitsu.
Da jeg var 9 år startet jeg å spille saxofon, selv om jeg egentlig bare hørte på metallmusikk som Pantera og Entombed. Vet ikke helt hvorfor jeg valgte saxofon.
Jeg begynte å spille elgitar noen år etter, men fokuserte mest på sax.
Sang følte jeg alltid at jeg var drita dårlig på. Synes stemmen min låt som en gås. Det har jeg egentlig syntes helt til jeg ble voksen, og da bestemte jeg meg for å i alle fall prøve å gjøre noe med det. Jeg hadde jo lært meg å spille alle mulige instrumenter, og hvorfor burde jeg ikke kunne lære meg å synge også? Så nå er det det som er hovedfokuset – å bli en bedre vokalist!
Dere har 20-års jubileum som band i år, har dere tenkt til å markere det på noen måte?
Eh, jeg tror ikke vi kommer til å markere 20-års jubileum, egentlig. Nå er det jo også kun en måned igjen, så det er også snart for sent. Men jeg tror vi kommer til å markere 10-års jubileum for Blackjazz-platen neste år den fortjener en fest! Da kommer vi nok til å gjenutgi platen på LP og CD, sannsynligvis med et tidligere uutgitt spor også. I tillegg tipper jeg vi gjør et par utvalgte sommerfestivaler hvor vi spiller Blackjazz-platen fra start til slutt – det blir gøy. Men hovedfokuset vårt har alltid vært fremtiden, og ikke fortiden. Så det vi tenker mest på er egentlig ny musikk. Først «Wolves», og så enda mer ny musikk.
Hva gjør du på fritiden når du ikke holder på med bandet ditt Shining?
Dessverre har jeg svært lite fritid. Jeg jobber med Shining, både som musiker, administrator, og komponist. I tillegg jobber jeg som keyboardist med det norske blackmetal bandet Emperor, som turnérer hele verden rundt. Jeg kom akkurat hjem fra Japan forrige uke, og skal til Mexico denne uken. I tillegg spiller jeg ofte inn saxofon for band rundt omkring i hele verden. Den tiden som da blir til overs bruker jeg på guttungen min på fire år.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det har vært veldig mye forskjellig opp igjennom tidene; John Coltrane, Olivier Messiaen, Arnold Schönberg, Michael Brecker, Nine Inch Nails, Marilyn Manson, The Dillinger Escape Plan, Biffy Clyro, M83, Robyn.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg er nok personlig mest glad i moderne Nashville-country for tiden. Type Blake Shelton, Trace Adkins og Brad Paisley.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
To ting peker seg ut; Å åpne konserten vår i Paris fem dager etter terrorangrepet på La Bataclan i 2015 med La Marsaillaise, og å spille på Trolltunga.
Kan du fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Det vil nok også være konserten vår på Trolltunga. Se video her:
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg kommer ikke på noen andre enn Grieg – men det hadde vært kult! Han er one-of-a-kind! «Dovregubbens Hall» er jo heavy som faen!
Hvilket scene drømmer du om å spille på, og hvilket scene har overrasket dere mest?
Enhver scene er fet så lenge det er et fett publikum der – men Trolltunga tok nok kaka!
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
For meg er ingen pleasure guilty. Vær den du er, og vær stolt av det!
Hvilke planer har dere for resten av 2019 og 2020?
Nå skriver vi musikk, og når det er ferdig så blir det jo til en plate omsider, men vi vet ikke helt når. Det viktigste er at det blir bra. Men i 2020 så fyller Blackjazz-plata 10 år, så da er det sannsynlig at vi også gjør et par utvalgte jubileumskonserter med den plata, samtidig som vi jobber med nytt materiale. I tillegg blir det nok en turné i Europa, samt en del sommerfestivaler med vårt moderne materiale. Sikkert noe i Norge også.