Det Oslo-baserte bandet Baklengs Salto spiller fengende og energisk synthpop med norske tekster.
Nå er de ute med låten «Jeg Vil Ha» som er denne «Ukens single» på NPS Music som er hentet fra deres debut-EP som slippes i april 2022.
I likhet med artister som The Midnight og The 1975 henter de inspirasjon fra 80-tallet, og leverer dansbar pop i en moderne og leken innpakning. Musikken er toppet med humoristiske og såre tekster om alt fra dystopiske samfunn til viktigheten av å danse og ha det gøy. Uansett hvilket forhold man har til 80-tallet og synthpop så er det ikke til å stikke under en stol at det er utrolig fengende og man får bare lyst til å røre på seg. Når bandet krydrer det med herlige norske tekster i tillegg – så blir man rett og slett solgt! Dette er deilig nostalgi og musikk som man blir glad av å høre på – ikke minst i den spesielle tiden vi fortsatt lever i. Bandet har tidligere sluppet den sjarmerende vitaminpillen, «Tennis» som havnet på P3s liste over de beste låtene akkurat nå i 2021, og som ble fulgt opp av den lekne og catchy låten «Peter Pan».
På den nye singelen prøver de å sette ord på den oppgitte følelsen av at man har mye å by på, men at den eller de man selv vil ha er ute etter så mye mer, ofte uten noe mer grunnlag enn «fordi». Som mannen bak teksten sier: «Din sjelevenn og drømmepartner finnes der ute, og både er og ser ganske annerledes ut enn det du «vil ha».
Å prøve å finne den rette man kan være lykkelige med, er kanskje livets vanskeligste oppgave. Urealistiske forventninger, krav og kriterier oppstår som oftest for begge parter og blir et problematikk – og mulighetene blir dermed blåst bort. Da er det greit å innse at man av og til kan være litt virkelighetsfjern. Noen ganger så er det greit å gå i seg selv og akseptere at man absolutt kan finne lykken i folk som ikke innfrir dine fantasifulle krav og forventninger.
Vi tok en prat med bandet om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Jeg Vil Ha». Kan dere fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt låten?
Tusen takk for det. Eirik, vokalisten vår, viste oss denne låten for første gang i mai 2020. Vi har alltid jobbet sånn at hvis man skal vise frem en låt så har man laget et ferdig arrangement for hele bandet. Det Eirik viste oss den vårdagen i 2020 er i stor grad det du hører på den ferdige innspillingen, bortsett fra tekst og melodi som Magnus kom med et par uker senere. Det har jo også blitt lagt på litt ekstra krydder her og der, men selve låten har gjennomgått svært få endringer.
«Jeg Vil Ha» ble spilt inn sommeren 2020 hos Schumann Lydbureau, samtidig som resten av EPen som vi slipper i april. Det var første gang vi var i studio som Baklengs Salto, så vi var veldig spente på hvordan resultatet kom til å bli. Det er én ting å spille låtene på et trangt øvingsrom, men noe helt annet å få det spilt tilbake ut av studiomonitorene. Takket være produsenten vår Jo Schumann ble det en god opplevelse – og et resultat vi er veldig stolte av.
Hva ønsker dere å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
«Jeg Vil Ha» handler om jakten på drømmepersonen og at vi noen ganger kan ha så høye krav og forventninger at vi ender opp med å ønske oss noe som ikke finnes i virkeligheten.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Det må nok være blandingen av 80-talls-inspirert synthpop og norske tekster. Det er en kontrast mellom de to tingene som vi liker godt. Det norske språket gjør på en måte synthpop-soundet litt mer jordnært. Eller kanskje det er synthpopen som får det norske språket til å høres kulere ut? Eller litt av begge.
Hvorfor og hvordan har 80-talls musikk inspirert dere til å skrive låter, og hvorfor falt valget på norske tekster?
Akkurat hvorfor vi valgte å la oss inspirere av 80-talls-musikk er vanskelig å si. Men det var i hvert fall en epoke og sjanger alle hadde sansen for. Dessuten var alle enige om at vi ønsket å spille musikk folk kunne danse til – noe med mye energi. Når det kommer til dansbar band-musikk er det vanskelig å ikke bli inspirert av 80-tallet.
Vi var også enige om at vi ønsket å lage musikk der tekstene spilte en viktig rolle. Da føltes det naturlig å velge det språket vi behersker best. I tillegg var det mange band som vi hørte på den gang (og fortsatt) som sang på norsk. No. 4, TØFL, Bendik, Gabrielle, osv.
Din sjelevenn og drømmepartner finnes der ute, og både er og ser ganske annerledes ut enn det du vil ha.
Hvem er Baklengs Salto og hvordan kom bandet til?
Bandet består av Eirik Bang (vokal), Jørgen Konradsen (gitar), Oskar Guthushagen (keys), Bror Fagerheim (bass) og Magnus Finnanger (trommer).
Flere av oss hadde spilt sammen i ulike band tidligere. Magnus, Eirik, Oskar og Bror gikk alle på musikklinjen på Manglerud videregående og kjente hverandre derfra. Første gang vi spilte sammen alle fem var da vi ble leid inn som revy-band til Nissen videregående skole i 2017. Oskar og Eirik hadde egentlig planer om å starte hvert sitt revy-band, men da de oppdaget at de hadde planer om å bruke mange av de samme låtene bestemte de seg for å heller slå seg sammen.
På dette tidspunktet bodde Oskar i kollektiv med Bror og Magnus, mens Eirik bodde i kollektiv med Jørgen, og det var disse to kollektivene som senere skulle ende opp som Baklengs Salto. For da spilleperioden på Nissen videregående skole var over, var vi alle enige om at dette revy-bandet fortjente å bli et ekte band.
Som de fleste band strevde vi lenge med å komme opp med et navn alle var fornøyd med. Så en kveld bestemte vi oss for at i kveld setter vi oss på en bar og drar ikke hjem før vi har spikret et navn. Det ble naturlig nok en sen kveld. Vi hadde lange lister med forslag, men å bli enige var vanskelig. Til slutt sa bassisten vår, Bror, at hvis vi kalte oss Baklengs Salto lovte han å lære seg å ta en baklengs salto til vår første konsert. Dermed var resten av oss overtalt. I ettertid viste det seg dog at Bror ikke hadde noen planer om å holde dette løftet, men da var det for sent å snu.
Hva føler dere er deres sterkeste side som band og er dere uredde typer?
Noe vi har fått høre etter å ha spilt live er at vi klarer å spille konserter som handler om mer enn bare musikk. Det er mye energi, mye humor og mye personlighet. Er det noe vi er opptatte av så er det å gi mye av oss selv, både i og mellom låtene. Vi vil vise publikum at vi har det gøy på scenen. Vi er jo bare fem gode venner som spiller musikk sammen – det er noe vi vil at skal skinne gjennom.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Da sceneteppet gikk opp på vår første konsert og vi ble møtt av et fullstappet lokale som jublet alt de kunne. Da de i tillegg brøt ut i allsang på første låt … da stod det fem rørte gutter oppe på scenen.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Band som The Midnight, The 1975 og The Strike har vært viktige inspirasjonskilder. Vintage synther, trommemaskiner og alle de gode tingene fra 80-tallet i en moderne innpakning, det er jo en del av sounden vi går for selv også. Samtidig hører vi mye på de som faktisk var der på 80-tallet: a-ha, LAVA, Prince, Whitney Houston osv.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Vi er jo ikke fremmed for musikken som kombinerer det moderne med mer retro elementer, så Hedda Mae er favoritt hos flere i bandet. Fengende, dansbart og nydelig produsert. Det samme gjelder Synne Vo og Zupermaria. Det Fieh driver med om dagen er jo bare helt tullete bra.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det er uten tvil vår første konsert, som vi hadde på SALT i november 2021. Selv om det var moro å gi ut låter, er det ingenting som kan måle seg med å spille dem for folk.
Det var også helt spesielt å gi ut debut-singelen vår, «Tennis». Etter å ha vært et band i over to år uten å gi noe som helst lyd fra oss, var det helt fantastisk å endelig kunne dele musikken vi hadde jobbet så mye med – og responsen var helt overveldende. Vi har ikke tall på hvor mange som delte låten det første døgnet, men det var helt hinsides mer enn vi hadde håpet på. Det toppet seg noen dager senere da låten havnet på P3s liste over de beste låtene akkurat nå. Det at bandet ble tatt imot på den måten betydde veldig mye.
Har dere sett en bra film (eller serie) i det siste som dere vil anbefale?
Jørgen anbefaler «Big Little Lies» (HBO). Den perfekte serien for deg som liker gode serier.
Oskar har sett filmen «Barn». Han sier han liker den fordi den tar opp viktig spørsmål rundt polarisering i norsk politikk, men vi tror det er fordi han liker Henriette Steenstrup.
Bror anbefaler «Afterlife». Liker det fordi man ler og gråter om hverandre. Magnus anbefaler
«Succession». Helt sykt spennende drama. Føles litt som å se på et brennende flykrasj jeg ikke klarer å snu meg vekk fra. Eirik anbefaler «Breeders». Den tar tak i følelsesregisteret og knyter dobbelknute.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på, og hvilken scene har overrasket dere mest?
«Når vi spiller på Wembley …» har blitt en slags intern vits i bandet. Gjerne etterfulgt av et eller annet om pyro, crowd surfing eller englevinger. Skjuler det seg et brennende håp bak disse vitsene? Uten vil.
Konserten på SALT er noe vi fortsatt ser tilbake på og tenker sånn «hva var det egentlig som skjedde der?». Vi hadde jo sett for oss at den første konserten skulle bli en spesiell opplevelse, men det overgikk alle forventninger. For det første kom det langt flere mennesker enn vi hadde turt å håpe på. Så da sceneteppet gikk opp (det er klart vi hadde sceneteppe) og vi ble møtt av et stappfullt lokale og en vegg av applaus, gikk vi alle fem i sjokk. Da publikum fulgte opp med allsang på første låt skal vi ikke nekte for at det rant et par tårer der oppe på scenen.
Vi spilte også på et arrangement for Fagskolen Kristiania like før jul. På grunn av restriksjoner ble det noe helt annet enn konserten på SALT. I salen var det elleve publikummere, som i utgangspunktet var der for å lære om bærekraft, og som aldri hadde hørt om oss før vi gikk opp på scenen. Vi var ganske spente på forhånd fordi det er jo noe helt annet enn å spille for et publikum som har kommet utelukkende for å høre deg spille musikken din – men dette ble også en veldig god konsertopplevelse! Vi koste oss masse på scenen, og det så ut til at de elleve menneskene i salen gjorde det samme. Det var en veldig betryggende opplevelse for oss å få vite at vi ikke er avhengig av en stor scene, neonlys og et utsolgt lokale for å spille en konsert som folk setter pris på.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Gabrielle! Fordi hun er Gabrielle.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2022?
Vi skal ikke legge skjul på at det har vært en krevende tid å skulle få et nytt band opp å gå. Det har blitt mange utsettelser. Øvelser, innspillinger, utgivelser, konserter – alt har i beste fall gått på halv hastighet. Blant annet brukte vi store deler av 2021 på å vente på at breddeidretten skulle starte opp igjen, slik at vi kunne spille inn musikkvideoen til debut-singelen vår «Tennis», som naturligvis krevde at vi hadde en tennishall til disposisjon. Men det å måtte utsette debuten har også vært en gylden mulighet til å kunne stille sterkere fra dag én. Det har gitt oss sjansen til å utforske hva vi ønsker at Baklengs Salto skal være, utvide repertoaret og rett og slett bli et bedre band.
I april slipper vi endelig vår første EP. Etter det er planen å reise rundt og få spilt musikken vår for så mange mennesker som mulig. Det kunne vi ikke gledet oss mer til!