Railo – Ironisk Distanse
Marius Railo (18) er klar til å gjøre sitt inntog på den norske musikkscenen med sin første EP, «Ironisk Distanse». Gjennom seks spor tar Railo lytterne med på en reise som utforsker frykt, indre kamper og refleksjoner rundt det å være tro mot egne ideer og følelser. Musikken hans spenner over flere sjangre med elementer fra både pop, hiphop, R&B og rock. Med sin evne til å kombinere interessante og innsiktsfulle tekster med originale og stemningsfulle produksjoner, er Railo en artist det er verdt å oppdage før alle andre gjør det.
EP-en åpner med tittelsporet «Ironisk Distanse», som handler om å se seg tilbake og innse at man ikke har gått ordentlig inn i ting i livet. Låten er en refleksjon over hva som er ekte og genuint og hvordan man skal forholde seg til det. Produksjonen er varm og organisk og gir god plass til den tankevekkende teksten. Med «Beklager/Dessverre» viser Railo at han tør å utfordre normene. Her er det ingen tradisjonell hyllest til hjembyen, men snarere et oppgjør med konformitet og statusjag. Railo tør å si ting han mener– låten er frekk og kompromissløs. Med linjen “anse dette som en fuck you to my hometown” leverer Railo en kontrast til den vanlige hyllesten av hjemstedet i norsk musikk.
«Alene» tar for seg følelsen av å ha vært fraværende for noen som trengte deg, og følelsen av anger og desperasjon man kan føle på når man forstår det for sent. Med linjer som “glemte deg i vissvas og pissprat, gikk rundt og tenkte livet var dritbra” illustrerer han hvordan selvopptatthet kan stå i veien for deg. Produksjonen er organisk og drivende med plekter bass og akustisk gitar. Deretter kommer «Frykt», en låt som skildrer folks feighet og usikkerhet. Railo «kjenner ikke en fyr han ikke vil kalle for feig». Tekstlinjen “frykt, dans med meg” gir en poetisk ramme for budskapet om hvordan frykt kan begrense deg. Railo skaper et urbant og tidløst uttrykk med melankolske synth-hooks og varme gitarer.
«Jeg tror jeg vet» belyser troen på egne ideer og visjoner, selv når ingen andre forstår dem. Dette illustreres med teksten “Jeg tror jeg vet noe ingen andre noen gang vil vite”. Det er en klassisk hip hop produksjon, en offensiv låt om å stå alene med selvtillit og tro på seg selv. EP-en avsluttes med «Skrik», en up-tempo låt inspirert av Munchs ikoniske maleri, der følelsen av å bli overveldet av negativt stress tar over. Dette er en dramatisk låt med inspirasjon fra kunstverdenen, hvor Railo utforsker et øyeblikk av intenst stress og indre kaos.
Med EP-en «Ironisk Distanse» viser Railo at han er en artist som våger å utfordre både seg selv og lytterne.Hans evne til å balansere sårbarhet med rå selvtillit gjør ham til en spennende stemme i den norske urbane musikkscenen.
