Du husker vel de tre jentene fra Bergen? De med låten «Girls Keep Secrets In The Strangest Ways» En av Norges største pop-sensasjoner tidlig på 2000-tallet.
De som rasket med seg spellemannpriser, alarmpriser, gründerpriser og andre priser – før det ble stille i nesten 16 år. Nå er de endelig tilbake med det kritikerroste albumet, «Seasons» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Det er godt å ha dem tilbake, og å lytte på dette albumet i disse tider føles som terapi. Man finner roen og håpet, man får føle på det triste, men samtidig gjør det deg også glad. Man føler på det gode i verden, og tro om at vi sammen skal klare å komme oss igjennom denne rare tiden, og at det vil bli bedre tider. Albumet de tre jentene har laget føles så uskyldig og fint, men samtidig så stort. Vokalharmoniene deres er så velklingende og nydelige å høre på og lydbildet så perfekt sammensatt at dette lett går inn som en av årets fineste album.
Det er vanskelig å trekke frem kun tre låter fra dette fine albumet, men må vi velge så vil vi trekke frem; «Hopeful», en virkelig perle som får deg i godt humør, «When The Best Ones Are Gone», en låt som virkelig har noe ved seg, en nerve og en sårhet som man nok kan føle litt ekstra på i denne tiden, en låt som kan stå seg i mange år fremover – nydelig. Den siste låten vi vil trekke frem (dette er som sagt vanskelig) så vil vi trekke frem «To Good To Be» som gir oss assosiasjoner om håp i den tiden vi står midt oppi nå med mye utrygghet, mørke og redsel, men som ender bra til slutt. En skjør låt som samtidig har masse kraft – det er en låt med styrke. Hvordan det ville vært å lytte på dette albumet hvis ikke det hadde vært en merkelig corona-tid er litt vanskelig å svare på, men takk jenter for at dere kom med dette akkurat nå – det trengte vi. Corona-krise eller ikke, dette albumet er flott uansett!
«Da vi samlet oss i studio igjen etter alle disse årene, var alt som før. Vi gikk rett i Ephemeramodus og rett inn i lyden vår igjen. Et sted vi virkelig har savnet å være». – Jannicke Larsen Berglund
Albumet «Seasons» er lyden av Ephemera slik vi husker den og slik vi kjenner dem – heldigvis for det. «Seasons» gir oss ti inderlige poplåter, ti nære historier pakket inn i stor musikalitet og utsøkt produksjon. Låtene er spilt inn i Duper Studio, med bandets trofaste produsent Yngve Sætre og det fungerer akkurat like bra som på Ephemeras tidligere utgivelser. At bandet har spilt inn albumet nærmest live i studio kan føles. Man kjenner på nerven og en umiddelbarhet i fremføringene.
«Vi har skapt en plate som vi alle er blitt veldig glad i. Låtene er små historier og hendelser fra livet som har gått siden sist. Historiene våre endrer seg jo når man blir eldre, og kanskje er låtene enda viktigere og sterkere nå enn før. Livet tar ikke hensyn, og vi opplever savn, sorg og gleder som alle andre. Vi skriver om det, vi tonesetter følelser og hendelser gjennom musikken vi skaper – og så gir vi det fra oss. «Seasons» er sterk sånn». – Ingerlise Størksen
Albumet viser Ephemera fra mange sider, med sterke låter, stødige melodier og gode tekster.
Christine Sandtorv, Jannicke Larsen Berglund og Ingerlise Størksen er dyktige musikere med teft for uventede vendinger og finurligheter. På albumet bidrar også trommis Simen Mæhlum og bassist Per -Amund Solberg som har fulgt bandet siden debutplaten «Gule» (1996), gitarist Thomas T. Dahl og Mari Persen på stryk.
Vi tok en prat med dem om blant annet albumet, corona og planene videre fremover.
Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Prosessen startet for en del år siden, da de første av de nye låtene ble laget. Vi var innom studio og laget en skisse, men derfra tok det noen år før vi booket studio med mål om å gjøre alvor av å lage og gi ut et nytt album. Vi var relativt ydmyke til prosessen vi da hadde satt i gang, og våget knapt å fortelle til noen at vi var i studio. Først ville vi være sikre på at det faktisk ville resultere i et album. Vi har mye mer ansvar på siden av musikken nå enn tidlig på 2000-tallet, og dagene er så mye mer travle. Men med god planlegging og sjonglering av unger og jobb ble «Seasons» til i løpet av en toårsperiode. Lydbildet er tro mot Ephemera-sounden, men tekstene er mer modne og kanskje noe mer preget av alvor enn tidligere. Livet har jo gått sin gang siden sist, på godt og vondt.
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Låtene handler om livets små og store hendelser, alt fra ny kjærlighet og forelskelse, til sorg over de vi har mistet. Det å sette ord på opplevelser, tanker og følelser er nødvendig, og vår måte å gjøre dette på er ved å skrive. Det er deilig å kunne overføre intense følelser til musikk, og det er så utrolig fint å se at vi kan røre andre med musikken vår.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet kommer i stor grad av seg selv. Vi har en egen måte å synge sammen på, og lager harmonier på samme måte som vi alltid har gjort – men vi har gjort flere liveopptak i studio enn noen gang tidligere. Dette gir et ærlig og uflikket preg, og har gitt hver låt sitt eget særpreg. Ved å være åpen for å prøve nye ting oppstår det en spenning, som kombinert med velkjent instrumentering og synth-lyder har fått «Seasons» til å falle på plass.
Ephemera er tilbake. Og det er nesten som om tiden har stått stille.- Terningkast 5/6
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?
«When the best ones are gone» og «The more you give» handler om det aller såreste, som sorg og savn. Dette sitter dypt, som en vond klump i magen. Mens «Too good to be» handler om nyvunnet kjærlighet. Teksten beskriver usikkerhet, mens historien har i virkeligheten fått en skikkelig happy ending.
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter?
Noen låter nærmest ber om å få bli til. Andre ganger er det vanskelig å få ut de riktige ordene, eller å få ordene til å passe til den riktige melodien. Inspirasjonen kommer fra alt omkring oss. Det handler ofte om å gjenskape bilder gjennom tekst, melodi og stemning.
Hva er det spesielle i Ephemera sitt musikalske univers?
Det mest spesielle er det som oppstår når vi synger sammen. Vokalharmoniene er vår signatur. Men så har vi også opp gjennom årene funnet et eget musikalsk lydbilde gjennom bruk av synther, klokkespill og perkusjon, kombinert med gitarene våre og pianoet.
Seasons er et solid stykke kvalitet. Det er godt å ha Ephemera tilbake. – 9/10
Hvordan vil dere beskrive dere selv og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Vi er ulike på mange måter, men til felles har vi at vi liker å lytte til musikk, lese bøker, lage mat, se gode serier/filmer, reise på hytten og å være i lag med familie og venner. I tillegg har alle tre alltid vært glad i å tegne. Vi er nok mer like enn ulike.
Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Christine og Jannicke gikk til samme pianolærer, og lagde allerede i 12-årsalderen musikk sammen. Ingerlise ble med på laget i tenårene, da alle tre gikk på tensing sammen. Etter dette startet vi band, og opptrådte på «Eggstockfestivalen» og «Ungdommens kulturmønstring», hvor vi fikk mye positiv feedback.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Den største opplevelsen var da vi varmet opp for David Bowie på Koengen i Bergen. Det var ca. 14 000 tilskuere. I kontrast til dette spilte vi for 5 tilskuere på Gleng kulturhus i Sarpsborg. Det var utrolig koselig, og siden det var så få i salen ba vi dem likeså godt komme opp på scenen og spille sammen med oss.
Seasons ei plate som gjer meg glad – 5/6
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Opp igjennom tidene har nok følgende artister hatt mest å si for vår egen musikalske utvikling: Edie Brickell, Stina Nordenstam, Anja Garbarek, Velvet Belly, Radiohead med flere. Når vi ser tilbake er det noen artister som har hatt et særpreg eller vært litt atypiske som har spilt størst rolle.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Emilie Nicolas, Silja Sol, Aurora, Kakkmaddafakka, The Real Ones, Skaar, Frida Ånnevik, Susanne Sundfør osv. Det er så utrolig mange flinke norske artister.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artister?
Det morsomste må være turneen i Japan. Alt var ganske annerledes der med tanke på konserter og fans. Vi snakket japansk fra scenen, de fniste høflig, og etterpå stod alle pent på rad, en etter en, for å få autograf. Den sprøeste opplevelsen var vår lille turné på Hurtigruten. 12 dager opp til Kirkenes og hjem igjen til Bergen. Dette var off season og bortsett fra oss og mannskapet var det bare 3 tyskere og en 90 år gammel amerikansk mann om bord. Disse spilte vi for 3 ganger daglig, i all slags vær. Ble bølgene for store lenket vi pianoet fast i gulvet.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Tja. Det hadde vært gøy å gjøre en låt sammen med Morten Abel eller Anja Garbarek. Begge er litt fandenivoldske.
Godt gjenhør med Ephemera – terningkast 5/6
Her kommer en liten utfordring hvor dere må bevege dere et godt stykke unna deres egen sjanger. Kan dere nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, jazz, EDM, punk, electronica, country/americana eller klassisk/opera?
Emmerhoff & the Melancholy Babies (pleasure), Jaga Jazzist (pleasure) og Røyksopp (pleasure)
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jannicke: My chemical romance med «Welcome to the Black Parade» (blanding av guilty pleasure og pleasure). Aner ikke hva låten handler om, men det høres så sinnssykt deilig ut å bare brøle ut teksten og delje løs på trommer og gitarer.
Ingerlise: Status Quo med «In The Army Now». Så melodiøst, mektig og deilig, att!
Christine: Jeg liker «Wish you were here» med Rednex. Pleier å synge overstemmer til. (guilty pleasure).
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Det ser veldig fint ut å opptre på Trænafestivalen. Scenen som har overrasket oss mest er nok på Husnes. Der danset publikum line-dance under konserten.
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å holde konserter osv. Hvordan berører dette dere personlig, og hvilke andre måter (enn å holde konserter etc.) kan artister gjøre for å nå ut med musikken sin i disse dager?
Vi har prøvd å være kreative i måter å bruke digitale hjelpemidler på i denne perioden. Albumet gis ut digitalt, så den når vi ut til de fleste med. I tillegg gir vi ut en musikkvideo sammen med albumet. Musikkvideoen og låten gjenspeiler den uvirkelige situasjonen vi er i for tiden. Når det gjelder konserter avventer vi litt. Det er vanskelig å få øvd sammen, men vi finner nok en løsning etter hvert.
Hvilke planer har dere videre i 2020?
Vi vil promotere albumet og forhåpentlig vis få spilt live etter hvert, og så vil vi slippe et lite knippe til med låter på forsommeren, men det er egentlig en hemmelighet og skal være en overraskelse for fansen.