Den talentfulle låtskriveren og artisten Knut Rørtveit bruker sin kreativitet til å lage popmusikk basert på opplevelser han har hatt og mennesker han har møtt fra sin tid som supermodell.
Han har etablert seg selv som en fremadstormende crooner i Norge, og tiltrukket seg lyttere fra hele verden. Hans erfaring og hans tilstedeværelse på scenen er nøkkelen for å nå hans ultimate mål: – Å skape minnerike opplevelser for sitt publikum.
Nå er Knut ute med låten, «Look at the Sky» som er denne «Ukens single» på NPS Music. Dette er en romslig og drømmende poplåt med en markant beat i nedre register og en distinkt og velbalansert vokal. Melodien drives av myke synthesizere og energiske trommer som sammen leder lytterne inn i Knut sin verden.
Sangen er skrevet av Knut Rørtveit og Espen Guldbrandsen og utforsker lengselen etter å være alene med en person man har glidd fra over tid. Teksten er inspirert av Knut sine egne opplevelser i en tid hvor han reiste verden rundt som modell, isolert fra det menneskene og livet han forlot i Norge.
I 2011 reiste Knut fra Finnøy til New York for å utforske verden og finne inspirasjon som musiker. En måned senere debuterte han som motemodell og de neste fem årene reiste han verden rundt som supermodell for merker som Gucci, Moncler og Dior, og jobbet sammen med flere stjernefotografer og designere. Til tross for suksessen i moteverden følte Knut at noe manglet, og i 2016 hadde han reist langt nok for å møte seg selv, og hva han møtte var en person bestemt på å bruke sitt talent og sine erfaringer til å lage god pop-musikk.
Knut brukte de neste tre årene på å skrive og produsere låter sammen med den norske produsenten og låtskriveren Espen Guldbrandsen. I begynnelsen av 2019 signerte Knut med det norske plateselskapet Nordic Records International, og sommeren 2019 debuterte han med singelen «Chasing». Singelen oppnådde suksess på flere spillelister, og havnet på tredjeplass på «Norway Top 50» virale liste og han ble listet på Starbucks sin offisielle spilleliste i USA.
Vi tok en prat med Knut om blant annet den nye låten og musikkvideoen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Look at the Sky». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den og hva den handler om?
Tusen takk. «Look at the Sky» er inspirert av mine egne opplevelser fra tiden da jeg reiste verden rundt som modell, og utforsker lengselen etter å være alene med en person man har glidd fra over tid. Etter at jeg kom hjem fra det store utland for å satse på musikk ble jeg kjent med Espen Gulbrandsen, og vi klikket med en gang. Det er merkelig hvor god kjemi jeg har med han, og vi har en veldig meningsfylt relasjon hvor vi kan utforske livet og kreativiteten vår sammen, både i studio og på scenen. Med «Look at the Sky» hadde jeg en tanke rundt en sang, men slet selv å ferdigstille denne. Sammen satte vi oss ned og etter flere versjoner endte vi opp med det resultatet dere hører nå.
Hvilke tanker har du rundt lydbildet i låten?
Det er en romslig og drømmende poplåt med en markant beat i nedre register med en distinkt vokal. Det drømmende lydbildet med myke synthesizere og energiske trommer skaper den emosjonelle «viben» vi ville ha for å underbygge budskapet og dra publikum inn i mitt univers.
Du har også sluppet en musikkvideo til låten som er regissert og produsert av den fremadstormende filmskaperen Sander Eriksen. Kan du fortelle litt om det og hva den handler om?
Konseptet til musikkvideoen er inspirert av Christopher Nolans Oscarvinnende film «Inception», som fokuserer på å infiltrere andres underbevissthet. I «Look at the Sky» ville vi utforske underbevissthetens tanker når to personer i et forhold glir fra hverandre ved å illustrere hvordan hovedpersonen dykker inn i seg selv for å forstå hva han gjorde feil og lete etter årsaken til hvorfor dette skjer. Ved å dypdykke ned i seg går hovedpersonen gjennom gamle minner hvor han fotograferer de gode øyeblikkene, og finner litt etter litt svar på hva han må gjøre. Gjennom filmen utfordrer vi tanken om personen man en gang var forelsket i var den rette, eller om det var noe underbevisstheten mente var passende i det daværende kapittelet av livet.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Uten å høres cocky ut vil jeg nok si at det mest spesielle er min stemme som er en slags varm, sentimental og dynamisk crooner-vokal, og siden vokalen min naturligvis er gjennomgående i hver låt, så legger den grunnbasen i mitt musikalske univers.
Kan du beskrive deg selv og hva du liker å gjøre på fritiden?
Frem til nylig ville nok en del beskrevet meg som «all over the place», hvor jeg til tider fremstod som en person med et skiftende humør og aktivitetsnivå, men i forbindelse med releasen av «Look at the Sky» bestemte jeg meg for å være åpen og fortelle at jeg har bipolar lidelse. Dette forklarer hvorfor jeg ofte er svingende i humøret, og det har påvirket livet mitt på både godt og vondt.
Etter at jeg fikk påvist bipolar lidelse har jeg fokusert mye på hva jeg kan gjøre for å forbedre min psykiske helse. Dette førte meg til jungiansk typepsykologi, som jeg har brukt mye tid på for å forstå andre personligheter. For tiden driver jeg også med litt coaching innenfor dette temaet.
En annen ting jeg har fokusert mye på er mat og kosthold. Dette henger også litt sammen med en generell matinteresse jeg fikk da jeg reiste verden rundt, spesielt mens jeg bodde i Japan. Sånn sett kan jeg kalles en foodie, som liker å lage og å prøve ut masse forskjellige typer mat.
Jeg liker også å trene for å frigi energi, og nå som alt er stengt blir det en del jogging og isbading. Til slutt vil jeg jo påpeke at jeg elsker å være kreativ og lage musikk. Musikken har vært et slags fristed for min bipolare lidelse, og i periodene hvor jeg er manisk (oppstemt), oppleves det som om kreativiteten frigis til et nytt nivå, og jeg bare kan fortsette å produsere i evigheter.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Helt siden jeg var liten har jeg være interessert i musikk, og startet i et band da jeg var 13 år. Vi fortsatte med dette frem til 16 års alderen, hvor vi laget egne låter og koste oss med musikken. Da jeg var 16 år droppet jeg ut av skolen, og reiste til USA med et ungdommelig håp om å utforske og leve av musikken, men endte i stedet opp med reise verden rundt som motemodell. Til tross for dette la jeg aldri musikken bak meg, og i begynnelsen tok jeg gitaren med ut på gaten og spilte som gatemusikant for å få den økonomiske hverdagen til å gå rundt. Til slutt savnet jeg musikken såpass mye at jeg valgte å reise hjem til Norge for å satse. Der møtte jeg Espen Gulbrandsen, og siden har vi jobbet sammen til hvor vi er i dag.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side som artist er min målbevissthet. Dette gjør at jeg tør å prøve nye veier for å nå målene mine. Samtidig har bakgrunnen min fra motebransjen gitt meg erfaringer, både positive og negative, til hvordan man skal takle motgang og suksess, og jeg har dermed lært at hvert forsøk på suksess gir en læring vi kan ta med videre.
Komiker og skuespiller David Mitchell sa en gang at «dersom du reiser langt nok møter du deg selv». Føler du at denne uttalelsen passer på deg?
Det vil jeg absolutt si. Som 16-åring reiste jeg ut i den store verden uvitende om hvem jeg var. Samtidig slet jeg med psyken, og i en alder av 18 år fikk jeg diagnosen bipolar lidelse. Suksessen i motebransjen fylte et slags «ego», men da jeg noen år senere bodde i Tokyo innså jeg at jeg måtte ta et oppgjør med meg selv ettersom jeg var ulykkelig og det var vanskelig å finne glede. All suksess og alle nederlag måtte jeg takle selv, og hadde ingen å dele det med. Dermed bestemte jeg meg for å flytte hjem, satse på musikk og finne folk som jeg ønsket å dele kreativiteten og livet mitt med.
Du har reist verden rundt som modell for merker som Gucci, Moncler og Dior. Kan du fortelle litt om det og hvordan modelltilværelsen har vært for din del?
Det å leve som motemodell var ganske surrealistisk, spesielt de siste årene hvor jeg bodde på hotell i Tokyo og hadde egen privatsjåfør som kjørte meg rundt fra shoot til shoot. Det har gitt meg utrolig god livserfaring, og mange historier som virkelig fungerer som ice-breakere i sosiale lag, alt fra å stå i en diger eventyrscene med falske gress og trær i Japan, til å stå i bokseren i leiligheten til amatørfotografer i New York uten å få betalt. Det får meg til å tenke på at alt er mulig hvis man bare vil.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
I slutten av 2019 og starten av 2020 hadde vi akkurat begynt med livekonserter, men corona satte en brå stopper fra dette. Da valgte vi å ta et steg tilbake, jobbe mye i studio for å lage nye låter, jobbe med merkevare, og ikke minst, jobbe med Sander Eriksen for å lage musikkvideoer. Dette har vært en transcenderende opplevelse for både Sander og meg.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Min absolutt største helt er Frank Sinatra! Uten tvil, ingen over, ingen ved siden. Jeg har hørt på Sinatra siden jeg var 14 år, og jeg mener at ingen andre har den enorme formidlingsevnen og unike timingen som han hadde.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Oskar Nordbø og Edvard Borneo. Oskar skriver musikk som får deg til å tenke, og melodiene og tekstene er det som gjør en vakker låt. Edvard får meg til å smile, og det er ingenting om at han kan spille gitar og synge. Anbefaler virkelig «The Flood» av Oskar, og «Laughing Naked» av Edvard.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Bli satt på den offisielle spillelisten til Starbucks, og tenke på at musikken min ble spilt på over 10 000 kafeer i USA.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jeg må nok innrømme at jeg liker «chick flicks», spesielt «The Holiday» og «The Notebook».
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Som de fleste musikere drømmer jeg om å fylle Ullevål Stadion, Oslo Spektrum og Operahuset, men samtidig drømmer jeg om litt mer tradisjonelle scener med skikkelig historie som for eksempel Folken i Stavanger, Bataclan i Paris og Royal Albert Hall i London.
Jeg trives også med å spille på små scener, og har et veldig kjært forhold til Ogna Scene som jeg gjorde min siste konsert på i januar 2020. Der ute gjør Hans Berge Stokkeland et meget bra arbeid med å fremme norsk kultur, både små og større artister.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Da hadde jeg valgt Espen Lind, som jeg ser på som en utrolig dyktig låtskriver.
Hvordan har Covid-19/corona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for 2021?
Corona-perioden har gitt meg muligheten til å lage ny musikk og fokusere på min psykiske helse. Samtidig savner jeg å lage opplevelser for publikum og dele min kreativitet. Planen er å få til et album før enden av året, og begynne å ha konserter igjen.