Fredag 24. mars slapp Akuvi låten «Misforstått baddie», hentet fra hennes kommende EP, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
«Misforstått baddie» er en smooth men samtidig fierce hip hop ballade som handler om å føle seg malplassert og ensom i et samfunn som har en snever aksept for det og de som er annerledes.
Låten er skrevet av artisten selv og produsert av Overseas.
«Låten kommer kort tid etter min MGP-deltakelse og skildrer en kjent følelse av å bli satt i bås som en-dimensjonell «strong independent black woman» når virkeligheten er en helt annen, mer kompleks greie», sier Akuvi.
I et intervju med KK åpnet hun nylig opp om å være kvinne med sen diagnostisert ADHD, samt følgene av å være en people pleaser som skjuler kompleksiteten av hvordan det er å være som henne. Denne låten forteller sannheten om hva som skjuler seg bak imaget til en tøff «baddie» Dette er en ærlig r&b låt om å føle seg malplassert og satt i bås.
Akuvi er en norsk-ghanesisk independent r&b og afro-fusion artist og låtskriver. Hun er kjent fra blant annet Melodi Grand Prix, Beat for beat og som stemmen bak animasjonskarakterer som Dolores i Disney-filmen Encanto og rapperen Karma i Netflix-serien Karmas verden. Videre har hun spilt på scener som Oslo World, Mela og Oslo Afro Arts.
Ferskt om avvisning etter MGP-eliminasjon
Sangen er en ærlig bekjennelse, basert på sider i dagboken hennes. I kjent stil merger Akuvi det sårbare med noe fierce, i dette tilfellet møter en melankolsk tekst, en tung flow i en hiphop-ballade.
Ikke en strong independent black woman
«Den handler mye om det å føle seg misforstått. Jeg føler jeg har blitt tvunget av samfunnet til å være utelukkende en sterk og tøff dame. Jeg er ofte den eneste dama i en mannsdominert bransje, og gjerne den eneste mørkhudede», avslutter hun.
Vi tok en prat med henne om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med den låten, «Misforstått baddie». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og lydbilde i den?
Tusen takk! Dette er en hiphop/ r&b ballade som er chill og litt trist. Samtidig har den noen elementer, spesielt i flowen min, som grenser til rap noen steder. Låten ble til, delvis som en freestyle. Jeg hadde i utgangspunktet skrevet omtrent halvparten av teksten i dagboken min en kveld. Låten ble til i studio til produsent Overseas et halvt år senere ved en tilfeldighet. En kompis som også er artist, Loding, inviterte meg til session i studio med en produsent han hadde skrytt mye av. Planen var å lage en feature. Så spilte Emre (Overseas) av noen beats, og da beaten til «Misforstått baddie» kom på så fikk jeg en sterk følelse av at teksten jeg hadde liggende inne i notater kunne passe til denne. Så spurte jeg rett og slett om jeg kunne prøve en ting. Så gulpet jeg ut hele første og andre vers med en improvisert melodi. Loding og Overeas ble litt målløse. Så ble det ikke en feature likevel, for dette kom rett fra sjelen, haha! Så tok vi en session til for å rydde opp og legge siste verset. Låten ble til slutt mastret av Rumblin.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Det er alltid litt vanskelig synes jeg, når man får spørsmål om å forklare kunsten sin. Jeg sier på en måte det jeg mener, i selve teksten – men jeg skal gi det et forsøk, hehe. Låten er en ærlig skildring av hva som foregår bak masken til en «baddie» som egentlig er mer kompleks og sårbar enn det hun føler hun får lov til å være. En baddie er egentlig et positivt ladet begrep, men det er også ganske en-dimensjonelt. Så jeg synger ærlig om opplevelsen av det å få aksept og kjærlighet, men basert på en forenklet idé om hvem du er og hva du representerer.
Føler du deg misforstått av andre, i så fall hvorfor og hva føler du kan gjøres for at man ikke skal gå rundt å føle seg slik?
Jeg føler meg misforstått i en verden der det å være «kvotert» inn i diverse sammenhenger leder til en slags tvangstanke om at man ikke skal være «vanskelig» når man attpåtil er unntaket. Det å ta et oppgjør med den forenklede versjonen av meg, som jeg føler har fått aksept innebærer å skrive ærlige låter som dette. Ubehagelig som faen, men heldigvis kan jeg skylde på at kunsten skal være ufiltrert og partisk, haha.
Hvis vi sier avvisning, hva tenker du da? Hvor sårt er ikke det, og tenker du at det kan være en typisk «jentegreie» fordi jenter er jo så «følsomme» og sårbare, eller vil du gå lenger enn det Akuvi – hva tenker du?
Jeg tror den forutinntatte ideen folk flest har, er at jenter med mørk hudfarge, i et hvitt samfunn anses som ikke like følsomme og sårbare som andre jenter. Det er sikkert ganske kontroversielt av meg å si, men dette er det rasisme på et strukturelt plan handler om. Det vi ikke nødvendigvis ser (eller vil innrømme) men som vi antar om andre. Jeg skulle gjerne blitt sett på som sår, mer enn sint. Den stereotypiske «angry black woman» er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, men føler at jeg blir oppfattet som når jeg åpner opp eller setter grenser. Det er litt av problemet, og at det er nettopp avvisningen av sårbarheten, dybden og kompleksiteten som gjør det vondt. For alt er greit så lenge jeg passer inn i rollen som tøff, kul, morsom, sterk, med masse attitude og godt humør.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
At jeg blander lystige lydbilder med dyster tekst, og at jeg merger afro-fusion med r&b og hiphop.
Ikke la dem se det. Ikke la dem se deg. En byrde å få deg til å forstå, lar heller være
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Musikk er min første kjærlighet og har alltid vært viktig for meg. Jeg kommer fra en musikalsk familie der pappa er vokalist og perkusjonist (spilte i et stort afrobeat band i Ghana på 70-tallet) og storesøster er artist og musikalstjerne – men det tok meg lang tid å komme til et punkt der jeg kunne innrømme at jeg ville satse. Jeg satset da jeg flyttet til Sør-Afrika i forbindelse med studier, rundt 2018. jeg bestemte meg for å gi det en sjanse. Heldigvis var Sør-Afrika et veldig imøtekommende og inspirerende sted som tok min debut godt imot og bekreftet at visjonen jeg hadde for en karriere innenfor musikk kanskje ikke var så galt som jeg hadde trodd, allikevel. Låtskrivingen og sangen går hånd i hånd for meg.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en dame full av motsetninger. Elsker å reise og å oppleve nye ting, men er også forelsket i hverdagen og rutinene mine. Jeg oppfattes som ekstrovert, men jeg trives best i mitt eget selskap eller med noen få utnevnte. Lat, men også treningsfreak. Du finner meg ofte i drømmeland (dagdrømmer, skriver dagbok, planlegger ferier og prosjekter), på kino for å se en skrekkfilm, eller på trening, om jeg ikke opptrer eller er i studio. Jeg driver også med dubbing, en barndomsdrøm som kom i oppfyllelse i 2020 da jeg landet min første rolle innen animasjon. Nå har jeg hovedrollen i et par serier, noe som er helt surrealistisk men fantastisk gøy. Jeg har stort sett landet syngende rappende karakterer, så det er alltid gøy. For eksempel Karma i «Karmas world» fra sesong 2 og ut, samt Dolores i «Encanto», som vant Oscar for musikken i filmen.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Det er gøy, fordi det er et lite land og en liten bransje. Det skal på en måte ikke så mye til for å komme i gang, rent praktisk. Mange kjente og ukjente thriver med slipp, promo og fremførelse av egen musikk – blant annet fordi vi har mange tilskuddsordninger og muligheter. Men den tøffe reisen handler i stor grad om å bekjempe de mentale blokadene mange nordmenn har, ofte omtalt som janteloven. Jeg kjente det veldig på kroppen i tenårene, og var livredd for å prøve å realisere min største drøm, fordi det innebar å tro at man «er noe». Nå har jeg kommet et godt stykke videre, men det tviler jeg på at jeg hadde klart om jeg hadde begynt reisen min her – hvis jeg skal være helt ærlig. Nå som jeg er innafor, så opplever jeg at bransjen er fylt med dyktige og kreative sjeler. Masse energi, talent og visjon.
Med det sagt så er en av tingene jeg savner mest med musikkbransjen i Sør-Afrika, hvor jeg begynte min karriere, det som bare gjøres «for gøy» og for vibes, som en del av kulturen. Jamming, showcaser, prosjekter, som ikke er så formelle. Min største utfordring per nå er nok at jeg holder på selv, uten noe fastsatt team, management eller label. Jeg er mest interessert i musikken, men må naturligvis tenke mye på business-aspektet av bransjen for å få progresjon i karrieren min. I tillegg driver jeg med en type musikk som kan anses som nisje, da det ikke er maintream pop i Norge. Afrobeats er svært internasjonalt, men det er begrenset hvor langt man kommer med det i Norge. Jeg er derfor i en prosess med å etablere meg i Vest-Afrika også. «Misforstått baddie» er dog et unntak, da den er skrevet på norsk, for nordmenn, om vårt lille land.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side er nok mine egenskaper live (konsert), samt låtskriver-delen av det hele. Jeg er vel i bunn og grunn en historieforteller med et uttrykk som skiller seg noe ut fra normen i Norge. Jeg har lest dagbok på scenen og inspirert publikum til å gå fra tårer til twerk på under to minutter, haha. Jeg er langt fra uredd, men lever etter en livsfilosofi der frykt ikke betyr at man skal backe ut. Jeg gjør mye jeg synes er skummelt på pur f…, for å skyve grensen til komfortsonen noen hakk bort, hele tiden. Det er nok en del som anser meg som uredd, fordi de ser at jeg møter opp – på scenen, i sosiale medier, på tv, med ærlige tekster, med meg selv. Men sannheten er at jeg er veldig redd, hele tiden. Jeg gråt den natten «Misforstått baddie» skulle ut, fordi jeg følte meg så naken og eksponert, gruet meg til at folk kanskje skulle føle seg angrepet av min smerte. Uansett så har jeg har lært å akseptere frykt som en del av prosessen, og man må faktisk så noe for at det skal gro.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Viser til svaret mitt over. Jeg får ofte tilbakemeldinger på at folk har blitt tatt med på en emosjonell berg- og dalbane etter konsertene mine. I det ene øyeblikket synger vi om ekser vi savner, i det neste er vi dypt inn i rytmisk afrobeats der vi omfavner og «danser i regnet», og så er det en låt om å møte den indre kritikeren osv. Jeg har skjønt at ikke bare min, men all kunst, har potensiale til å beskrive og berøre det mest sårbare i oss alle, ved at kunstneren selv blottlegger det hen kanskje tror er en unik opplevelse for dem selv, men som det viser seg at egentlig bare er en menneskelig opplevelse. Vi alle er bare mennesker og vi alle trenger kunst for å forstå oss selv.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
I min verden så er jeg en strebende usignert artist som de fleste ikke kjenner til. Jeg befinner meg i Ghana akkurat nå, og jeg har hatt noen opplevelser de siste dagene som har sjokkert meg litt. På flyplassen i Amsterdam ble jeg stoppet av en engelskmann som kjente meg igjen og som var fan av musikken min, og på kafeen her i Accra i går møtte jeg to norske jenter som kjente meg igjen fra MGP og TikTok. Helt vilt!
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Afrobeat, gospel, r&b og soul. Det er mitt kompass, og det som fører meg hjem, alltid.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Makosir, Eben jr., Dody Obams, Loding og Royane. De overnevnte. Fordi de er banebrytende, originale artister med særpreg, sjel og presence.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Ja, jeg elsker sushi.
Hva mener du er det riktige pålegget på en sandwich?
Det må være tunfisk.
Hva er den beste litterære eller filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?
«Avatar 2» var helt vill! Visuelt og ikke minst historiemessig. Om du vil imponeres av skrekk med en drama-vri, bør du sjekke ut seriene til Mike Flanagan, og da spesielt «Haunting of hill house», «Haunting of bly mannor» og «Midnight mass».
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Afro Nation er drømmen! Blitt overrasket over MGP-scenen fordi de største Eurovision fansene er helt ville – og dypt interessert i nasjonale delfinaler osv. Veldig overraskende og gøy, med alt fra reaksjonsvideoer på YouTube, til re-makes av min opptreden med antrekk og det hele. Veldig søtt.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Amanda Delara.
Hvilke andre spennende musikalske planer har du i 2023?
EP in the making.