I løpet av de siste årene har du kanskje bevisst eller ubevisst hørt musikken til Endre Nordvik, med sanger som «I´m in Love with you», «Someone Else» og «I Believe».
Låtene hans har over 40 millioner avspillinger på digitale streaming-plattformer og har nådd både gull- og platinatrofeer her i Norge. Det er tre år siden han ga ut EPen «Travels», og nå er han endelig ute med ny musikk!
Nylig slapp singer/songwriter Endre Nordvik sitt andre album, «She» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Platen inneholder syv spor med sanger om håp, anger, hemmeligheter og om å savne noen. Hver sang er dedikert til «kvinnen» og nettopp derfor fikk albumet tittel «She». Musikksjangeren er en kombinasjon av pop/rock med ambiente gitarer og med elementer fra country.
NPS-redaksjonen: «She» er en nydelig og variert plate med flotte tekster og melodier. Endre har en sterk, sjelfull og glødende stemme (og falsett) med en nerve som treffer og tilfører låtene det lille ekstra. Med seg på albumet har han et knippe dyktige musikere som rammer inn låtene og skaper en flott musikalsk stemning på albumet med en god dose varme, harmoni, krydder og ikke minst nydelig samspill. Sistesporet på albumet, «Finalizer» dedikeres derfor spesielt til musikerne hvor Endre lar de få skinne litt ekstra på dette mektige og drømmende instrumentalsporet. Foruten denne vil vi trekke frem tre låter fra albumet som, «Runaway» som er en sterk og sår låt som treffer og hvor vokalen til Endre virkelig kommer til sin rett – en helt fenomenal låt! Den neste er «Sorry I Made You Love Me» – en gripende og vakker låt som berører og til sist «Wasting Time» som er en skjør, stemningsfull og varm låt som gir hint av håp. Endre Nordvik brer om seg med masse varme og kjærlighet på dette gledelige albumet!
Vi tok en prat med Endre om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «She». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk! Prosessen rundt dette albumet har vært lang, og har blitt til litt og litt. Det startet egentlig som en forlengelse av min forrige EP «Travels» som kom ut i 2020. Vi hadde en del materiale til overs fra den som var for bra til å kastes, så begynte jeg å skrive nye låter som også kunne passe inn på «She». Det ballet på seg med flere aktuelle låter til å bruke på albumet, og det ble vanskeligere å velge ut hvilke vi skulle gå videre med for å lage platen, men vi kom til slutt fram til de syv sporene som er på albumet og følte de hadde en fin rød tråd i tillegg til at hver enkelt låt står seg godt alene. Det var viktig for meg. Innspillingene har som regel skjedd på ettermiddagstid, noen timer om gangen. Vi har brukt Tune Park Studio i Bergen til å spille inn det meste av instrumentene på albumet, delvis live og delvis ad ons med gitarer og synther. Mesteparten av vokalen har vi spilt inn hjemme under trappen til min produsent Bjørn Bunes som har et lite hjemmestudio. Det må sies at det aldri hadde blitt noe album uten mine eminente produsenter Bjørn Bunes og Bjørn Sæther, de to Bjørnene som har stått på til siste slutt. Mine fantastiske musikere fortjener også en stor takk: Tommy Kristiansen (gitarer), Anders Bitustøyl (bass), Bendik Brænne (blås), Bjørn Sæther (Trommer, prod, Bjørn Bunes (keys, gitar, prod, kor, mix).
Hva handler dette albumet om, og hva ønsker du å formidle gjennom det?
«She» har syv spor, med syv forskjellige historier. Historier om hun du aldri fikk, hun som du skuffet, hun som du deler en stor hemmelighet med, hun som plutselig dukker opp i tankene dine, hun som ikke har det godt der hun er, hun som du sier farvel til en siste gang, og hun som alltid er der. Noen låter er skrevet ut i fra egne erfaringer, men noen er skrevet til andre. Den røde tråden er her er at alle låtene handler om: kvinnen.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Lydbildet på albumet ble til underveis, det var ikke en klar ide fra starten av hvordan det skulle høres ut, men «Secret» (single nr. 1 fra albumet) var den første låten som ble «ferdig» og formet lyden på resten av låtene som kom etterpå. Jeg er veldig fornøyd med hvordan lydbildet ble, og det er noe av det morsomste med å lage musikk. Plutselig bare stemmer det, og det er et kjempekick når ting faller på plass. Albumet er innenfor pop-sjangeren, men det er også en del instrumenter som man forbinder med country som for eksempel pedalsteel og fiolin.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Man får jo et spesielt forhold til alle låtene når man skriver de selv, og kanskje også skriver de ut i fra egne opplevelser og erfaringer. Men den låten som jeg er mest fornøyd med er «See me out» som er en liveinnspilling som ble laget ganske sent i prosessen, og som ble skrevet og spilt inn i studio samme dag. Den er veldig enkel, men den måtte bli med på albumet.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det er et vanskelig spørsmål, men jeg tror at det uperfekte ofte kan være det perfekte. Som for eksempel et vokal-take som ikke er perfekt sunget, men som har sjel og følelse. Dette har vi prøvd å få inn i lydbildet og ofte brukt de takene med mest sjel i.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet mot slutten av tenårene, som trubadur på forskjellige puber rundt om i Bergen. Videre deltok jeg i Melodi Grand prix da jeg var 17 år, og var med i flere TV og musikkproduksjoner for Disney Scandinavia samme året. Jeg fikk stå på mange små og store scener før jeg fylte 20 år, og flere skulle det bli etter tenårene. Jeg brukte mesteparten av det jeg tjente på musikk, til å spille inn låter og demoer i studio. Der møtte jeg Kurt Nilsen for første gang. Vi ble gode venner og skrivepartnere umiddelbart. Det utviklet seg videre, og jeg var med som førstereisgutt i bandet til Kurt da jeg var 22 år. Det ble fem turneér og ca. 120 konserter. Det var stort. I 2018 ga jeg ut mitt debutalbum «Surburb Hero» som i dag er strømmet godt over 30 millioner ganger på Spotify.
I 2020 ga jeg ut EPen «Travels» som også ble godt mottatt og der musikken blant annet ble brukt i tv-serien «Rådebank» på NRK. Jeg deltok i NRK-programmet «De Neste» i 2021. Jeg ga nylig ut mitt andre soloalbum, «She». I tillegg til alt dette har jeg vært med i flere band og prosjekter og holdt det gående, så det er ikke alltid det har vært tid til egen musikk. Jeg blir fort revet med siden musikk er det artigste jeg vet.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som en helt normal fyr med to forskjellige liv. Til daglig jobber jeg som tømrer, og i helgene spiller jeg musikk. Litt Hannah Montana-aktig. En kombinasjon som jeg har drevet med i mange år nå. Jeg er sosial og har mange venner i musikken, og jeg lider også av alvorlig FOMO så jeg liker å være der det skjer – hele tiden.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg har alltid hatt tro på å bygge opp en karriere over tid, i tillegg til å lage musikk man kan stå for i fremtiden. Nå har jeg en katalog som jeg er fornøyd og stolt over og som jeg har brukt lang tid på å skape. Det er veldig vanskelig å komme gjennom nåløyet i musikkverdenen når det er så mye musikk som blir laget og gitt ut, og det er lett for å gi opp tror jeg. Men jeg blir heldigvis drevet av å skape musikk, og være fornøyd med produktet uansett om det blir en hit eller ikke. Man vil jo selvfølgelig havne på lister og på radio, og man blir ofte skuffet hvis det ikke skjer når man har jobbet lenge med produktet. Men jeg føler meg heldig som kan drive med dette, i perioder fulltid, og at folk faktisk legger merke til musikken min. Selv om jeg ikke er så glad i å få komplimenter er det alltid hyggelig når folk har brukt musikken min til å lydsette viktige øyeblikk i livet som for eksempel bryllup. Det er stort.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og musiker og er du en uredd type?
Min sterkeste side som artist og musiker er nok at jeg er allsidig. Jeg har vært med i mange forskjellige prosjekter, og erfaring gjør at jeg kan finne min rolle innenfor mange sjangre. Jeg kan ingen musikkteori så da må man kompensere med et godt øre. Jeg er uredd, og liker å bli utfordret både i studio og live.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg ble for ikke så lenge siden voksen (30 år) og arrangerte bursdagskonsert på Ole Bull Scene i Bergen. Det var fullt hus, og en meget minnerik kveld med over 400 publikummere. I tillegg så var dette min første konsert hvor jeg hadde gitt ut nok egne låter til å holde en konsert på halvannen time.
Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg husker godt en gang da jeg var 22 år, og var førstereisgutt på turné i bandet til Kurt Nilsen i Ålesund. På Colorline Stadion med over 12 000 mennesker som sang med i kor, det var et skikkelig kick som jeg aldri glemmer.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Jeg setter av og til stor pris på å høre gamle innspillinger når det går litt trått, og kan høre at jeg har utviklet meg til det bedre, det er inspirerende. Så setter jeg pris på å bli utfordret av andre musikerkolleger som har en annen tankegang og fremgangsmåte både i studio og på øving, og selvfølgelig min største inspirasjonskilde, Bruce Springsteen (ikke norsk, men en Norgesvenn, hehe).
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg henter som regel inspirasjon fra det triste. Jeg blir ikke nødvendigvis glad av at ting er trist, men jeg synes det er lettere å skrive om noe trist enn noe bra. Så er det inspirerende å sette ord på en spesifikk følelse som folk kan kjenne seg igjen i, gjerne innpakket i metaforer. Som hjertesorg, savn, noen som har mistet noen, eller skjør kjærlighet. Frank Hammersland var og er en stor inspirasjon. En veldig bra låtskriver og sanger, som døde så alt for tidlig nå i vinter. Et av mine første musikalske minner er av en Pogo Pops CD som jeg fant i kjelleren etter at mine eldre brødre hadde flyttet ut. Jeg har hørt på Pogo og alle de andre bandene som Frank var med i siden da. Han er en av mine største helter fra barndommen, og grunnen til at jeg fikk ring i begge ørene.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Det må bli pizza, og raspeball-torsdag hos mor. Nammenam.
Hva er den beste litterære og filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Jeg så nettopp «Con air» på nytt, en film fra 1997 med Nicholas Cage i hovedrollen. En klassefilm som alle burde se. Ellers leser jeg kun bøker på ferie (har lovet meg selv å bli bedre på det).
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Det må jo være i Bergens storstue, Grieghallen. Et soloshow der i fremtiden hadde vært fantastisk.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Jeg tror det hadde vært veldig kult å jobbe sammen med Dagny. Jeg elsker den popmusikken hun lager med gode tekster og catchy hook. Selv om vi lager forskjellig musikk, så tror jeg at det kunne blitt veldig kult, men det er i utgangspunktet et umulig spørsmål når det er så mange jeg kunne tenkt meg å jobbe med.
Hvilke andre spennende musikalske planer har du i 2023?
I 2023 skal jeg skrive ny musikk, og jeg har planer om å endre litt musikalsk retning. Jeg har alltid elsket country og americana, så på neste album skal jeg ikke finne opp kruttet på nytt, men heller finne inspirasjon i det gamle. Det blir litt spilling i sommer, så er november og desember ganske fullbooket allerede. Men nå skal jeg først nyte at «She» er ute og håper folk finner glede i den.
