Photo: Anna-Julia Granberg

Liv Eli tar opp livets dypeste spørsmål som både berører og inspirerer

Liv Eli utforsker livets intrikate kompleksitet i «The Struggle For Peace Of Mind», et album som fletter sammen filmatisk storhet og intime fortellinger i en musikalsk søken etter indre harmoni.

Med vakre distinkte melodier og harmonier dykker Liv Eli ned i det komplekse samspillet av hendelser, opplevelser og valg som former livene våre, og tilbyr lytterne en utforskning av våre ofte motstridende handlinger i jakten på indre ro. Tekstene er vinduer inn i artistens psyke, og avslører hennes sårbarhet, håp og innsikter. Liv Eli fanger menneskelig erfaring i dens kompleksitet og tilbyr et glimt inn i sin egen reise, samtidig som hun inviterer lytterne til å reflektere over sin egen vei.

Inspirert av et bredt spekter av musikalske påvirkninger, fra Massive Attack til Radiohead og David Bowie har Liv Eli ønsket å lage et utforskende album; «Jeg ønsket at hver låt skulle få sitt helt eget uttrykk, og at det tydelig skulle gjenspeile budskapet i tekstene».

Med Kristoffer Lo (eks Highasakite, Trondheim Jazzorkester) som produsent presenterer albumet en fusjon av elektroniske og akustiske elementer. Fra de rytmiske pulsslagene av elektroniske beats til den organiske varmen fra akustiske instrumenter, viser hvert spor en innovativ tilnærming til musikkproduksjon. Gjennom intrikate og vakre arrangementer flettes det sammen et lydlandskap som resonnerer med både det gjenkjennelige og det originale.

Om samarbeidet, sier Liv Eli; «Kristoffer opplever jeg som ekstremt kreativ og uredd, og han utfordret meg på en måte som åpnet mitt syn for hva som er mulig, akkurat som jeg håpet.»

«The Struggle For Peace Of Mind» innledes av åpningssporet «Incidents», om det komplekse samspillet mellom tilfeldigheter og valg. Fra en smygende åpning, utvikler den seg til en kjempe, med subtile harmonier og dissonans om hverandre, setter den stemningen for hva man har i vente.

«Goodbye Innocence» handler om de alvorlige konsekvensene av valg som endrer livet radikalt, fra en barnslig forestilling om godhet og rettferdighet, til utrygghet og et liv på vakt. Dette er en sang for de som elsker filmatiske, elektroniske og synthbaserte pop-låter. Låtens intense, på kanten til enerverende, mørke driv, står i sterk kontrast til Liv Elis behagelige stemme. Vokalen formidles med autoritær ro, noe som gir rom til sangens brutale tekst og historie.

«17 Million Fucking Flies» markerer seg som en låt hvor Liv Eli med skjønnhet og ærlighet utforsker følelsen av indre uro, og gjør dette med en komposisjon som fenger og berører. Som en loddeklar singel, hører vi Liv Eli møte sine indre demoner med en rå ærlighet som både er rystende og befriende. I en symfonisk eksplosjon av elektroniske beats og uventede harmonier, utforsker hun temaet «indre kaos» med uovertruffen styrke og sårbarhet

«The Struggle For Peace Of Mind» har blitt et musikalsk utforskende album som strekker seg fra filmatisk storhet og berusende dybder, gjennom en stram puls av synth-basert og moderne pop, til intime, nakne og rå fortellinger, som i «Never Gonna Die» (skrevet på farens dødsleie) og «Fly Away», en låt dedikert til de som sliter på livets skyggeside. Liv Eli har skapt et nydelig og kraftfullt album som ikke bare utforsker den menneskelige psyke med ærlighet og sårbarhet, men som også byr på et musikalsk landskap fylt av nyskapning og overraskelser.

Albumet lover en lytteopplevelse som både berører og inspirerer, og vitner om en artist som ikke er redd for å ta opp livets dypeste spørsmål gjennom sin kunst. «Slik jeg ser det, er det fred og harmoni vi alle jakter på gjennom livet. Det er det alt koker ned til, enten vi har store eller små utfordringer gjennom alle livets faser», avslutter Liv Eli.

«The Struggle For Peace Of Mind» ble utgitt 12. april 2024.

Vi tok en prat med Liv Eli om blant annet albumet, samarbeidet med Kristoffer Lo og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «The Struggle For Peace Of Mind». Kan du fortelle litt om det og prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk! Etter at jeg ga ut mitt forrige album i 2020, har jeg bare fortsatt å skrive ny musikk, og den første låten på mitt nye album, «Incidents» ble unnfanget ganske tidlig i prosessen, og satte på et vis temaet for fortsettelsen. Jeg er som regel alene når jeg skriver musikk, og inspirasjon finner jeg gjerne i hva som opptar meg i livet på det tidspunktet låtene blir til – og siden jeg er en voksen kvinne, har jeg tenkt mye på hva som har formet livet mitt til det det har blitt. Hvilke valg som har innebåret et veiskille, og hvilke tilfeldigheter som har hatt en stor innvirkning. Erfaringer, og ikke minst hva som er viktig for meg nå.

Uten at det var et mål i seg selv, så jeg etter hvert en naturlig rød tråd gå igjen i tekstene, og med det våknet også lysten til å samle det til et album. Låtene blir som regel til ved pianoet, så første utkast til en låt tar jeg opp der, før jeg i samarbeid, i dette tilfellet med Håkon Soldal, prøver å finne et uttrykk jeg synes kler låtene. Jeg hadde lenge hatt lyst til å jobbe med Kristoffer Lo på et prosjekt, og følte at dette kunne passe. Så da han sa ja til jobben ble jeg veldig glad.

Originalt, vakkert, variert. Viktig, terningkast 5/6

Tormod Reiersen, Gubberock.com

Hvordan har du utforsket konseptet om indre uro gjennom albumet, og hvordan gir tekstene på albumet innsikt i Liv Elis personlige reise og psyke?

Med utgangspunkt i meg selv, men også ut fra observasjoner i livene rundt meg, og hva jeg opplever som typisk for mennesker av vår tid.

Jeg tror at det vi alle strever litt med er å finne den rette balansen i livet – en indre ro og harmoni. Ikke i form av å bare slappe av, men at vi skal leve et liv vi er fornøyde med og som føles meningsfullt – derav tittelen «The Struggle For Peace of Mind».

Når det gjelder meg selv så har jeg vært gjennom en reise fra ung til godt voksen, fra fremtidsplaner og drømmer, til erkjennelser av hvordan livet og psyken min har blitt formet på godt og vondt, av valg og tilfeldigheter, og det føler jeg tekstene sier noe om.

Enten tekstene tar utgangspunkt i meg selv eller andre, så prøver jeg å formidle historier man kan relatere seg selv eller andre til, eller bare drømme seg bort i. Den siste låten på albumet, «Gratitude» gir vel et godt bilde av hva som har blitt viktig for meg der jeg er nå.

Hva representerer åpningssporet «Incidents» i forhold til albumets overordnede tema og har du eksempler på hva som gir deg sjelefred?

For meg representerer «Incidents» en innledning og presentasjon av tematikken på platen, og blir derfor et naturlig førstespor. Tekstmessig slenger den ut forskjellige scenarioer fra livet, og stiller spørsmål som jeg håper kan få lytterne til å bli nysgjerrige på hva som kommer.

Hva som gir meg sjelefred? Hmmm…. Det finner jeg nok best når jeg går helt opp i noe. For eksempel ved pianoet, en rolig solfylt formiddag, uten for mange planer, og hvor stemmen er akkurat der den skal være. Det kan også være turer i storslått natur. Da hender det at alt stress bare renner av meg, og jeg blir veldig rolig i hele meg, som om alt får en annen dimensjon. Jeg kan også bli oppslukt av prosjekter i hagen. Det å få noe til å gro og vokse er utrolig tilfredsstillende.

Hvordan har samarbeidet med produsent Kristoffer Lo påvirket albumets lydbilde, og hvordan balanserer albumet mellom elektroniske og akustiske elementer?

Jeg ønsket Kristoffer Lo som produsent fordi han har en allsidighet innen både elektroniske og akustiske uttrykk, og det kommer nok tydelig gjennom i det musikalske uttrykket på albumet. Jeg har de siste årene fulgt med på mye av det han har gjort, ikke minst innen filmusikk, og det inspirerte meg veldig. Jeg ønsket å lage et album som kunne oppleves som både originalt og gjenkjennelig, melodisk og utfordrende på samme tid, med en blanding av elektronisk og akustisk uttrykk – og da var Kristoffer et naturlig valg for meg. I tillegg har vi nok begge en forkjærlighet for lyder og effekter, og er inspirert av mange av de samme musikerne.

«17 Million Fucking Flies» er en raffinert poplåt som bør sjekkes ut. Låten har en umiddelbarhet og kraft, ja nærmest sinne i seg som gjør at lytteren hektes fast – samtidig som den er mystisk og leken.

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Hvordan strekker albumet seg fra filmatisk storhet til intime fortellinger?

I og med at noen av låtene fikk et veldig stort og filmatisk uttrykk, føltes det også viktig og riktig å ta det helt ned på noen av dem, både på grunn av tekst, og for dynamikken på albumet. Ved å la de akustiske instrumentene få plass og rom, der de er med, å tone ned det elektroniske rundt, føler jeg at vi har klart å balansere de forskjellige elementene.

Du har nok et spesielt forhold til alle låtene på albumet, men hvilke låter banker det ekstra mye for?

Hvis jeg skal plukke ut et par låter på albumet som hjertet banker litt ekstra for, så må det nok være de to singlene, «Goodbye Innocence» og «17 Million Fucking Flies». Både fordi jeg synes de ble spennende og catchy låter, men også på grunn av historien bak dem. Jeg tror mange kan relatere til teksten i «17 Million Fucking Flies». «Goodbye Innocence» synes jeg har en tekst og handling som er veldig aktuell i tiden, med så mye fokus på unge som blir lokket inn i kriminaliteten. Jeg må nesten nevne «Gratitude» også, som jeg nok synes har den beste teksten.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Det var nok på barneskolen jeg ble oppmerksom på sangen. Jeg begynte å spille piano også, men hadde ikke tålmodighet til å øve, så det droppet jeg fort.

Det som virkelig satte musikkinteressen i gang, var at storebroren min introduserte meg til David Bowie. Sammen med han så jeg Bowie på TV i sin ikoniske video med «Heroes», og ble fullstendig hektet. Deretter ble det musikklinje på videregående, Romerike Folkehøgskole med fokus på musikkteater, før jeg bodde noen år i Oslo, jobbet, skrev låter, og var veldig innstilt på en artistkarriere. Men så skjedde det et par ting som i stor grad tok fra meg gleden med det, og det førte til en lang pause, før jeg tok det opp igjen for ca. 7 år siden.

About «17 Million Fucking Flies». Really catchy song, with so addictive harmonic structure, driving bass line and her beautiful vocal. Its atmosphere really get under your skin, impressive feat for the songs on first listening moment. Great production, crystal clear and arrangement is done perfectly.

Nagamag.com

Hva betyr våren for deg og hva er det beste du vet å gjøre når det er vår?

Jeg elsker våren! Å se at det grønnes, hvitveisen i skogen, og kjenne at både naturen og jeg våkner til liv igjen. Det ligger en forventning i den tidlige våren, om at man går mot varmere og lysere tider både ute i naturen og inni seg selv.

Liv Eli har skapt et nydelig album som ikke bare utforsker den menneskelige psyke med ærlighet og sårbarhet, men som også byr på et musikalsk landskap fylt av nyskapning og overraskelser.

Música NPS

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg har ikke spilt så mye live, men jeg kjenner alltid på en utrolig deilig følelse når jeg ser at publikum blir beveget eller engasjert.

Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?

Jeg er glad i klangen i stemmen min. Jeg har aldri forsøkt å ligne på noen, men heller finne mitt eget særpreg.

Slik jeg ser det, er det fred og harmoni vi alle jakter på gjennom livet. Det er det alt koker ned til, enten vi har store eller små utfordringer gjennom alle livets faser.

Liv Eli

Hva inspireres du av musikalsk og hvilke artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?

Jeg inspireres ofte av filmer, og det er noe som har ført til at jeg ofte visualiserer teksten og melodien som en film når jeg skriver. David Bowie var en stor inspirasjonskilde i oppveksten. Senere har det variert veldig. Massive Attack, Thom York, med og uten Radiohead. Susanne Sundfør, Ane Brun, Aurora, Beach House, Glass Animals med flere.

Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?

Igjen må jeg vel trekke frem David Bowie, og ikke fordi jeg liker alt han har gjort, men jeg har alltid hatt en beundring for hans kompromissløse holdning til å lage musikk. Hans utforskning av forskjellige sjangre, har ført til mye spennende og en del merkelige ting, men det i seg selv er inspirerende. Det første albumet jeg kjøpte var hans, «Scary Monsters And Super Creeps» og det er fortsatt et av min favorittalbum gjennom tidene.

Hva er den beste litterære og filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?

Jeg er fan av regissør, Martin McDonagh, og anbefaler varmt tre av hans filmer, «In Bruges» (2008), «Three Billboards Outside Ebbing Missouri» (2017) og hans siste, «The Banshees of Inisherin» (2022). Svart humor og fantastiske karakterskildringer.

Har du en favoritt-rett?

Jeg elsker Sushi.

Hvilke musikalske planer har du videre fremover?

Fremover blir det fokus på både låtskriving, og øving til livespilling.