Vi har fulgt med på det unge og lovende bandet KitFai siden starten, og det har vært spennende å følge med på utviklingen deres.
Låten «Down» har tidligere vært «Ukens single» på NPS Music, og den ble også brukt i NRK-serien Unge Lovende. Dette er et band som man absolutt bør sjekke ut nærmere og få øynene opp for. Bandet slapp sitt debutalbum «The Things You Left Us» fredag 21. september, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Med energisk og melodiøs poprock blander KitFai et hardtslående uttrykk med store, elegante lydbilder og svevende melankolske undertoner.
Bandet ble dannet i 2013, inspirert av musikk de vokste opp med, som Mew, Paramore, Further Seems Forever og Matchbook Romance. Bandmedlemmene har fartstid fra band som Leprous, Shevils, Over the Trees og Psyence Fiction. Debutalbumet deres har en produsert og samtidig upolert stil. Det er rocka, men likevel mye rom for vokallinjer. KitFai blander inn punkrockens råhet med en moderne produksjon.
«Albumet handler om å bli forlatt, savn og å ønske seg tilbake til sånn det var før. Det er et album som gjenspeiler det å føle seg sårbar. Å føle seg liten i en stor verden. Dette gjenspeiler seg også i det musikalske. Låtene er kontrastfylte, fra aggressive og sinte til svevende og nostalgiske. Vi, som låtskrivere er også nostalgiske, da vi er sterkt inspirert av musikk som vi hørte på og som var populært da vi var unge». – KitFai
Det siste året har KitFai absolutt ikke ligget på latsiden og har turnért landet rundt. Bandet har også vakt oppsikt i utlandet og tok turen til statene på en miniturné i juli. Bandet har markert seg som et solid liveband (730.no har tidligere omtalt KitFai som «Norges beste oppvarmingsband»), og de har spilt konserter over hele vårt langstrakte land, deriblant festivaler som Slottsfjell, OverOslo, Pstereo, Skjærvafest og by:Larm. Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet deres, «The Things You Left Us». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk for det! Det har vært en lang, spennende og veldig lærerik prosess. Noen av låtene ble påbegynt allerede i 2013, og innspillingen begynte i slutten av 2016. Mesteparten av albumet spilte vi inn i Lazersverd Studio, studioet til vår gode venn Tobias Flottorp Heltzer – som var også med som co-produsent og tekniker. Vi ville ha med oss en ekstern produsent, og valget falt veldig fort på Andreas Westhagen, en mann med meget gode ører for den musikken vi spiller, som også er trommis i flere band vi har hørt masse på. Han kom med mange gode innspill underveis, og vi hadde et veldig godt samarbeid med de to. Vi valgte å returnere til Thomas Wang i Urban Sound Studios for å spille inn gitarer, siden vi har spilt inn alt det andre materialet vårt der, og da var vi veldig fornøyde med hvordan gitarlyden ble.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Et gjennomgående tema på albumet, som også tittelen sier noe om, er følelsen av lengsel og nostalgi. Vi er mye innom disse følelsene, selv om noen låter tar for seg andre temaer. Vi har ikke laget et konseptalbum, men dette fungerer likevel som en rød tråd gjennom albumet – både tekstlig og instrumentalt. Vi har vært veldig inspirert av musikk som er nostalgisk for oss, og vi har lett for å skrive om savn og ting som er vanskelig. Spesielt med parforhold som et bakteppe.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi har forsøkt å finne en god balanse mellom et organisk, rocka sound kombinert med en moderne produksjon og pop-vokal. Vi er et rockeband i bunnen, men med tydelige pop-elementer. Lydbildet på «The Things You Left Us» er stort, men fokusert. Det er mange lag i produksjonen, og mange ulike elementer som flettes sammen, men det har vært viktig for oss å beholde en organisk nerve og energi i innspillingen. Alt av trommer og bass er for eksempel spilt inn samtidig i studio, og editert minimalt i etterkant. Skiven er mikset av Christer Cederberg – som har skrudd det hele sammen på mesterlig vis.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi har alle ulike musikalske bakgrunner, og vi bidrar alle med ulike elementer i sounden vår. Vi skiller oss også fra en del andre rockeband med vokalen til Bodil, som kan ligge nærmere moderne popmusikk og soul enn en typisk rockevokal. Noe som vi synes er veldig kult, og som vi tror gjør oss til et litt utypisk band i sjangeren.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til på albumet?
Førstesporet «The Way Ahead» og sistesporet «Fall» føler vi oppsummerer oss på en ganske fin måte. Førstnevnte setter stemningen og standarden for hele platen, og «Fall» avslutter med et smell. Låtene er ganske forskjellige, og illustrerer hvert sitt ytterpunkt av KitFai sitt musikalske univers.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det har vært veldig spennende og begivenhetsrikt. Vi startet året med å spille en del konserter rundt på Østlandet, og endte opp med å reise på en 12-dagers turné i USA i sommer. Det var utrolig gøy og spennende– og en vanvittig fin erfaring å få som band.
Hvem er KitFai og hva liker dere å gjøre på fritiden?
KitFai er fem glade venner som er bosatt i hovedstaden. Fire av oss har studert musikk sammen her i Oslo, og det var da bandet startet opp. I tillegg til å spille i band sammen holder alle på med andre musikkprosjekter på siden, og flere jobber også med musikkrelatert arbeid til daglig. Når det kommer til ikke-musikalske ting vi liker å holde på med, er for eksempel flere i bandet veldig glade i å spille frisbeegolf.
Hvordan startet det for dere med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?
Markus er sønn av to klassiske musikere, blant annet en far som spiller fiolin i Kringkastingsorkesteret, og fikk naturlig nok fiolinen kastet etter seg tidlig i livet. Han holdt ut til han var 10 år, og begynte så å spille piano før han som 13-åring fant ut at han ville spille gitar. Siden da har han spilt stort sett ganske hard rockemusikk i forskjellige band.
Andreas var av en eller annen grunn ikke interessert i å lære seg piano som liten (et instrument hans far trakterer meget godt), men fant i stedet for sin sjelevenn i gitaren på begynnelsen av ungdomsskolen, og spilte både gitar og bass i korsettinger frem til flere ulike band ble dannet.
Bodil spilte cello fra hun var 6 år til hun var 19 år før hun prøvde seg på å synge. Hun følte at det kanskje var litt for sent å starte da hun var 19 år, men ble mer selvsikker etter at hun kom inn på Bårdar akademiet i Oslo. Der fant hun ut at skuespill og dans ikke var noe for henne, men at musikk og sang der i mot var noe hun ville fortsette med. Hun startet på NLA Høgskolen Staffeldtsgate litt senere, og fant et stort musikalsk miljø. Hun synger fortsatt i et kor som hun startet med på Staffeldtsgate i tillegg til å synge i KitFai.
Rein begynte å først å spille bass på den lokale kulturskolen i Bø, men tok det ikke veldig seriøst før han kom inn på musikklinjen på videregående. Etter det har han spilt i flere ulike rockeband, og har gjennom årene spilt og turnert i både inn- og utland.
Arne Steinar startet trommekarrieren allerede i 4. klasse på barneskolen, og har holdt det gående siden den gang. Han har i likhet med flere i bandet vokst opp med rocken som grunnlag for musikkinteressen. Han har også spilt mye med mange ulike band og prosjekter, både i Norge og i utlandet.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
De vi ofte nevner felles som band er blant annet Mew og Paramore, men det er ganske stor spredning innad i bandet hvor inspirasjonen kommer fra. Vi er alle glade i alternativ rock fra 90- og tidlig 2000-tallet. Vi tror det kommer tilbake til nostalgien igjen. Det var dette flere av oss hørte mye på da vi var unge, og vi har vel ikke helt klart å legge det bak oss.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det blir produsert masse bra norsk musikk, og mange hadde fortjent å bli nevnt her, men vi vil gjerne trekke frem den nyeste platen til Uno Møller «Celebrity». Den kom tidligere i år og er stappet med bra låter. Uno og bandet blir også med på slippfesten for albumet vårt på John Dee i Oslo den 27. september – det er stor stas.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det å faktisk ha fullført vårt første debutalbum er en spesiell og fantastisk opplevelse. Vi har brukt utallige timer, og mye penger, så nå føles det ekstra spesielt å ha nådd målet. Prosessen har vært full av både opp- og nedturer, men vi sitter igjen med en veldig god følelse.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi var på turné i USA i sommer, og der hadde vi en gig i Detroit. Spillejobben hadde vi booket selv, og vi hadde så godt som null peiling på hva vi gikk til. Det viste seg at vi skulle spille på den minste og skitneste baren vi har vært vitne til – et skikkelig «white-thrash»-sted. Det kom omtrent ingen å så på, bartenderen viste seg å være meget rasistisk, og en sørpe full Vietnam-veteran ravet rundt i lokalet hele kvelden. Den spillejobben glemmer vi nok ikke så lett…
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Hm, her er det flere ulike svar vi kunne gitt. Det er utrolig mange dyktige folk der ute, og mange samarbeid som kunne vært spennende. Vi håper og tror at vi er en habil gjeng med musikere i bandet allerede, og har ikke noen konkrete planer om å øke besetningen med det første, men vi kunne nok vært åpne for å samarbeide med andre musikere – om det føles riktig der og da. Helst noen som er levende da, det hadde nok blitt mest konstruktivt.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure hver?
Her er det nok mye å ta av, men vi velger oss ut disse godbitene:
Markus: Hoobastank – The Reason
Andreas: Bandet Good Charlotte
Bodil: Rihanna – Work
Rein: Miley Cyrus – Wrecking Ball
Arne Steinar: Britney Spears – Till the World Ends
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest og hvorfor?
Vi har alltid drømt om å spille en headliner-konsert på Sentrum Scene. Vi har alltid likt å dra på konserter der, og ser på den venuen som ganske komplett, men ikke for stor heller. Tror kanskje den mest overraskende opplevelsen vi har hatt var på RockStream-festivalen på Revetal i Vestfold i sommer. For et nydelig engasjement.
Hvilke planer har dere videre i 2018?
Førstkommende torsdag, den 27. september, har vi slippfest for albumet på John Dee i Oslo. Vi gleder oss masse til det, og har planlagt flere spennende ting. Så blir det både å komme seg ut på veien for å spille konserter, og inn i øvingsrommet for å begynne med neste plate.
