Albumet består av seks selvsnekrede låter i folk/pop/rock segmentet, hvor de har hentet inspirasjon fra flere steder og hendelser som har preget bandet og medlemmene privat de siste årene. Bergensbandet er utrolig stolte over dette albumet, og de føler at dette er starten på en spennende reise som de har bestemt seg for skal inneholde kontinuerlig utvikling, latter, humor, godt brorskap, kreativitet og et solid sammenhold i både tykt og tynt.
Torsdag 23. februar skal de ha konsert på HvaSkjer i Oslo sammen med bandet Still Changing, og de lover at det blir en forrykende konsert. Vi tok en prat med Majorleap om blant annet det nye albumet, samholdet i bandet og planene videre fremover.
Noen omtaler og anmeldelser av det nye albumet:
Gaffa: ”Skal du bare høre én plate fra Bergen i år, så bør du velge deg Majorleaps imponerende debutplate ”The Idealist” uten å se deg tilbake” Terningkast 5
Bergensmagasinet: ”Majorleap, et nytt band som plasserer seg trygt i et prog/folkpop-landskap” Terningkast 6
Hamar Arbeiderblad: Majorleap har nylig platedebutert, og dette er lettspiselige og fengende saker” Terningkast 5
Gratulerer med det flotte debutalbumet deres ”The Idealist”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk. Prosessen begynte som alltid på øvingsrommet, der låter blir skrevet, innøvd og perfeksjonert. Vi hadde en del materiale i startfasen av studiotiden, men vi fikk etter hvert plukket ut de seks låtene som skulle få plass på albumet. Vi er også så heldige å ha kamerat og eks-gitarist i bandet, Christian Øverland som produsent, så videreutvikling av låtene under innspilling foregikk i tett samarbeid. I løpet av inspillingsperioden ble vi i tillegg kontaktet av publishingselskapet Ghost Town AS og kom raskt i gang med et godt samarbeid der. Dette samarbeidet skal ha mye av æren for at “The Idealist” har nådd ut til såpass mange både i og utenfor Norges grenser.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Dette er ikke noe “tema-album” i den forstand, låtene henger ikke sammen auditivt eller handlingsmessig. Vi skriver om aktuelle ting og det som opptar oss, noe som gjør at handling i låtene varierer veldig. Tittelsporet på albumet ”The Idealist” handler om de vanskelige valgene som må tas når verden skriker etter hjelp fra oss i ”verdens rikeste land”. Å være en idealist i slike tilfeller er en umulig oppgave. Uansett hvor lite eller mye man hjelper til så vil man alltid sitte igjen med det store spørsmålet; ”var dette det riktige valget?” Vi opplever en stadig påminnelse i tv-ruten om folk som ikke har det så godt som oss her i Norge, og dette bør hjelpe oss å sette ting i perspektiv, bli bevisst på hva som egentlig betyr noe, og hva som egentlig er viktig her i livet.
Låten “Stars and Memories” fyller opp “kjærlighetssang-kvoten” på albumet, og er skrevet som en oppfordring til å holde troen på den store kjærligheten i det moderne samfunn, der man i større grad enn før klarer seg selv gjennom livet.
Hopper man til låten “Black Universe” ligger inspirasjonen bak denne rett og slett i en tv-serie kalt “Revolution”. Teksten putter mennesket tilbake til steinalderen i form av at all elektrisitet og moderne samfunnstjenster forsvinner i en fei. Denne låtens handling er av den fiktive sorten som stiller spørsmål ved hva vi mennesker vil gjøre i absurde situasjoner. Albumet avsluttes med “Coming Up”, som beskriver de endeløse opp- og nedturene i den beinharde musikkbransjen.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi er fem stykker i bandet, (vokal, el-/akk-gitar, bass og trommer) med relativt standardiserte instrumenter. Grunnlaget for alle låtene på albumet ble lagt med denne instrumenteringen, og det var ikke før godt inne i studioprosessen at vi lekte med tanken om å ha med stryk og andre syntetiske lyder som fyll i noen av låtene. Lydbildet som vi ønsket på dette albumet var stort, mektig og preget av interessante melodilinjer, noe som vi føler vi har oppnådd.
Hvilken låt fra albumet har dere et spesielt forhold til?
Vi har jobbet hardt og intenst med hver eneste en av de seks som endte opp på albumet, så det “enkle” svaret er alle! Når det er sagt ville nok majoriteten av bandet etter å ha tenkt seg om valgt “The Idealist”. Denne låten har en svært sterk mening og handling, og til og med uten tekst føler vi at melodien uttrykker et sterkt budskap. Det er den mektigste låten på albumet, men den har likevel en “sårhet” ved seg, som har rørt ved oss og flere som har hørt den.
Hvordan er samholdet i bandet, og hva gjør dere for å inspirere hverandre og gjøre hverandre gode?
Bandet består av tre “originale” medlemmer som har vært venner og bandkamerater i rundt 15 år, pluss to yngre musikere som har hatt nær kjennskap til resten av gjengen i lang tid før Majorleap-konstellasjonen kom i stand. Til tross for en aldersforskjell på rundt 9 år er samholdet og kameratskapet i bandet upåklagelig. Vi er svært seriøse med bandrelaterte ting og musikken vår, men innad i bandet har vi en lun og humoristisk tilnærming til stort sett alt annet. Under prosessen med arrangering og inspilling av låter kan stemningen bli lumsk til tider, og krangler kan oppstå på samme måte som alle “brødreforhold” kan bli intense. Når dette er tilfelle, er det egentlig bare et eksempel på hvor mye vi bryr oss om det vi gjør. I ettertid kan vi se tilbake på diskusjoner vi har hatt med et smil, og vi innser at det er i slike øyeblikk at låtmaterialet utvikler seg til nye høyder.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Som låten “Coming Up” forteller oss, består musikkbransjen av bølgedaler som man bare må takle. Noen ganger blir man avvist og nedtrykt, mens man andre ganger møter medgang og muligheter. Det siste året har vært et godt et for oss. Vi har blant annet tatt med oss det nye materialet rundt om i Norges land i forkant av utgivelsen, og vi har høstet fantastiske tilbakemeldinger fra folk som ikke har noen spesiell grunn til å være gode mot oss, annet enn at de har hatt en god musikalsk opplevelse. I tillegg har vi blitt kontaktet av en rekke folk og organisasjoner som enten vil gjøre intervjuer, samarbeide eller ha oss til å spille. Slik vi ser det er det alltid en opptur når noe skjer uten at vi nødvendigvis startet samtalen. Et av høydepunktene for oss er den første plateanmeldelsen vi fikk. Det var det anerkjente musikkmagasinet “Gaffa” som ga oss fem av seks stjerner og kommenterte; “Skal du bare høre én plate fra Bergen i år, så bør du velge deg Majorleaps imponerende debutplate The Idealist uten å se deg tilbake”.
Hva vil dere si er det spesielle i deres musikalske univers?
Som sagt er vi fem stykker i bandet, og vi deler mange av de samme musikalske idolene, men det er også mye som er ulikt i våre personlige musikalske trekk. Det er dette som gjør oss interessante, vi tar inspirasjon fra forskjellige deler av den musikalske verden, og setter det sammen til en Majorleap-låt. Hvis alle medlemmene i et band deler akkurat de samme inspirasjonskildene vil bandet opptre nærmest som en kopi. Dette prøver vi for all del å unngå. De fleste vil sannsynligvis kategorisere vår musikk som poprock, men med et utspring i det alternative univers, der progressive vendinger møter en “populær” sound.
Hvem er Majorleap og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Som sagt er bandet litt “todelt” med tanke på bakgrunn før Majorleap, men til tross for aldersforskjell har vi ganske like interesser. Når vi har fridager i løpet av en turné er vi alle opptatt av å finne på ting i form av fysiske aktiviteter. Vi er også glad i å konkurrere mot hverandre i forskjellige konkurranser. På vår forrige sommerturné ble vi blant annet bitt av “frisbeegolf-basillen”, og vi rakk å stikke innom flere frisbeegolfbaner rundt om i Norge.
Vi er et bergensband, men vi føler ikke at vi passer i denne “kategorien”. Vi har absolutt vår fanbase her, men vi må være ærlige å si at vi sikter høyere enn det. Musikkmagasinet “Gaffa” kommenterte også; “Velkommen til den norske scenen, Majorleap. Måtte dere vare lenge”. Dette satte vi umåtelig stor pris på å høre.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Forbilder og inspirasjonskilder er viktige retningslinjer for å finne sine egne musikalske trekk. Band som; MUSE, Kings of Leon, Coldplay, Foo Fighters, Red Hot Chili Peppers, Incubus og Biffy Clyro er navn som tilhører våre personlige favoritter innad i bandet. Det er viktig for oss å ha en egen sound, og man kan derfor ikke alltid finne direkte sammengligninger mellom vår musikk, og musikken til de nevnte ovenfor, selv om vi har hentet mye inspirasjon derfra.
Norsk musikk har de siste årene opplevd en real oppsving i form av interesse i inn og utland, hvordan opplever dere det økte fokuset på musikk fra Norge?
Vi har ikke personlig fått så mye oppmerksomhet fra utlandet foreløpig, annet enn at LP-platen vår har begynt å selge en del i Sverige. Vi fikk høre fra Hamar Arbeiderblad at platen vår var lettspiselig, noe vi håper kan vekke interessen i utlandet i nær fremtid. Vi har også fått høre fra mange at musikken vår ville blitt godt mottatt i land som Tyskland og USA, noe vi håper på vil skje.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Våre største inspirasjonskilder (som ble nevnt overnfor) er ikke norske, men vi nyter også mye norsk musikk. Band som Highasakite, Bendik, Major Parkinson, 22, Hajk osv. er mye spilt hos oss for tiden. (Det er små uenigheter i bandet om hvem som er best her…) Vi er tilhengere av band og artister som er “egne”, noe vi selv prøver å være.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Man er dømt til å havne i bissare situasjoner når man reiser på tur som band. Et spesielt øyeblikk som vi alle husker er fra Trondheim i fjor sommer. Der møtte vi opp en halvtime før GET-in (som de oppriktige rockerne vi er…) på lokalet der vi skulle spille. Da noen omsider låste opp dørene fant vi raskt nok ut at den svenske bartenderen som jobbet der ikke hadde anelse om at vi skulle spille, og hverken scene eller utstyr var på plass. Vi var rimelig rådville før vår daværende manager fikset nytt lokale litt lenger borte i gata. Konserten ble til slutt en minneverdig opplevelse til tross for manglende annonsering.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Det begynner å bli en del å velge mellom, men den som stikker seg ut må være releasekonserten vår for “The Idealist”. Den fant sted 3. februar i år på Inside Rock Café i Bergen. Lokalet er relativt lite, og med overveldende oppmøte ble det raskt fullt. Bandet Askeladden spilte support og gjorde en strålene jobb med å sette stemningen. Det var full trøkk og fantastisk steming fra vi gikk på til siste nummer var utført. Nå ser vi frem mot de neste konsertene i Oslo og Trondheim som er en del av albumslippet.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017?
Som sagt ser vi frem mot de neste konsertene, og det blir også en del konserter i løpet av sommeren. Vi har også opprettet et godt samarbeid med et filmcrew som heter “Wild Productions”, som tidligere har gjort liveopptak og musikkvideo med oss. Vi kommer til å fortsette dette samarbeidet videre i år. Til tross for nylig albumslipp er arbeidet med nytt materiale allerede i full gang. Maskinen kan ikke stoppe…