Den norsk-walisiske duoen Firewoodisland har allerede skapt bølger i Storbritannia fra sin base i Bristol, og på fredag 27. september slapp de låten «Hollow Coves» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
I tillegg til massiv støtte fra britisk presse og fra BBC, har de også vært å finne på utallige spillelister på Spotify, blant annet på Most Beautiful Songs in the World. De har allerede rundet fem millioner streams med god margin der, og er også å finne på populære YouTubekanaler som Get The Sound, Wave of Good Noise, Alex Rain Bird Music, La Belle Musique, Indie Folk Central, og BalconyTV.
Tidligere denne måneden spilte de på Klubbdagen på Øya, og de har allerede spilt på fem ulike Sofar-sessions. Dessuten har de spilt på festivaler som Between The Trees, Farmfest, Oxjam Cardiff Takeover, BBC’s Introducing scene på Latitude Festival, og de har headlinet Richer Unsigned’s lunchtime showcase foran et eksklusivt bransjepublikum. Her hjemme har de blant annet spilt på Vikedal Roots Festival. Musikken deres har også blitt hørt på TV-serier som NRKs Unge Lovende, Teen Mom, Netflix-serien Shadowhunters, Saving Hope og i reklame for YR-appen.
Duoen Firewoodisland består av ekteparet Stian Vedøy og Abi Eleri. Stian vokste opp på Karmøy, og studerte musikkproduksjon i Bergen. Navnet Firewoodisland er altså en direkte oversettelse av etternavnet Vedøy, og selv om det hele startet som et soloprosjekt, møtte han Abi i Cardiff, hvor hun studerte illustrasjon. Etter kort tid paret de opp og gjorde soloprosjektet om til band, hvor Abi tok over ansvaret for artwork, og fikk et fint utstillingsvindu for hennes blendende illustrasjoner. Duoen ble raskt finalister i norske Bandwagon, blant annet sammen med Fay Wildhagen, og de slapp debut-EPen «Ild» i 2014, etterfulgt av flere singler. Oppfølger-EPen «Dome» kom i 2016, mens debutalbumet «Chaos Is The State Of Heart» ble sluppet i fjor.
Til tross for at de henter inspirasjon fra band som Bon Iver, Of Monsters and Men, og Oh Wonder, opprettholder Firewoodisland sin egen idiosynkratiske sound. Det de selv kaller fjellpop, kombinerer popens fengende finesse med indiens sensibilitet. Elementer ved Firewoodisland trekker paralleller til karakteristiske trekk hos James Blake eller Aquilo, mens duoens lydbilde samtidig kan karakteriseres som en perfekt blanding av det organiske og digitale bestanddeler.
På Hollow Coves hører vi Stian og Abi eksperimentere med svevende falsett-sang på et fresh og oppløftende spor. Den elegante, eteriske vokalen satt opp mot det temposterke instrumentalsporet, skaper en interessant kontrast. Med en drivende kicktromme, sammenflettede cello og trompetlinjer, brede synther og gitarer, er Hollow Coves et anthem som fusjonerer delikatesse og energi på en harmonisk måte.
Stian og Abi om låten;
«Hollow Coves handler om å nå punktet hvor man ikke har noe mer å gi, og man møter noen med et friskt perspektiv som puster nytt liv i det tomrommet. Det er en påminnelse om at vi ikke er skapt for å leve alene».
Vi tok en prat med duoen om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med vakker låt ute. Kan dere fortelle litt om «Hollow Coves»?
Tusen hjertelig takk for det!! «Hollow Coves» handler om å komme til et punkt hvor en ikke har mer og gi, og det å møte en person som kommer med nye idéer og vendinger som blåser nytt liv inn i de uthulte, tomme stedene i sinnet ditt. Litt poetisk kanskje? Prosessen var ganske enkel egentlig, Stian ønsket å lage noe som var opptempo og stort, men intimt og ydmykt samtidig. En sommerkveld i juni bare kom den.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi har tatt et lite stykke Norge med oss til Wales og tilbake til Norge igjen. Jeg tror det mest unike med Firewoodisland er at alt du ser og hører, har vi produsert selv. Alt fra å skrive og produsere musikken til filming, redigere alle videoer til kunstverk og grafikk, alt sammen er laget av oss to. Så når du opplever noe vi har produsert, er du sikker på å se et lite stykke av sjelene våre. Vi har døpt musikken vår «Mountain Pop», i det at den er stemningsfull og atmosfærisk som et fjell, samtidig som den er fengende og lett å høre på som popmusikk. Vi bruker ofte harmonier og kontramelodier både i vokal og instrumentasjon. Vi elsker å blande akustiske, organiske instrumenter med elektriske synther og trommelyder.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Oooh, det siste året har vært veldig interessant. I september i fjor var vi et 5 manns band, og nå er vi en duo. Vi er alle venner enda, men livet tok bare forskjellige vendinger for hver og en av oss. Det har vært en utrolig stor utfordring å finne ut av hvordan vi kan fortsette «Firewoodisland soundet» med bare to personer, men det har gitt oss en skikkelig kreativitetsboost. Liveoppsettet vårt er nå multiinstrumentalt med looping og samples og vi spiller med en fantastisk cellist som heter Simon Walker. Vi har hørt musikken vår i Netflix-serien «Shadowhunters» og vi har spilt et par UK turnéer og festivaler. Nå er vi i midten av å slippe singler for vårt neste album. Så utrolig mye spennende på gang kan du si.
Dere har allerede skapt bølger i Storbritannia og fått massiv støtte fra britisk presse og fra BBC. Kan dere fortelle litt om denne responsen og hva dette har betydd for deres musikalske utvikling videre?
Vi har jobbet med noen virkelig flinke PR-folk som heter The Playground, og også radio pluggere som heter Viaduct. Dette har gitt oss en boost som hadde vært veldig vanskelig å skaffe på egenhånd. BBC har vært utrolige fra starten og har backet oss siden Bandwagon dagene i begynnelsen av 2014. Da vi kom tilbake til UK etter Bandwagon i Norge ble vi «Welsh artist of the Week» med vår første single, som var virkelig snilt av dem. De lot oss spille på BBC introducin- scenen i en fet festival som heter Latitude i 2017 og BBC 6 Music har spilt musikken vår en del. Vi digger Radcliffe & Maconie – solide karer.
Musikken deres har som sagt blitt hørt i TV-serier og reklamer. Kan dere fortelle litt om dette, og hvordan dere har fått denne muligheten?
Vi har hatt musikk på NRK´s YR app reklame som ble spilt på TV2. Jeg husker en kompis ringte meg og sa; «Jeg hørte nettopp musikken din rett etter World Cup semifinalen!» Det var vår første sync, og det var virkelig stas! Både YR-reklamen og Unge Lovende episoden kom fra å laste opp musikken vår på NRK Urørt rett og slett. Siden har vi jobbet med en sync-agent som heter The Cellar Music. De promoterer musikken vår til musikkansvarlige i TV-serier og filmer. Vi har hatt musikk på Saving Hopes, Teen Mom OG (haha), The Mustangs FC. Men mest betydelig var Shadowhunters, som har en veldig niche fanbase som sjekker ut alt som har med serien og gjøre.
Hvem er Firewoodisland, hva er deres musikalske bakgrunn og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Wow, det er mange spørsmål i ett. Firewoodisland er Stian Vedøy og Abi Eleri. Stian er fra Haugalandet i Vest Norge og Abi er fra en liten bygd i Nord Wales som heter Llanbedr. Stian startet tidlig å spille piano på kulturskolen og lærte gitar som 13 åring. Han plukket opp musikk-produksjon på 16 års dagen sin, og sammen med mor og far ryddet de ut av garasjen og bygde lydstudio. Abi spilte også gitar og skrev låter i tenårene og lærte litt trompet på skolen, men illustrasjon og maling var hennes favoritt. Fritiden går mest til Firewoodisland eller Abi Eleri Illustration, men Stian produserer også for andre artister og er manager for en singer/songwriter som heter Holly Abraham. Utenom det kreative så elsker vi å surfe, gå i fjellet, jobbe i hagen og bygge på huset. Litt gøy og litt voksent! Haha! Vi har også en katt som heter Storm og en landskilpadde som heter Azizi.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Thomas Dybdahl’s «Stray Dogs» var Stian’s første CD kjøpt med sine egne penger. Thomas har siden vært en av Stian’s store inspirasjonskilder. Hvem har ikke vært inspirert av Dybdahl’s ærlige gitarspilling og falsett-vokal en gang i løpet av livet? I senere tid må vi nevne Bon Iver, Of Monsters And Men, Mumfor & Sons og Highasakite som store inspirasjoner. Bon Iver for Justin’s fantastiske melodier, vokalteknikk og produksjonsevne; Of Monsters And Men’s interessante mix av nordisk folk og catchy pop stil; Mumford & Sons og den store indie-folk bølgen som fulgte dem i 2012; Highasakite’s første album på grunn av deres fantastiske mix av synther, horn og gitarer med et atmosfærisk lydbilde som vi ikke hadde hørt før.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Vi digger alt fra Thomas Dybdahl og Jarle Bernhoft. De er solide i alt de slipper. Vi liker også veldig godt Moddi, Comet Kid, Sondre Justad, Fay Wildhagen og Kristian Kristensen. En gammel skolevenn som heter Camilo Beltran slapp nettopp debutalbum, «Wonder», som er fantastisk. Ooh! Vi digger også Ary. Det er vanskelig å velge bare noen. Som du sier, det er mye bra norsk musikk om dagen.
Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artister?
Sprøeste: Det sprøeste må ha vært den dagen «Soldier» var på Netflix. De sosiale mediene våre gikk berserk og vi måtte bare skru mobilene våre av fordi det ble for mye. Det var litt sprøtt ja.
Morsomste: Vi har ikke noen konkrete historier som er veldig morsomme, men Stian driter seg veldig ofte ut på scenen med norsk/engelsken sin, og ender ofte opp i kleine situasjoner hvor han ikke tenker seg om før han snakker.
Mest spesielle: Vi spilte vår siste konsert med fullt bandoppsett i september i fjor i en festival som heter Between The Trees. Under «Soldier”» som er en ærlig låt om å bli mobbet og bli isolert og innesluttet på grunn av det innser du at du ikke kan gå gjennom livet uten venner. Og Stian startet å grine på scenen og klarte ikke å synge, og hele publikum brølte «You can do it! We believe in you!» Det traff hjertene våre veldig hardt.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Oooh, det er et veldig vanskelig spørsmål. Vi tror kanskje Thomas Dybdahl eller Edvard Grieg… Dybdahl fordi det hadde vært fett å spille med barndoms-helten til Stian. Grieg fordi han må ha vært en utrolig kul type.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på, og hvilket sted/scene har overrasket dere mest?
Vi drømmer om å turnere enten som headliner eller som oppvarming til et mye større band, hvor enn det er. Vi har selvsagt drømmer om å spille på Glastonbury, SXSW, Roskilde og Øya, men skikkelig on-the-road turnering i utlandet er noe vi virkelig ser frem til. Vikedal Roots Music Festival var kanskje den mest overraskende. Vi forventet ikke a spille foran 900 mennesker. Vi trodde det kom til å være halvparten av det kanskje?
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure og hvorfor akkurat denne?
Vår guilty pleasure akkurat nå har en del 80-talls vibber. Stranger Things på TV, bandet The Midnight og Stian har nettopp tatt opp saksofon. Han suger, men «practice makes perfect, hey»? Abi har blitt helt plantegal i senere tid, og etter at vi kjøpte hus med egen hage har vi plantet tomater, lilla bønner, rabarbra, squash, gresskar, alle slags bær, plomme tre, morell tre – listen går videre og videre.
Hvilke planer har dere videre i 2019 og 2020?
Det er et album på gang! «Hollow Coves» er tredje singlel fra vårt andre album som kommer i begynnelsen av 2020 en gang. Albumet vil hete «Firewoodisland» (selvtitulert), og vi er utrolig stolte av det. Vi håper og tror at det er det beste verket vi har laget til dags dato, time will tell? Vi skal spille 3 headline-konserter i Bristol, London og Cardiff til høsten og vi spiller mange Sofar Sounds konserter i UK for tiden. Det er et herlig konsept, hvor en spiller i noens hjem helt unplugged, men det er arrangert via Sofar Sounds som er et globalt live firma. Alle sitter på gulvet med et glass vin på deres egen sofasekk eller pute og hører på musikken. No phones aloud. Fantastisk koselig. Vi snakker med norske promoterings- og bookingagenter for tiden angående norske festivaler og kanskje en mini Norgesturné på nyåret. Fingers crossed.
