Etter å ha opptrådt med KORK, turnert over hele Norge etter sin suksess i MGPjr, og toppet radio 102s Topp 40-liste med sin debut-single «Malo (Bad for You)» er Espen Fernando tilbake med den dansbare og mystiske hyperpop-låten «Hypnotic» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Fernando har opparbeidet seg en stor følgerskare på sosiale medier og har over 40 000+ følgere på Tiktok, og over 13 000 på Instagram.
Født og oppvokst i kystbyen Haugesund på Vestlandet, har Espen Fernando alltid vært en som skiller seg ut. Den norsk-peruanske, skeive artisten fant sin kraftfulle stemme helt på egenhånd – både bokstavelig talt og metaforisk sett, siden han kommer fra en multikulturell familie uten noen andre musikanter eller låtskrivere.
Den nye singelen «Hypnotic» handler om negative stereotyper, og det og noen ganger overgi seg til disse. Espen er fascinert av hvordan mange kun fokuserer på utseende og materialistiske ting, i stedet for å spørre om hvordan man egentlig har det. Spesielt som et medlem av LHBT+ familien, som jevnlig står ovenfor utfordringer, følte Espen at han ville skrive om temaet. I refrenget leker Espen Fernando med stereotypene om å være «hypnotiserende», og «sjelden». Senere i låten «våkner» han opp, krever tilbake hvem han virkelig er, og roper ut for likestilling.
Artister som Charli XCX og Troye Sivan har hjulpet Espen Fernando å finne seg selv og hans kjærlighet for individualitet. Han elsker de hook-drevne, intense og eksentriske feelingen til hyperpop-artister som Dorian Electra og Caroline Polacheck, men lytter også mye på sårbare og rytmiske låtskrivere som SZA og Frank Ocean. Espen kombinerer disse to verdenene for å lage de perfekte future-pop vibbene. Fernando lager leken og særegen popmusikk for folk som vil føle at de «hører hjemme». Dette er musikk som inspirerer deg til å uttrykke deg selv, den typen musikk man går selvsikkert under gatelyktene til. Espen Fernando skriver om identitet, selvtillit og selvoppdagelse. Han er en dyktig historieforteller, og kombinerer musikk, sosiale medier og energiske opptrender for å lage et unikt lite univers. «Hypnotic» er den første låten fra hans debut-EP som kommer ut tidlig 2021.
Vi har tatt en prat med Espen Fernandes om blant annet låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Hypnotic». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten, og hva den handler om?
Tusen takk, snille dere! Veldig stas å endelig gi ut ny musikk. Låten ble til i en kjekk session i studio med produsent Lars Christian Fredlund og låtskriver/venn Elsa Søllesvik. Jeg ville lage en mystisk låt klubblåt som var «super-hooky». Jeg fant akkorder på et keyboard, og Lars produserte en house-beat over. Elsa og jeg lekte med melodiske ideer, og så hadde vi plutselig en solid skisse.
Hypnotic handler om negative stereotyper, og hvordan det ofte er lettere å falle inn i dem, i stedet for å stå opp for deg selv. Spesielt som en del av LHBT+ familien, er det visse fordommer og forventinger som ofte kan få deg til å føle at du må tilfredsstille andre ved å enten «tone deg» ned eller opp. I løpet av låten bryter jeg fri fra disse forventingene og står opp for meg selv.
Du har nettopp sluppet en musikkvideo til låten «Hypnotic» også. Kan du fortelle litt om hva den handler om og produksjonen av denne?
Stemmer. Vi dro til Haugesund med et kameracrew og dansere (bestående av gode venner og kjæresten min) og filmet i en stor MMA-sal over en helg produsert med Sefyr Film. Det ble svært lange dager, men det var veldig gøy og stas.
Videoen har flere symbolske scener som er oppe for selvstendig tolkning. I den ene scenen selger danseren meg smykker, som for meg symboliserer fordommer og forventninger folk har til meg. Jeg gir dem inn og lar danserne begrave meg med smykker, siden jeg ikke orker å kjempe mot dem, og heller blir en av dem.
Du ser meg i forskjellige miljøer hvor jeg blir påvirket av lysene og hvordan danserne behandler meg. I min favorittscene drar danserne i et tau som stramt er knyttet rundt midjen min, mens de roper «Skinny legend!». Dette symboliserer hvordan folk automatisk tror de kan kødde med legning og homo-slang bare fordi de har snakket med meg i 5 minutter på en fest.
Videoen belyser hvordan disse stereotypene kan gjøre mer vondt enn godt. I slutten av videoen bryter jeg meg fri, og tar tilbake makten og respekten over eget liv og identitet. Dette er noe alle kan relatere seg til fordi vi alle blir puttet i bokser etter ting vi ikke kan noe for som kjønnsidentitet, legning, nasjonalitet og utseende.
Hva er det unike i Espen Fernando sitt musikalske univers?
Jeg tror jeg har et unikt perspektiv på popmusikk, fordi jeg er fra en multikulturell familie på Vestlandet. På mange måter har musikken vært min rustning da jeg vokste opp, og jeg vil gi den samme selvtilliten og optimismen til andre.
En unik ting er at jeg ikke er redd for å blande de maskuline og feminine sidene av meg selv og stemmen min, og jeg er ikke bundet av noen sjanger. Dette gjør meg fri til å lage låter med de aller fleste, og kombinere sjangre i min egen miks av melodier og tekster.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg har begynt i andre klasse på bachelor i populærmusikk på Høyskolen Kristiania, i et yrende miljø av dyktige musikere og artister. Har skrevet og eksperimentert mye med musikken, og har hatt mange sessions med ulike produsenter og låtskrivere.
I tillegg har jeg som sagt gitt ut min første single «Hypnotic», fra min kommende EP. I den anledning spilte bandet mitt og jeg en utsolgt konsert i Oslo nå nylig. Har også masse spennende på lager, som jeg jobber med å ferdigstille.
Du var med i MGPjr. i 2015. Kan du fortelle litt om den opplevelsen og hvilken erfaring du tar med deg videre derfra i din videre karriere?
Hehe, stemmer. Personlig hadde jeg en kjempefin opplevelse, og NRK var veldig flinke til å ivareta alle deltakerne, og å gjøre opplevelsen trygg og ikke minst lærerik. MGPjr ga meg mange spennende muligheter som: å dra på utsolgt juleturné, opptre med KORK, og å spille inn påskekrim på NRK Super. Alt i alt var det en kjempefin boost og en verdifull erfaring å ta med seg videre.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som kreativ, hardtarbeidende og rar (på den fine måten). På fritiden elsker jeg å spille piano, trene og ta bilder. Under covid-19-lockdown ble jeg skikkelig glad i å male på klær, og har solgt flere av kreasjonene mine. Sjekk ut @falito_design på instagram for mer.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Dette er litt morsomt, for jeg kommer fra en familie hvor ingen driver med musikk. Sånn på ekte, ikke en sjel. Interessen for musikk kom helt på egen hånd, etter å ha drevet med teater en stund. Men det skal sies at jeg kommer fra en latin-amerikansk familie som alltid danser og steller i stand til store familiemiddager.
Min første konsert var som 8-åring, da jeg var solist for Hanne Krogh under hennes årlige julekonsert. Jeg har sunget siden, og opptrådt mye rundt om på Haugalandet. På musikklinjen i Haugesund begynte jeg for alvor å skrive eget materiale og opptre med eget band. Nå studerer jeg i Oslo, mens jeg jobber mye i studio og jobber med sounden min.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Min favorittartist er uten tvil Charli XCX! Hun har alltid vært en stor inspirasjonskilde for meg. Både musikalsk, men også måten hun er på, og arbeidsmoralen hennes motiverer meg så mye. Hun er helt sinnsyk på scenen, og opptrer helt alene på gigantiske festivaler. Jeg var så heldig å se henne live i fjor høst, det var en religiøs opplevelse. Mitt livsmål er å jobbe med henne.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Enig! Blir så motivert og inspirert av norske artister. For tiden hører jeg mye på Isah, Paria og Agnete. De har bare så sykt solide og catchy låter. Isah har en vibe som er helt unmatched. Paria har en vanvittig vakker stemme, og er i tillegg en kjempefin person og venn. Det samme gjelder Agnete, som er så dyktig og modig. Hun har nettopp kommet ut med en banger, «Beginning of the End».
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Noe av det sprøeste er som 15-åring å spille i stappfullt Oslo Spektrum, med nærmere 1 million TV seere. Tror ikke jeg innså hvor stort det var, før i ettertid.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det var veldig rørende og spesielt å opptre på den første pride-markeringen noen sinne i Haugesund. Å se hjembyen sin dekket i regnbuens farger og å føle energien fra folkehavet var helt magisk.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Sigrid. Hun er en ekstremt dyktig musiker og låtskriver, fy søren. Hun har også en helt spesiell og rå energi på scenen. Føler vi hadde kommet godt overens i studio.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Tiktok! Etter å ha vært så mye inne under lockdown, har TikTok blitt et lyspunkt. Spesielt siden algoritmene blir mer og mer smertefullt spesifikke, haha.
Du maler på klær og du har også solgt flere av dine kreasjoner. Kan du fortelle litt om interessen din for det og om du har tenkt til å ta dette videre?
Det er riktig. Jeg fikk ideen under første lockdown i mars, og begynte å male på gamle klær jeg hadde hjemme. Det ga mersmak og ble en slags terapi for meg å være kreativ uten at alt måtte være musikk. Jeg har alltid likt å tegne, men det å lage plagg som ingen andre har var veldig spennende for meg. Jeg har også fått veldig positive tilbakemeldinger, og flere bestillinger av venner og bekjente. Nå er det enda et «side-prosjekt» men jeg drømmer om å lage en slags re-design merch-kolleksjon en gang, og selge på konsertene mine. Det hadde vært stas om folk fikk et unikt plagg i stedet for masseproduserte t-skjorter.
Hva slags plagg maler du på, kan du fortelle litt om motivet ditt og hva det står for, og hva slags maling du bruker?
Jeg maler på det meste. Jeg foretrekker å male på brukte klær som kunden selv velger. Mine favorittplagg å male er denim-jakker og t-skjorter. Logoen min er et øye inni en diamant, som bare kom tilfeldig da jeg tegnet for meg selv. Jeg ga logoen tentakler og blomster og jeg likte veldig godt uttrykket. Det symboliserer egentlig det unike med oss, og kreativiteten som finnes i alle. Ellers maler jeg bare det jeg føler, for jeg får som regel artistisk frihet av kunden. Har malt regnskoger, isbjørner, abstrakte landskap og tekst på ulike språk. Malingen jeg bruker er tekstilmaling, slik at det ikke går av i vask.
Du har en spesiell kjærlighet for individualitet. Kan du fortelle og utdype dette litt mer?
Ja, det kommer egentlig av at jeg blir inspirert og dratt mot de artistene og menneskene som tør å være seg selv fullt ut. Da mener jeg både måten de er på og måten de presenterer seg for verden. Spesielt musikalsk, synes jeg det er noe magisk med å dyrke de tingene som er litt «rare», og det særpreget vi alle har inni oss. Mine favorittartister er alle modige mennesker som tør å dra musikken i nye retninger.
Hvordan har du og din familie tenkt å feire jul i dette spesielle året og hva handler julen om for deg?
Vi skal feire jul hjemme i Haugesund, i huset hvor jeg vokste opp. Forhåpentlig vis med litt snø som dekker vannet og skogen der vi bor. Det blir ikke like mange julegjester i år, men vi tenker å gjøre det beste ut av det.
Julen for meg handler soleklart om familie. Jeg er vokst opp med en stor latinamerikansk familie, og jul for meg er å henge med alle søskenbarna mine, se koselige filmer og spise gode julemiddager – med både norsk og peruansk julemat. Jeg er veldig glad i ribbe som pappa lager, og peruansk ris og «ají de gallina» (peruansk kyllingstuing) som mamma og tantene mine lager. Vi spiser også noe som kalles panetón som er et slags fancy julebrød.
Hvilken norsk julelåt og utenlandsk julelåt er dine absolutte favoritter?
Jeg synes Aurora sin nye låt «Stjernestøv» er helt nydelig, og jeg liker også Sam Smiths versjon av «Have Yourself A Merry Little Christmas». Førstnevnte er veldig mystisk og mektig, og den føles som en himmelnatt full av stjerner. Elsker instrumenteringen og folketone-preget i låten, og Auroras utenomjordiske vokal.
Sam Smith sin cover gir meg en overflod av ettertenksom julestemning. Det er så vakkert at man bare drømmer seg vekk i et melankolsk juleeventyr hvor snøen daler ekstra sakte.
Har du et spesielt juleminne som du har lyst til å fortelle noe om?
Da jeg var 8 år så opptrådte jeg sammen med Hanne Krogh på hennes julekonsert. Jeg husker at jeg måtte holde et stearinlys mens jeg sang, og husker at den varme voksen dryppet ned på hendene mine mens jeg sang «Det lyser i stille grender». Det var vondt, men the show must go on, og lille meg fortsatte så stødig jeg klarte. Men Hanne gjorde opplevelsen veldig trygg og fin, og jeg kommer aldri til å glemme den store kvelden for lille Fernando.
Hvordan har hele Covid-19 perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for resten av 2020 og 2021?
Covid-19 gjorde at jeg gikk glipp av en konsert jeg skulle ha på Parkteatret, som var veldig kjipt. Jeg dro hjem til Haugesund og bare spilte masse dataspill (League of Legends), skrev musikk og trente i skogen.
Selv nå, når det er en ny runde med lockdown i Oslo, er det ny musikk rett rundt hjørnet. Er veldig spent. I tillegg så jobber jeg med en debut-EP som kommer ut neste år. Gleder meg til å dele mitt hyperpop-univers med dere.
