Med et uttrykk som gjør inntrykk gir Signe Eide ut et knippe låter som gir gåsehud og tid til ettertanke. Til tross for sin unge alder har hun et låtskrivertalent og en stemme som ville vært mange forundt. Minialbumet ”Simple / Heavy” ble sluppet i slutten av mars, og er denne ”Ukens album på NPS Music.
Signe Eide er et resultat av musikkbyen Oslo, med mange hundre konserter bak seg i løpet av de siste fem årene. Den kritikerroste artisten Lissie falt pladask for den unge jenta fra Norge og satt henne inn som oppvarmingsartist på scener som Rockefeller, Sentrum Scene og de største konserthusene rundt i hele landet.
Det er rock som har kledd seg ut som pop – og kler det. Musikken er rå og frempå, samtidig som den viser frem noe sårbart og melankolsk. NRK P3s Ruben Gran undrer om hun kan være Norges svar på Adele.
Det er sjeldent man møter et musikalsk talent som Signe Eide. Den 20 år gamle kvinnen gir oss et modent album hvor hun gjør et tilbakeblikk på ungdomsårene og veien inn i den harde musikkbransjen med eget plateselskap og på egne bein.
Dette albumet og EP´n fra 2016 kan godt høres i sammenheng. Dette er mitt oppgjør med tenåringstiden og gjør at jeg kan se frem og starte voksenlivet. Plata er en oppfordring til alle om å ta seg selv på alvor og gjøre det en faktisk brenner for. Man må ikke være redd for å ta i et tak. Og om man selv ikke tror på det en gjør, hvordan skal noen andre klare å tro på det? undrer den unge artisten. Vi tok en prat med Signe om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte albumet ”Simple/Heavy”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Vel, en utgivelse begynner alltid med å lage låtene. Blant en større haug med musikk har jeg valgt ut disse låtene mest på grunn av temaene og at de alle er relevante for meg fortsatt. Det var også viktig å vise frem flere av sidene av ”min musikk”. De tar for seg mange og gjerne helt forskjellige temaer, situasjoner og mennesker. Det har vært viktig for meg å velge frem låter som trengs, mest for meg kanskje, men også låter en kan kjenne seg igjen i. Siden jeg hadde spilt mye av musikken live med bandet var det lettest å dra i studio som fullt band. Vi hadde ikke alt for mye tid, men det var tydelig for oss hva som funket og hvordan de burde høres ut. Alt gikk veldig sakte helt frem til studio, hvor prosessen fikk fart.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Det handler om å ta seg selv på alvor, leve litt. Handler mye om å vokse fra ungdom til voksen. Kanskje er det et lite oppgjør med fortiden også. Man bør ta opp temaene som få tør å snakke om, men også nyte det livet man har og menneskene som finnes i det.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det har vært viktig for meg at låtene er bra produsert, men ikke ”pyntet” alt for mye. I mitt hode kler låtene et røffere og mer sårbart uttrykk, og det følger tekstene bedre også. Det skal være direkte og ærlig. Jeg går ikke rundt grøten akkurat, og for meg er det mye tøffere å ha med en cellist i stedet for å bruke synth. Det skal være ekte lyder og røft.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?
Det blir jo et spesielt forhold til alle låter man skriver, det er i alle fall den typen låter jeg skriver. Om jeg skal trekke frem noen så må det bli tittelsporet ”Simple/Heavy” og den siste låten ”Wish”. Tittelsporet fordi det er en låt hvor jeg virkelig får ut det jeg ønsker å si. I låten kan jeg på en måte ta meg selv på alvor, ikke bare oppfordre alle andre til å gjøre det. Med ”Wish” handler det litt mer om at det ble lagt på som et one-take helt i slutten av studiotiden, kun få dager etter at den ble skrevet. Det er en låt om å føle seg utilstrekkelig, og at man i tillegg sløser bort tiden man har på å strekke seg etter noe håpløst.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg har fått skrevet mye, har jo snart nok materiale til en håndfull med album. Studio og diverse konserter i Oslo er alltid gøy. Dro også med et annet band til South by South West i Austin, Texas og fikk være med på deres turné før jeg dro videre alene til New York og fikk spille inn en låt der. Det var ganske så tøft.
Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers?
Ærlighet, rått og direkte. Musikken har også en stemme som skiller seg ut og strekker seg i alle retninger. Temaene er også noe jeg skulle likt å høre flere nevne.
Hvem er Signe Eide?
Signe Eide er en som nettopp har fullført videregående skole. Utenom å spille konserter, drifte et plateselskap og låtskriving jobber jeg som bartender på Galgen og Kulturhuset. Jeg er utrolig glad i havet og skogen, så hvis jeg har tid og mulighet prøver jeg å komme meg til en av delene. Er glad i å reise og å se på gode filmer. Alle disse tingene, pluss menneskene rundt meg inspirerer meg utrolig mye.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Å, huff. Alt for mange. Har stor kjærlighet for det universet Bon Iver klarer å skape. Er også utrolig glad i låtene til Foo Fighters, da spesielt tekstene og sounden. Tekst synes jeg er viktig, en låt burde ha en mening – et budskap på en eller annen måte. Kan også sette på Stevie Wonder, Florence + The Machine, Highasakite, Bring Me The Horizon, Moddi, Neil Young, Team Me – så alt for mye bra å bli inspirert av.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Veldig mye bra musikk som kommer ut om dagen. Om jeg skulle ha valgt en musikksjanger i en quiz så hadde jeg nok valgt ”Ny norsk musikk”. Møtte på Darling West på SXSW, og det var utrolig bra folk og musikk. Synes også at Cezinando har veldig bra tekster. Hører også mye på Highasakite, AURORA og Sigrid.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg ble sittende fast i New York i 2 dager på grunn av en snøstorm. Vet ikke om det er så alt for morsom da hahaha. Ellers er det alltid morsomt å spille konserter med bandet hvor vi må reise et stykke. Ikke bare er de verdens herligste, men det er bare jeg som har lappen. Alt må få plass inn i én bil som forsterkere, trommesett, div. gitarer, et piano, en veldig upraktisk cello og 4 mennesker. Jeg er veldig glad for at vi alle er under 1,75 m., og ikke har klaustrofobi. Det er et under at jeg fortsatt har lappen..!
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Blant mange gode minner så må det bli konserten vi hadde halv-akustisk på Ælva Cafe. Det er av de minste konsertene vi har hatt, og det ble veldig trangt og tett med mennesker. Konserten gikk veldig bra, og folk digget det – det var rett og slett bare veldig god stemning. Vi ble til og med ropt opp til å gjøre flere sanger, selv om vi ikke kunne flere. Så da slo vi til med en av låtene en gang til, Simple/ Heavy faktisk. Det hele var rett og slett bare veldig koselig.
Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?
Vi skal spille mer frem mot sommeren, bl.a. på PiP-festivalen. Det blir veldig tøft. Forhåpentlig slippes det også mer materiale i løpet av året – så det er bare å følge med.
