På kort tid har Charlotte & Thieves gjort seg bemerket med spilletid på norsk og internasjonal radio inkludert å entre Top 100 College Radio Chart i Tyskland.
Mye har skjedd siden deres debut og siden de vant OverOslo sin talentkonkurranse «Max lovende» i 2017. Nå er de ute med en lovende forsmak fra deres kommende EP «It Won’t Be Long, We Won’t Belong» som slippes i september.
24. august slapp de låten «The Machine» som tar utgangspunkt i et lite og varmt lydbilde, men som vokser seg stort og har en følsom nerve gjennom hele låten. Teksten handler om den kvinnelige karakteren «The Machine», en kvinne med store artistiske kvaliteter, men som lærer seg å gjøre en ”maskins” arbeid. På mange måter maler det et bilde av det samfunnet vi lever i dag. Vi tok en prat med vokalist Michael Gjøvaag om den nye singelen og planene videre fremover.
Dere slapp nylig låten «The Machine». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
«The Machine» er en låt vi virkelig føler noe spesielt for. Den er enkel, men mektig. Prosessen av å lage denne låten gikk veldig fort. Jeg tror det gjør det når man er sikker på det man lager. Vi lagde denne låten uken før vi spilte den inn. Det er en låt som på ingen måte er fremprovosert. Den kom av seg selv. Vi tror at artister ikke har noe mer spesielt ved seg enn andre, selv om de veldig ofte vil at det skal virke sånn. Artister er bare mennesker som har turt å følge sin lidenskap. Resten er bare mennesker som har lært seg å skjule det. «The Machine» er en fiktiv rolle som er ment til å gjenspeile hele samfunnet i én karakter. En karakter som ikke tør å følge sin lidenskap.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Det spesielle med vårt univers er at det finnes ingen grenser, og det høres ikke ut som noe du har hørt før. Vi har et band som er ekstremt musikalsk dyktige, men med bakgrunn i helt forskjellige sjangre, så repertoaret vårt er veldig bredt. Tekstene våre er veldig sjelden overfladiske, for hvis vi skriver en tekst har vi noe vi vil si.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har vært veldig viktig for bandet. Vi er bare et litt over halvannet år gammelt band, og det er nå vi virkelig begynner å få en musikalsk kjemi. Vi er veldig mye tryggere på det vi gjør nå, enn hva vi var kun et år tilbake i tid. Vi har blitt mer kjent med bransjen, og forstått hva vi må gjøre for å nå dit vi vil. Det ligger mye tid og hardt arbeid bak den kommende EP’en.
Når Charlotte & Thieves høres ut som et friskt pust fra 70-tallet med klare Led Zeppelin assosiasjoner, er det innmari vrient å stå i mot
Hvem er Charlotte & Thieves, hvor kommer bandnavnet fra og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Charlotte & Thieves er et ungt og uredd band med store ambisjoner. Bakgrunnen til bandnavnet vårt forblir innad i bandet for nå. Det kommer når vi føler tiden er inne. Fritid? Det har vi ikke tid til.
Hvordan startet det for dere med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?
Instrumentrekken i bandet vårt har enormt mye erfaring til å være så unge som de er. Det er uten tvil noen av landets dyktigste musikere som er skolert på noen av Norges beste musikkhøyskoler. Vokalisten vår er derimot litt mer uslepen. Han sang for første gang for noen i en alder av 19 år, og foruten å synge for seg selv, er dette hans første musikalske prosjekt. Men det er kombinasjonen av nettopp dette som gjør at Charlotte & Thieves har noe spesielt ved seg.
Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?
Vi har kommet til det punktet hvor vi ikke lenger henter inspirasjon fra andre for å lage en låt. Vi vet hva vi synes er bra musikk, og stoler på det. Selvfølgelig kan alt spores tilbake til en inspirasjonskilde, men det gjør vi sjeldent bevisst. Vi er ikke her for å følge trenden, vi er her for å lage den. Men noen band har jo vært med på å forme ideen av hva vi vil at Charlotte & Thieves skal være. Det er band som Kaleo, Arctic Monkeys, Led Zeppelin, The Strokes, Foo Fighters etc.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Vi har egentlig ganske forskjellig musikksmak, men jeg kan jo gjette hva de hører på. Andreas (bass) er nok inne i et gammelt Beatles-album, men mest sannsynlig noe jeg aldri har hørt om. Oskar (trommer) tror jeg hører på mye Marilyn Manson om dagen, og Viktor (gitar) tror jeg ikke hører på musikk i det hele tatt. Jeg bor med han, og han sitter egentlig bare og spiller gitar. Jeg (vokal og bajas) hører veldig mye på Arctic Monkeys om dagen. Det er et band med en fantastisk tekstforfatter, så kanskje sitter jeg og henter litt inspirasjon underbevisst om dagen.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Jeg tror det sjukeste øyeblikket vi har hatt sammen var da vi vant talentkonkurransen til OverOslo og vant en plass på festivalen deres i fjor. Da hadde vi spilt sammen i 3-4 måneder og spilte vel nesten alle låtene vi hadde. Det kom så uforventet på oss etter at vi så hvem vi konkurrerte mot. Også var det jo sinnsykt fett å spille på festivalen etter det.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste/mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Den mest minnerike liveopptredenen vi har hatt er nok vår første konsert sammen. Vi fikk en spillejobb på et utested i Lillestrøm etter at vi hadde spilt sammen i en måned eller to. Vi kjente jo ingen i Lillestrøm så vi hadde ingen support i salen. Jeg kødder ikke når jeg sier at det var fire personer som så på. De var i aldersgruppen 45-60, men vi pumpet på og ga alt for de fire. MEN! Vi fikk 100 % positive tilbakemeldinger den kvelden.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt og hvorfor?
Mads Hansen. Han virker å være i form om dagen.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Danse salsa/funk etter en Irish Carbomb eller tre.
Hvilke planer har dere videre i 2018?
Nå slipper vi hele EP’en «It Won’t Be Long, We Won’t Belong» i september og gleder oss masse til å se responsen på den. Vi er allerede i gang med å lage vårt første album, og har en plan om en liten Norgesturné i løpet av vinterhalvåret. Så tenker vi nok å bevege oss litt mot Sverige da vi jo er et 50/50 svensk/norsk band.
