Photo: på settet til "Los Bando" (filmbin)

Hans Erik Dyvik Husby: – Platebransjen er forvirret

Hans Erik Dyvik Husby spiller den legendariske trommeslageren “Hammer” i filmen Los Bando, og i den anledning serverer han oss sin personlige toppliste.

Husby, kanskje best kjent som vokalist og frontfigur i Turboneger blant våre lesere, har en helt avgjørende rolle i feelgood-filmen Los Bando. Mens vi i storfilmen Cornelis så han som den musikalsk geniale, er det en ganske annen rolle han bekler denne gangen. Uten å avsløre for mye kan vi vel si at “Hammer” fremstår som en noe livstrøtt og dønn ærlig tidligere trommis, som gjennom filmen serverer en god porsjon realisme ovenfor filmens yngre, fortsatt drømmende og sultne hovedpersoner. Los Bando imponerte NPS med en utrolig god casting, så også i Hans Erik´s tilfelle. Det er rett og slett noe utrolig vakkert ved karakterens holdning og uttalelser, tatt i betraktning Dyvik Husby´s egne, svært innholdsrike karriere. Vi vil gå så langt som å si at rollen hans er helt avgjørende for at filmen og hovedkarakterenes reise drives videre og fungerer såpass bra som den gjør.

I anledning filmen har Hans Erik gitt oss et unikt innblikk i sine personlige favoritter. I hans 20+5 spilleliste har han plukket ut 20 norske låter han setter ekstra høyt, samt 5 kanoner fra egen karriere. I spillelisten hører vi giganter som blant annet Dimmu Borgir, Kvelertak, TNT og Raga Rockers, men han finner også plass til å trekke frem et og annet overraskende kort. I tillegg har vi tatt en rask prat med hovedpersonen selv, som du kan lese under videoen.

Din karakter uttaler i filmen: “Rocken er død!”. Hvilke tanker har du personlig rundt denne uttalelsen?

Rocken er nok ikke død, men den har slitt litt i det siste. En forvirret platebransje har ikke klart å bygge talenter stort, og det er tøffere enn før å spille rock. Forvirringen jeg sikter til handler om situasjonen som oppsto på 2000-tallet, da streamingtjenestene totalt knuste CD-salget. Dette skapte en bransje som virkelig måtte prøve og feile seg frem til hvordan musikken skulle distribueres. Det virker forøvrig som om de store selskapene har god kontroll på sine artister nå, men det er en ny hverdag for alle aktører: Rent platesalg er ikke hovedinntekt lengre og selv store artister må ut på veien for å ha inntekter av musikken sin. Men rock er jo også en veldig fundamental musikkform, og den vekkes lett til live og har de mest lojale fans i verden. Jeg håper på en ny rocke-vår nå.

I filmen spiller du en legendarisk trommis som på sett og vis knuser barnas illusjon om det perfekte forbildet, noe som fungerer som et positivt og drivende vendepunkt i filmen. Hvilken lærdom håper du filmens publikum trekker ut av dette, og er dette noe du også kjenner deg igjen i fra eget liv?

Det er ikke noe som er så trist som å knuse andres drømmer, men det er heller ikke noe som er så sterkt som å se noen nekte å få drømmene sine knust, men tar opp kampen og når sine mål. “Hammer” er nok oppriktig i sitt råd til gutten om å gi opp banddrømmen sin, men han tilhører jo også en svunnen tid – og selv han smiler og nikker når han får se Los Bando stå på scenen og vinne publikum over. Jeg håper jo at de som ser denne filmen ser at det nytter å ikke gi opp, og at en generasjons erfaringer ikke behøver å stoppe den neste generasjonen. Selv har jeg opplevd ofte å bli skuffet og desillusjonert i mitt artistliv, og det er en naturlig del av en dette livet. Selv de største artister har opplevd slakt og tomme saler, og det er først når man lærer seg at dette også er en del av artistlivet, uten å gi opp, at man har muligheten til å virkelig få en karriere som vil vare. Hold ut – det er mitt største tips.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hvis du må se bort i fra egen karriere, hvilke norske musikere/band/artister setter du ekstra pris på?

Jeg har nok et svakt hjerte for de største black metal artistene; Emperor, Satyricon, Mayhem, men også TNT betyr veldig mye for meg. Og det unge bandet NITERAIN har virkelig fremtiden foran seg og er de beste gutta i rockeklassen.

Spillelister – Norsk

Black Metal

En av landets mest sagnomsuste og populære sjangre. Her finner du utvalgte nyheter, klassikere og muligens en og annen låt du aldri har hørt før.

NPS får stadig feedback på at det norske punk-miljøet for alvor er i ferd med å eksplodere. Har du noen tanker rundt hvordan det kan ha seg at et gryende opprør er i ferd med å bre seg i “verdens rikeste og lykkeligste” land?

Det er ingenting som gleder meg mer enn å høre at en ny generasjon punk er på vei å vokse opp. Det føltes lenge som om alle kidsa hadde blitt streite og bare hørte på ferdigtygd digital listepop og gjorde lekser. Jeg håper på masse høy dundrende gitarstøy og rampete drøye tekster, og at alle “etablerte enigheter” får seg en blåveis. Å tørre å tenke selv og å tørre å gi litt faen, i verden slik den har blitt – det er gull.

Du har selv stått midt i sentrum av det som kan betegnes som legendariske sceneopptredener. Hvilke norske artister/band har gjort størst inntrykk på deg på konsert?

TNT med Tony Harnell har levert noen sterke opplevelser. Satyricon er fantastiske live.

Norsk musikk er i vinden som aldri før, hvilke artister imponerer deg mest og dagen?

Helt ærlig, så har jeg ikke fulgt så nøye med på den nye scenen. Blir mye “gubbegammalt” men at Kvelertak gjør det så bra gjør et sterkt inntrykk på meg.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Kvelertak – Mjød

Du har satt sammen din personlige 20+5 spilleliste. Hvis vi ber deg trekke frem en spesiell sang fra listen, gjerne en sang du har “båret med deg i flere år” -hvem velger du?

Raga Rockers “Noen å Hate” er veldig viktig for meg. Den ble laget som en reaksjon på det som foregikk i gatene i Oslo på slutten av 80-tallet, med mye tilfeldig og brutal vold. Jeg var ofte redd og fikk noen ganger alvorlig trøbbel. “Noen å Hate” ga meg liksom en forklaring på noe som var skremmende og vanskelig å forstå.