Eva Weel Skram står bak en imponerende rekke radiohits under navnet Eva & The Heartmaker, men har nå begynt å slippe musikk på norsk under sitt eget navn.
Nå er hun ute med sin nye og nydelige låt ”Berre la meg vær” som er denne ”Ukens single” på NPS Music. Vi tok en prat med henne om bl.a. den nye singlen, om ting hun har opplevd som artist på veien og planene videre fremover.
Gratulerer med den nydelige låten ”Berre la meg vær”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt denne, og hva låten handler om?
Låta blei til under en skrivesession som Thomas og jeg hadde i studio i Stavanger med trommeslager og produsent Børge Fjordheim for noen år siden. Deretter fikk den tittelen ”Walk Away” og jeg skrev teksten i etterkant hjemme i Oslo sammen med min faste tekstpartner på de to siste platene; engelske Simon Walker.
Låten handler om usikkerhet. Det å føle at man ikke er bra nok, og derfor skyver folk man elsker ifra seg for å skåne dem, i stedet for å slippe dem inn. Jeg tror det er et tema mange kan relatere seg til både når det gjelder kjærlighetsforhold, vennskap og familierelasjoner. Jeg har selv vært der, og har sett mange gli fra hverandre på denne måten, dessverre. Da jeg så bestemte meg for å starte på en plate på norsk ville jeg så gjerne ha med denne låta, men var helt låst til de engelske ordene og klarte ikke å skrive den om. Den ble bare enda mørkere og tristere enn jeg ville at den skulle være. Til slutt kom jeg over en ”ordsmed” ved navn Trygve Skaug, pga. en video jeg så på Facebook der han hadde gjendiktet Maria Menas klassiker ”Home for Christmas” til norsk.
Jeg hadde aldri møtt fyren før, men ringte han opp og viste han låta, utleverte meg selv til de grader, og vipps tre dager senere ringte han tilbake og hadde skrevet ”Walk Away” om til ”Berre la meg vær”. Jeg grein da jeg leste resultatet og husker jeg synes det var innmari rart at en fremmed kunne forstå meg så godt. Det var på en måte den samme låta, samme betydning, samme melodi, men med helt andre ord, og en mye tydeligere tråd, den ble bare bedre rett og slett. Deretter tok vi den med til studioet til Even Ormestad i Oslo og Thomas og Even jobbet ferdig produksjonen der.
Hvordan har din musikalske karriere vært så langt, og har du gjort noe spesielt det siste musikkåret?
Min musikalske karriere har vært litt som et stigespill helt siden første plata kom ut i 2006; To steg frem og et tilbake hele veien til noe løsnet i februar 2016 i forbindelse med min deltakelse på Hver Gang vi Møtes på TV2. Siden da har vi spilt konserter så og si hver helg. Endte på ca. 100 konserter i fjor og blir i hvert fall det samme i år, kanskje mer.
Et av fjorårets høydepunkt var to ganger utsolgt i hovedsalen i Operaen – det var stort det!
Hvem er Eva privat, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Siden jobben min også er hobbyen min, vi kan kalle det ”jobby” om du vil hehe, og siden jeg deler denne ”jobbyen” med mannen min Thomas, så har på en måte skillet mellom jobb og fritid blitt visket ut for lengst, det er mer en livsstil og dermed har vi egentlig aldri fritid, bare masse tid vi kan bruke på det vi vil. Det meste går i musikk enten på veien eller i studio, og nå også en felles 1-åring, samt å være sosiale med venner og familie – pluss veldig mye HBO da.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist, og kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Oj oj det er jo en god del det da, vanskelig å komme på noe sånn i farta, men jeg kan fortelle om noen av de fem beste minuttene i mitt liv: Nemlig den gangen i 2009 da vi hadde kjørt i over ti timer i tidenes verste bandbil, (bremsene sluttet å virke på vei ned et fjell), vi hadde øvd i ukevis med bandet vårt i et lite bøttekott og til og med fraktet et svært orgel i kassebilen vår og dermed sittet veldig trangt hele veien (siden økonomien var enda trangere). MEN det gjorde ingen verdens ting fordi snart skulle vi for første gang spille på en bra spot på en bra festival for en bra gjeng med publikum; nemlig på Sommerfesten på Giske for 15 000 supergira sunnmøringer!
Men da vi endelig hadde båret orgelet (og det var tungt) over et gjørmete glatt jorde pga. at bilen ikke kunne kjøres bort til sceneområdet, og ventet i timevis på en iskald backstage i høljeregn på vår tur kl. 24.00, presis ved midnatt, og vi endelig kommer oss på scenen og blir tatt i mot med jubel fra 15 000 elleville publikummere så GÅR STRØMMEN UNDER den 1. låten pga. at det regner sidelengs inn på scenen. Trommeslagene er det eneste som kan høres når høyttalerne dør, og publikum klapper med i takt der de står søkkvåte i stummende mørke på det gjørmete jordet, for når strømmen gikk på scenen så gikk den også på hele øya så alt lyset ble også borte, så klart. To minutter senere kommer strømmen tilbake, scenelyset går på igjen og høyttalerne fortsetter å spille, og akkurat da er jeg sikker på vi kunne spilt ”hva som helst” fordi publikum gikk amok i nøyaktig fem minutter, før strøm, lyd og lys forsvinner på nytt og vi blir beordret av scenen pga. sikkerheten.
Men de fem minuttene er søren meg noe av det ”gøyeste” jeg noensinne har opplevd, og ga meg uendelig med inspirasjon og motivasjon på veien videre frem mot der jeg er i dag.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Veldig enig! Mye bra. Akkurat nå hører jeg på den nye plata til Daniel Kvammen, den nye låta til Astrid S og Cezinando. Fordi det gjør meg glad.
Har du noen musikalske forbilder?
Det høres nok ikke nødvendigvis i musikken min, men Radiohead er mine store helter, og The Beatles – de to bandene der for alltid. Trenger ikke si hvorfor, det forstår vel alle.
Hvilke andre musikalske planer har du i 2017?
Jeg gleder meg veldig til jeg denne høsten skal gjøre bl.a. Grieghallen i Bergen (18.11.), Stavanger Konserthus (25.11.), Olavshallen i Trondheim (27.10.), Sentrum Scene (13.10.) i Oslo og mange flere fantastiske scener rundt omkring. Ikke minst er det veldig gøy å jobbe i studio med ny plate som skal ut til neste år, noe vi er godt i gang med.