Fredag 4. mars slapp artisten og produsenten Vibeke Bugge aka Juell sin debut-EP, «It Might Be About Time» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Nyskapende Juell er en ny og spennende artist med en sterk og gripende vokal som har skapt sitt helt eget univers. Låtene hennes både fenger og fascinerer, og det blir interessant å følge med på henne videre.
Under bachelorprosjektet i musikkteknologi ved NTNU i Trondheim fikk hun endelig tid til å forsvinne inn i sitt eget univers, og begynne å skape musikken som hun har brent inne med så lenge.
Timevis med improvisering av korstemmer, manipulering av samples, skruing på gitarpedaler og opptak i studio har ledet til hennes første musikalske utgivelse hvor hun har kunnet sette sitt eget særpreg i alle ledd.
Gigs på undergrunnsscener med stonerrock-bandet, snÆrk, en ny fascinasjon for nordisk pop og utforskning av produksjon gjennom bachelorprosjektet har ledet opp til konseptet Juell.
Det musikalske uttrykket strekker seg fra rå og eksplosiv blues med gitar i fokus til melankolsk og sassy pop med autotune og tung synthbass. Musikken er god miks av tradisjonelle og digitale instrumenter, riff og beats. Inspirasjonskildene strekker seg fra Emilie Nicolas og Susanne Sundfør til Motorpsycho og Lightnin’ Hopkins.
På trommer har hun vært så heldig å få med meg den utrolig dyktige August Glännestrand fra jazzlinjen i Trondheim, som gir produksjonene nytt liv. Samt Eskild Okkenhaug som har spilt synthbass på «All of These Days» og Ole Henrik Bjerksetmyr som har spilt bassgitar på «The Brightest Day».
Vi tok en prat med henne om blant annet den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med din debut-EP, «It Might Be About Time» som du har produsert selv. Kan du fortelle litt om den og litt om prosessen rundt EPen fra start til utgivelse?
Tusen takk! Jeg har holdt på å skrive og lage musikk en stund. Det har lenge blitt med voice-memoes og halvferdige demoer, men før sommeren skulle jeg velge bacheloroppgave på musikkteknologi, og da fikk jeg en gylden sjanse til å virkelig bruke all min tid på å ferdigstille musikken. Jeg har alltid hatt et ønske om å kunne lage musikk fra start til slutt, slik at man kan skape noe helt eget.
Dette var første gangen jeg produserte ferdig noe, og mye var veldig nytt for meg. Jeg har holdt på mest i band, så var relativt vant med opptak og spilling med andre. Men verdenen med softsynter, produserte trommer og bruk av samples var ny, så det har jeg brukt mye tid på å utforske.
Det har vært mange timer i studio, på soverommet, i stuen på kollektivet med miksing, produsering, vokalopptak og skriving. Det er sikkert enkelte vokallinjer jeg har tatt opp over 50 ganger – man kan bli litt smågal.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Som nevnt spiller jeg i band hvor jeg er gitarist og vokalist. Så det var naturlig for meg å bruke de instrumentene som utgangspunkt i skrivingen. De ble brukt til å skape rammen med riff/akkorder og melodier. Ellers har jeg prøvd meg frem mye. Jeg har hatt det veldig gøy med vokalproduksjonen. Når jeg setter meg ned for å jobbe med en låt trykker jeg ofte bare på record og improviserer løst på vokal over flere takes, og ser hva som kan brukes, både i forgrunn og bakgrunn. Så musikken er veldig preget av mye koringer, stemmer som er pitchet, filtrert, og prosessert på ulike måter. Låtene er ganske forskjellige i utgangspunktet, så jeg har forsøkt å bruke produksjon og vokalprosessering til å binde EPen sammen.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
«When You Leave» handler vel om det å se noen andre være frie og fryktløse mens man selv holder tilbake, og om å føle seg litt fastlåst. «She said» handler om å slippe noen innpå seg, «All of These Days» handler om å føle at dagene bare går og at man ikke bruker tiden på det man egentlig vil. I «The Brightest Day» vender jeg blikket litt utover. Den skrev jeg da Trump hadde blitt president, og handler om hva som skjer hvis mennesker legger all sin lit til en person, og mister seg selv i prosessen.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
Jeg har et spesielt forhold til alle ettersom jeg har jobbet med de i så lang tid. Men jeg har et ekstra forhold til «She Said» siden det er første gang jeg har laget den type, såpass ‘popete’ musikk, så jeg syntes det rett og slett var veldig vanskelig, og brukte derfor ekstra mye tid på den.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg tror det må være blandingen av elementer fra rock og pop-verdenen, lengre riffpartier kombinert med vokal med autotune og popsynther. Stemningsmessig så er det jo både litt sårbart og sint på en gang. Jeg ønsket å lage noe som kunne kombinere mine favoritt-ting fra flere sjangere.
Målet er å kunne kombinere det rå og eksplosive fra blues og rock, med det sårbare, melodiøse og direkte fra popens univers. I musikken min er det stort fokus på vokal og vokalproduksjon, en god miks av tradisjonelle og digitale instrumenter, riff og beats.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Det er ikke alltid enkelt å finne inspirasjon. Når jeg setter meg ned for å starte på noe begynner jeg ofte med å prøve å finne en kul synth-lyd, et gitarriff eller nynne meg frem til en melodi jeg synes er kul nok til at jeg får motivasjon til å lage noe med det. Skrivesperre er vanskelig å komme unna. For meg funker det ofte å ta pauser og tenke på noe annet. Det er lett å henge seg alt for mye opp i detaljer.
Hvilke tanker har du rundt det å være musiker i Norge i dag?
Det å være artist helt i startfasen er litt skummelt hvis jeg skal være helt ærlig. For øyeblikket har jeg ikke noe band, management eller plateselskap å lene meg på, så det er veldig mye å finne ut på egenhånd både med utgivelse, deling og alt som følger med. Jeg øver meg på å tørre å ta meg selv seriøst, og tørre å tro på det jeg holder på med. Så det er nok det aller vanskeligste, at selvtilliten går opp og ned, men så blir det jo til gjengjeld utrolig hyggelig når man opplever å få positiv respons og støtte av familie venner og bekjente.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror min sterkeste side må være at jeg kan litt forskjellig, og har litt forskjellige musikalske inspirasjonskilder som jeg samler i et unikt lydunivers. Så kan jeg nok ikke kalle meg en uredd type, men jeg gjør allikevel ting jeg noen ganger tenker at jeg egentlig ikke tør.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Hmm vanskelig. Vil kanskje beskrive meg selv som en relativt samfunnsengasjert og musikkglad jente, sosial og morsom under rette omstendigheter, hehe. Det beste jeg kan gjøre på fritiden er å være med gode venner, reise eller lage musikk. Når det er mørkt ute blir jeg kanskje sittende inne med et spill.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid fått høre av familien min at jeg bare gikk rundt i huset og sang som barn, så musikalsk interesse tror jeg at jeg bare er født med. Jeg prøvde litt forskjellig i barndommen på kulturskolen, men jeg kom meg liksom aldri så langt med det.
Jeg har aldri hatt en soleklar plan om at jeg skal bli musiker eller artist, men hver gang det kommer et veiskille velger jeg alltid den veien som handler om musikk. Jeg begynte på musikklinjen på videregående skole, musikk folkehøgskole og har studert musikk videre. Så jeg tror en liten del av meg ikke har klart å la være, og det er jeg veldig glad for.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Med det andre bandet mitt, snÆrk spilte vi på en liten festival som het Høyvik. Det var første festivalen vår og vi måtte bytte tid med en av de større bandene på grunn av noen problemer som oppstod. Det ble en helt magisk stemning, og mange fra publikum hoppet opp på scenen og danset med oss. Vi var ganske nye i gamet og hadde ikke opplevd noe sånt, så det var sinnsykt morsomt.
Med Juell har jeg ikke spilt live enda, jeg holder på med å samle sammen et band nå, så jeg gleder meg veldig til å spille første konsert.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er mange jeg kunne dratt frem her, men de første jeg tenker på er Emilie Nicolas og et dansk band som heter Baby in Vain. Jeg synes Emilie Nicolas bare er genial og lager fantastisk musikk, og Baby in Vain er et noiserock band som jeg synes lager skikkelig unik og dødstøff musikk. Ellers kan jeg bli inspirert av alt fra Robert Johnson til Veronica Maggio.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, det er det. Generelt er jeg veldig glad i Emilie Nicolas da, hun hører jeg nesten for mye på. Så er jeg også glad i Valkyrien Allstars, Motorpsycho, Honningbarna og Hedvig Mollestad. Det nye albumet til Ary synes jeg også er skikkelig bra.
Så er det jo utrolig mye tøft som spirer ut fra student-musikkmiljøet og unge musikere. Kanaan og Agabas syntes jeg er noen av de kuleste bandene akkurat nå. Sara Fjeldvær har en fantastisk stemme, Juno er supergøy og Ponette. Emelie Hollow og Skaar syntes jeg lager kjempefine pop-låter.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Det er velig mye mat jeg syntes er godt. Jeg elsker spansk mat og tapas. Men for øyeblikket har jeg lagt mye pasta med bakt tomat og fetaost. Det er supergodt, veldig enkelt og studentvennlig.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg har sett to gode serier på NRK den siste tiden. «Verden er min» som var lett å følge med på samtidig som den kan få en til å tenke litt. Den fikk meg også til å le! Så handler den jo også om en musiker i oppstartfasen, så da blir den litt ekstra spennende for meg. Den andre serien er «Ridley Road» som er en kort serie om kampen mot fascisme basert på ekte hendelser. Den var både spennende og inspirerende.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde vært utrolig kult å jobbe med produsenten Ole Torjus. Han har produsert mye av den norske musikken jeg liker best. Siden jeg er ganske ny i produksjon selv hadde det vært veldig spennende å se hvordan han jobber. Ary hadde også vært kult å jobbe med.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Korona-perioden har vært kjip og tidvis ensom, men det har den jo vært for alle. Jeg føler ikke at jeg er en av dem som kom verst ut av det. Jeg ble permittert og det var litt usikkerhet sånn sett. men jeg fikk i hvert fall masse tid til å lage musikk.
Planen videre er å øve inn et skikkelig kult sett og spille live. Samtidig jobber jeg med ny musikk som jeg håper kan bli en fullengder.