Foto: Cocktail Slippers

Et inferno av en rockelåt fra Cocktail Slippers

Del Tweet

Cocktail Slippers er ute med den deilige rockelåten, «City On Fire» fra deres kommende album, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Bandet gjenskaper magien fra 70-tallet med denne låten, og det er kanskje akkurat det vi trenger nå i denne vanskelige tiden. En sang som minner oss om at selv om vi alle går litt amok av og til, så elsker vi hverandre, byen vår, landet vårt, jorden vår og rock’n’roll!

«City On Fire» rekrutterer lytteren inn i bandet og sammen legger de ut på en vill kjøretur gjennom et kjent bylandskap. Reisen er fylt av kontraster; livet er herlig, byen er digg, og selv om det brenner så er det noe Fugl Føniks over hele greia. Låten smaker fersken-iste, eksos og frihet, og er akkurat passe rock’n’roll. En herlig, forfriskende blanding av 70-tallets rockehits og 90-tallets Scandirock pakket inn i et fyrverkeri av en feminin kvintett som ikke går av veien for å dra på litt ekstra.

«City On Fire» er en påminner om at vi alle kan miste kontrollen en gang iblant. Det er den lille galskapen vi alle har i oss. Og det kan være en bra ting! Hvem har vel ikke tidvis holdt på å klikke litt av hjemmekontor, restriksjoner, virusfrykt, sosial avstand og felles dugnad de siste 6 månedene? Sånn sett er jo vi i bandet litt privilegerte som i alle fall har kunnet bruke galskapen i musikken», forteller trommeslager Ann Kristin Gåsbakk.

Men først og fremst er det jo en fet rockelåt som vi håper blir spilt høyt både i bilen, på hjemmekontoret og i kjellerstua. Og på vorspiel og nachspiel, når vi en gang har fått svidd av hele Covid-19», sier bassist Astrid Waller.

Vi ga oss selv veldig frie tøyler med denne låta, og da ble det ekstra gøy å jobbe med den i studio også. Vi testet ut masse, og det meste ble faktisk med på singelen. Det er ikke så ofte det skjer. Til vanlig er det jo en god del som klippes vekk i mix og produksjon», utdyper Stine Bendiksen, som forøvrig serverer fete 70-talls inspirerte gitar-riff i låta sammen med gitarsøsteren Sara Andersson.

I Cocktail Slippers prøver damene alltid å formidle en eller annen form for følelse i sine låter. Av og til henter de frem det nostalgiske, andre ganger gleden ved forelskelsen eller følelsen av vår etter en lang vinter. I «City On Fire» handler det mest av alt om følelsen av å gå litt på veggen. Om å føle seg fanget, miste kontrollen, og gi slipp.

«City On Fire», som like godt kunne hatt tittelen «See the city that you love burn down” handler om et elsk- og hatforhold til det vante. Om å bryte ut, miste kontrollen og gi seg over til galskapen. Men også om å se noe du dypest sett er glad i, bli ødelagt», forklarer vokalist Silje Hope.

Samtidig handler singelen også om å være glad i noe eller kanskje noen. At av og til skjønner man det kanskje ikke helt, før den dagen man faktisk har brent alle broer, eller hele byen ned.

«Det kan jo kanskje være en liten påminner i disse tider. Det er lett å glemme hvor heldig man er i hverdagen. Med alle de begrensinger vi opplever nå under denne virus-epidemien ser vi kanskje ting i et litt annet lys? Og husker å være takknemlig for de tingene vi tok for gitt tidligere, fortsetter Silje.

– «Vi var inspirert av Black Sabbath under denne innspillingen, faktisk. Ikke så mye i forhold til selve låta, men stemningen og tematikken. Så vi fikk tidlig en idé om å legge inn dommedagsåpning med sirener og regn og torden, og lite visste vi at hele verden kom til å bli rammet av en pandemi kort tid etter innspilling», sier gitarist Sara Anderson.

– «Vi er jo signert på Little Stevens plateselskap i USA og der er det flere byer som bokstavelig talt har stått i brann denne sommeren. Det har jo også vært en del uroligheter her i Europa, så tematikken på låta kan man jo si er ganske aktuell om dagen. Vi håper denne låta kan være en påminner om at vi må være forsiktige med å brenne broer, ta en pust i bakken, telle til ti og sette pris på det vi har», avslutter hun.

Cocktail Slippers har bestandig vært et fantastisk bra liveband med sing-a-long stadion-rockelåter og ville, visuelle sceneantrekk, og er et av få band som slipper unna med å stjele alle rockeklisjeer som finnes. Og igjen leverer de musikk som man med hånden på hjertet kan si at egner seg helt perfekt rett ut av høyttalerne også.

Vi tok en prat med bandet om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.

Gratulerer med låten, «City On Fire» Kan dere fortelle litt om prosessen rundt låten og lydbildet?

Tusen takk, det er skikkelig stas å endelig slippe «City On Fire». Vi startet med å spille en tidlig versjon av denne på øving for en god stund siden. Det ga oss alltid et ekstremt kick å spille den, og vi kunne bryte ut i et unisont «hell yeah» etter å ha spilt låten. Akkurat den følelsen en skikkelig heftig rockelåt skal gi deg. Vi har lekt oss bra med låten i studio også kan du si. Hvis dere tenker på inspirasjon så har vi hentet en del fra 70-tallet fra Kiss, Led Zeppelin, Thin Lizzy og Black Sabbath, og fra 90-tallets Scandirock, som The Hellacopters, Turbonegro og Gluecifer. Eksos, frihet og fyrverkeri. Lukten av bensin. Det lukter digg, ikke sant?


Hva handler låten om, og hva ønsker dere å formidle gjennom den?

Først og fremst om at vi alle kan miste kontrollen av og til, men at vi fortsatt elsker hverandre, byen vår, landet vårt, jorden vår og rock’n’roll! Det er en del galskap i denne låten. Se for deg at alt raser rundt deg, men du fortsetter festen. Du er på Titanic, bandet spiller, men du fortsetter å danse med et glass i hånden, på et vis. Det er viktig å nevne at låten var skrevet før korona, riots i USA, branner i Moria og alt annet som skjer i verden om dagen, selv om det plutselig synes å passe. Galskap, men ha det gøy i det.

Hva er det spesielle i Cocktail Slippers sitt musikalske univers?

Vi er jo fem jenter som er inspirert av så mye forskjellig. Det føler vi egentlig er en styrke fordi det blir en helt egen miks av alle mulige musikkreferanser når vi lager låter sammen. I tillegg så høres det bare ut som Cocktail Slippers uavhengig av om det er en ballade, en poprock eller en hardere rockelåt. Vi tror også det gir en litt spesiell sound at vi alltid har litt «girlgroup» i bakhodet når vi lager låter – spesielt når det gjelder koringer og harmonier.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Ha! Det siste året, ja – det har jo vært ganske spesielt for alle musikere. Vi hadde store planer om å spille land og strand rundt, men det skjedde jo ikke på grunn av korona. Det er kjipt, men vi har ikke lagt oss ned og grått av den grunn. Vi har heller brukt tiden så fornuftig som mulig og har skrevet et drøss med nye låter, og så har vi vært i studio og spilt inn. Nå håper vi bare at vi snart kan komme oss ut og spille konserter igjen, for det savner vi så sykt!

Hvem er Cocktail Slippers og hva liker dere å gjøre på fritiden?

Cocktail Slippers består av: Astrid Waller (aka Sugar Cane) som spiller bass og korer, og er en eminent fotograf ved siden av å spille musikk. Stine Bendiksen (aka Rocket Queen) som spiller gitar og korer er en kreativ sjel som jobber med design og kommunikasjon ved siden av spillingen. Ann Kristin Gåsbakk (aka Miss A-OK) på trommer og kor er ved siden av spillingen en lidenskapelig amatørkokk og også en fremragende strateg som alltid har en god plan på lur – også når vi henger sammen på fritiden. Sara Andersson (aka Vega) på gitar og kor jobber med film og musikk på heltid, og bruker mye av fritiden sin på egne musikalske oppsetninger. Vokalist Silje Hope (aka Hope) jobber med musikk og på fritiden liker hun å stå på ski og drive med yoga og annen trening.
Det enkle og korte svaret er vel egentlig at vi er fem friske frøkner som digger å rocke sammen, også når vi ikke er på spillejobb.

Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Bandet ga sin første langspiller «Rock It» i 2001. Siden da har jentene holdt på med både innspillinger og turneringer i inn- og utland. Vi har alle spilt i andre band tidligere og fant hverandre gjennom musikken. Det er i hovedsak rocken som binder oss sammen, selv om vi har inspirasjonskilder i stort sett alle musikksjangre.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Her er det så mange å nevne. I og med at vi er fem jenter med ganske ulike preferanser blir spennvidden også veldig bred. Men det er mange artister vi er helt enige om at er til både glede og inspirasjon. For eksempel Thin Lizzy, Blondie, Black Sabbath, Foo Fighters, Patti Smith, Ramones, Hellacopters for å nevne noen få.

Det som er inspirerende for oss er jo først og fremst catchy og bra låter, men det er også skikkelig kult når en artist eller et band har litt baller og liksom krever sin plass. Vi er ikke så glad i janteloven i dette bandet og synes egentlig at alle norske band burde prøve å være litt mer unorske på det punktet. Det er jo så sinnsykt mye bra musikk som kommer ut fra Norge om dagen.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Ja, det er veldig mye bra norsk musikk innen mange ulike sjangre om dagen. Det er mange bra jenter som skinner om dagen, som Sigrid, Astrid S, Dagny, Aurora, Emilie Nicolas, Fay Wildhagen og så mange flere. De er knallflinke! Ellers digger vi Death By Unga Bunga, og er glade for at Gluecifer og Ricochets er tilbake på scenen.

Det er digg å høre man kan krysse musikalske verdener som Fieh og Rohey har gjort.
Det spiller ikke så stor rolle hvilken sjanger det puttes i, så lenge man digger det. Men vi vil nok alltid heie på produksjoner med band – trommer, gitarer og det analoge. Rocken er i hjertet vårt.

Hva er det sprøeste eller morsomste dere har opplevd så langt som band?

Altså, her er det jo synd at man ikke kan fortelle alt egentlig, for det er vel historier som ikke helt egner seg på trykk… Men herregud, det er mye som har vært kult, sprøtt og sykt gøy! Som for eksempel den gangen vi spilte sammen med Iggy Pop og Mars Volta, og senere på kvelden satt og snakket med Jimmy Page på backstagen for eksempel. Eller da vi var på møte med Steven Van Zandt på plateselskapet i New York og Elvis Costello uanmeldt kommer inn for å spille sin nyeste single for Steven (og oss). Vi har hatt de kuleste roadtrips der vi har besøkt småbyer og havnet helt innerst i norske fjorder. Vi kan jo nevne at noen steder i bygde-Norge er det tydeligvis helt naturlig for noen i publikum å begynne å ta push-ups midt under låter de digger for eksempel – sånt er moro! Men det er klart, historiene fra USA-turneer og alle vi har møtt er nok det kuleste. Når man møter sine gamle helter og de digger låtene våre – da er det fett å være musiker.

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?

For et par år siden snakket vi om hvem vi helst ville skrive noen låter med, og da var Ida Maria helt øverst. Hun har en helt rå timing, teft og en helt unik råskap både i låtene sine og på scenen. Dama har skrevet med Katy Perry og gitt ut single med Iggy Pop, hun er helt rå! Så det gjorde vi, hun har vært med å skrive «Excuse Me» som vi har sluppet som single tidligere – vi jobber gjerne mer med henne. Det kunne også vært skikkelig kult å jobbe med Knut Schreiner fra Turbonegro – gjerne både på låtsnekring og produsentsiden.

Ellers er det jo sykt mange bra folk i musikkmiljøet i Oslo som det hadde vært gøy å gjøre noe med en gang i tiden. The Dogs, Death By Unga Bunga eller Ricochets hadde det vært fett å samarbeide med på en eller annen måte.

Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Hmmm, det er lett å dra frem spillejobben på et fullstendig utsolgt Bowery Electric i New York, der Lenny Kaye kom opp på scenen og spilte to låter med oss. Duett med Lenny og Silje Hope på den gamle klassikeren «Gloria» var rett og slett priceless! Eller hva med den gangen en fyr kom opp på scenen i Porsgrunn og skulle til å begynne å pisse bak gitarforsterkeren til Rocket og hun tuppet han i ræva så han vaklet ut i publikum igjen med verktøyet hengende fritt…

Hvordan har hele Covid19-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer for resten av 2020 og 2021?

Nei, som sagt så har vi jo forsøkt å bruke tiden fornuftig nå som vi ikke har kunnet spille så mye live. Vi er snart ferdige med hele den nye skiven og planlegger å gi den ut tidlig i 2021. Da håper vi også at verden åpner seg litt opp igjen så det er mulig å begynne å turnere i både inn- og utland igjen. For fy f…, det gleder vi oss til!!

Se Også

Malin Pettersens, Wildhorse er en magisk fin plate
Intervju

Malin Pettersens, Wildhorse er en magisk fin plate

Malin Pettersen er ute med det kritikerroste albumet «Wildhorse» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Både «ringrevene» Øyvind Rønning (Dagbladet) og Erik Valebrokk har [...]

Nydelig nytt musikalsk samarbeid mellom Davidsen/Hope
Intervju

Nydelig nytt musikalsk samarbeid mellom Davidsen/Hope

Davidsen/Hope består av artist Inger Lise Hope og gitarist og vokalist Svein André Davidsen som kommer fra Stavanger. «Første smakebit fra denne nye duoen ble sluppet [...]

Annie med sexy og delikat nostalgi-trip
Intervju

Annie med sexy og delikat nostalgi-trip

Fredag 16. oktober slapp bergensartisten og DJ´n Annie albumet, «Dark Hearts» som er denne «Ukens album» på NPS Music. På «Dark Hearts» samarbeider hun med den [...]

Talentfulle Fredrik Domaas med nydelig låt
Intervju

Talentfulle Fredrik Domaas med nydelig låt

Den talentfulle bergensartisten Fredrik Domaas med den flotte og særegne stemmen, og tidligere kjent som Ongelovende, slo for fullt igjennom i 2020 med låter som «Gi [...]

Virkelig´s oppfølger er denne «Ukens album»
Intervju

Virkelig´s oppfølger er denne «Ukens album»

Fredag 2. oktober slapp Bodøbandet Virkelig sitt kritikerroste andrealbum, «Lengsel Blir Til Gjemsel» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Dette er både rått, sårbart, [...]

HAVSUN i herlig selskap med Jesper Jenset
Intervju

HAVSUN i herlig selskap med Jesper Jenset

Artisten og produsenten HAVSUN aka Håvard Sundland er mannen bak låtene «Pillow» og «Control» som sikret han kontrakt med både Universal og Made Management. Nå er [...]