Tom Schäfer Band er et ganske ferskt band, men bak står erfarne musikere fra blant annet Syvsover. Bandet slapp fem låter i 2017, og nylig slapp de sitt første album «Ensom majestet».
Musikken gir følelsen av at Stein Torleif Bjella har flyttet til byen og fått seg leilighet på Løkka, mens tekstene er preget av vokalist, låtskriver og røntgenlege Dag Ottar Sætres samlivsbrudd i 2017. Tekstene på albumet er både ektefølte og ærlige, og mange som har fått føle på en slik savn, frustrasjon, sinne og sorg kan nok kjenne seg igjen i det Dag Ottar formidler, og som han selv sier:
Om mine låter kan hjelpe noen til å sette ord på hva de føler i en slik situasjon, hadde det selvsagt vært strålende
Låtene er spilt inn i Lerkebo studio på Nordmøre med gitarist Andreas Bulling bak spakene og mikset i Krypten i Trondheim av Ulf Risnes fra Tre Små Kinesere. Resultatet har blitt åtte låter som kretser rundt det evigaktuelle temaet kjærlighet som vinnes og tapes. Vi tok en prat med vokalist og låtskriver Dag Ottar Sætre om blant annet albumet, bandet og planer videre fremover.
Du slapp nylig ditt første album «Ensom Majestet». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Låtene har blitt til hjemme i leiligheten min i Moss. Akkordrekker og melodisnutter på piano og kassegitar ble lagret, men det var først da en tekstidé kom sigende forbi at det ble en låt av det. Da lekte jeg meg med arrangementer og lagde skisser som jeg sendte til gitarist Andreas Bulling på Nordmøre. I tillegg til å være en strålende gitarist har Andreas bygd et studio der man får spilt inn med suveren lydkvalitet. Så der ble trommer og bass lagt, og det som måtte trenges av andre instrumenter ned på teip, før det hele ble sendt til Ulf Risnes i Trondheim som ved hjelp av årelang erfaring og en touch voodoo mikset det hele sammen til det ferdige materialet. Så låtene har får reist et godt stykke både geografisk og musikalsk før de endte på Spotify.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Låtene på dette albumet er nok preget av samlivsbruddet jeg gjennomgikk i 2017. Det er ikke noe nytt at folk går fra hverandre, men følelsene som oppstår i sånn situasjon må jo nødvendigvis oppleves på nytt av hver enkelt hver gang det skjer. Savn, frustrasjon, sinne, sorg. Om mine låter kan hjelpe noen til å sette ord på hva de føler i en slik situasjon, hadde det selvsagt vært strålende. Min ekskone og jeg er gode venner i dag, noe jeg er veldig glad for. Hun er mor til mine barn og vil alltid være et viktig menneske i mitt liv.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg liker veldig godt hvordan albumet låter. Alle, fra musikerne i studio hos Andreas via Ulf som har mikset til Morgan Nicolaysen som har mastret, har bidratt på sin måte til at lyden har blitt passe ren og passe rufsete. Jeg skulle helt ærlig ønske at jeg kunne gi en merkelapp på musikken, f.eks. americana eller trip hop, men hver låt har fått leve sitt liv uten at det spriker for mye synes jeg. Det er kanskje litt Stein Torleif Bjella i byen, eller Tom Waits der de særeste innslagene har blitt byttet ut med poppete synth?
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Der tror jeg at jeg må trekke frem den litt sinna låten «Tre fjes». Jeg synes tekst og melodi og instrumentering henger godt sammen på den sangen, og så er det morsomt at mye av gitarspillingen på det endelige sporet er «first take» fra da låten ble laget. For meg personlig gir det innspillingen en ekstra spontanitet. Det er ikke alltid gjennomtenkt, men følt.
Hvordan har det siste året vært for deg og bandet musikalsk sett?
Vi bor som sagt langt unna hverandre og har andre jobber, så det har vært vanskelig å få til så mange konserter. Vi spilte et par konserter i høst og en nå på Herr Nilsen i forbindelse med plateslippet. Responsen var så god og det var så gøy å stå på scenen at vi skjønte at dette må vi bare gjøre oftere. Så nå satser vi på å trappe kraftig opp utover høsten og til neste år.
Hvem er Tom Schäfer Band, hvordan oppstod det, og hvor kommer bandnavnet fra?
Tom Schäfer Band er i tillegg til meg selv Erik Bråten på trommer, Andeas Bulling på gitar og Kristian Busklein Horvli på tangenter og trekkspill – kanonband! Vi har hatt med oss litt forskjellige folk på bass, nå senest glitrende Ole Kristian Wetten fra bandet Flunk. Vi håper vi får han med oss flere ganger. Bandnavnet var noe jeg drodlet frem til. Jeg likte at det hadde noe med hund å gjøre. Jeg liker ord som bikkje, laus, kjøter. Det er noe tosidig med hunder, de er på den ene siden underdanige av natur og på den andre siden har de skarpe tenner og før du vet ordet av det går de i strupen på deg. Jeg tenkte at Tom Schäfer kunne være en slags person, en jeg-person i tekstene som var i stand til å gjøre andre ting enn det Dag Ottar er.
Hvem er Dag Ottar Sætre og hva liker du å gjøre på fritiden?
Dag Ottar Sætre er 42 år gammel, far til to barn på 7 og 13 år og som jobber som røntgenlege på Sykehuset Østfold. Den lille fritiden som blir igjen når jobb, barn og musikk har fått sitt brukes til å pleie en lovende karriere som midtbanespiller i bedriftsfotballen i Moss.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Jeg vokste opp i et hjem med en flittig brukt platespiller og ditto piano. Et av mine fineste barndomsminner er å sovne til lyden av min mor som spilte Chopin på den andre siden av veggen. Av formell musikkutdanning kan jeg skilte med to år på trombone i regi av musikkskolen. Vi hadde en engasjert musikklærer på ungdomsskolen som lærte oss hvordan akkorder er oppbygd, og å spille «På Flukt» av Olav Stedje på gitar. Det ble starten for min del, og jeg skylder ungdomsskolelæreren min veldig mye.
Har du noen musikalske forbilder?
Det er ikke noe jeg er stolt av, men musikksmaken min har aldri vært kul. Som oppvokst på 80-tallet burde jeg hørt på The Smiths og Kjøtt, eller i det minste Duran Duran og a-ha, men i stedet hørte jeg på de gamle Beatles og Blood, Sweat and Tears-platene vi hadde hjemme. Jeg «oppdaget» grønsjen etter at Kurt Cobain hadde skutt seg selv. De siste årene har det vært mye Tom Waits, og jeg har hørt gjennom alt han har drevet med utenom de aller særeste operatingene – han er et stort forbilde. I tillegg må jeg nevne Dylan selvsagt, den siste dilla er «Things have changed». «I used to care but… things have changed». Fy faen.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Helt enig. Det er rett og slett vanskelig å følge med. Jeg er veldig begeistret for Bjella, og jeg liker også Karpe og Hanne Kolstø. Fellesnevneren er vel rett og slett at de skriver gode tekster. Det er mye god instrumentalmusikk også, for eksempel fra tubaisten Daniel Herskedal. Og så synes jeg Nils Petter Molvær & co lager den aller tøffeste lyden der ute akkurat nå. Drømmen er å høres ut som dem, men med vokal.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du og bandet har opplevd så langt?
Tangentmannen vår, Kristian, er en artig type. På vei hjem til Nordmøre fra konsert i Trondheim i fjor satt han glad og fornøyd og gomlet sjokoladeovertrukne nøtter i baksetet. Plutselig syntes de andre i bandet at han så annerledes ut i ansiktet. Ansiktet hans hadde hovnet opp, og leppene ble dobbelt så store «Å faen, jeg hadde glemt at jeg er allergisk mot nøtter!», sa Kristian. Sindige folk som de er disse nordmøringene så hadde de fortsatt kjøreturen hjem uten å oppsøke legevakt eller noe som helst, men nøtter er ikke lenger på menyen når bandet møtes.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det utvilsomt fineste øyeblikket var da det brøt ut spontan allsang på konserten vår på Herr Nilsen. Å stå på scenen som voksen mann og oppleve at publikum synger en sang jeg selv har laget – det var helt magisk.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Det må vel ha vært Jokke bare for å få være i nærheten da den miksen av poesi fra skyggesiden og rett-i-trynet men likevel fengende melodier oppstod. Kuler, krutt og dynamitt på en gang.
Hvilke planer har du og bandet videre i 2018?
Vi har plenty med låter på gang, men om det kommer flere utgivelser i år er litt usikkert. Konserter blir det helt sikkert så det er bare å følge med.
